Riksrevisor etterlyser bedre gjennomføring av studiene

Riksrevisjonen gir karakteren «ikke tilfredsstillende» til arbeidet med kvalitetsutvikling i studieprogrammene i høyere utdanning. Det er ikke godt nok at en stor andel av studentene fortsatt ikke gjennomfører på normert tid, mener revisjonen.

Etter Riksrevisjonens mening er det avgjørende at de høyere utdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på sammenhengen mellom gjennomføring av studiene og kvalitet i studieprogrammene, mener riksrevisor Knut Eirik Schjøtt-Pedersen. 

Han ber statsråden sørge for at universiteter og høgskoler prioriterer kvalitetsutvikling i større grad. 

— Det har vært en positiv utvikling, men ikke tilfredsstillende i forhold til Stortingets mål om å få opp gjennomføringsgraden, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

— Mange sier at Riksrevisjonen alltid kritiserer, men når vi tar tak i ting er det fordi vi ser at det er risiko på det her området, som har stor betydning både for samfunnet og for den enkeltes personlige utvikling og karriere, påpeker han.

Må sørge for bedre gjennomføring

Tallene viser at selv om det har vært en betydelig økning i andel som fullfører på normert tid, både på bachelor- og masternivå, er det fortsatt 44 prosent som bruker lenger tid.

Siden 2013 har andel som gjennomfører på normert tid på bachelor gått opp fra 42 prosent til 56, mens andelen har gått opp fra 43 til 56 prosent på master.

Det finnes ikke konkrete nasjonale mål for hva gjennomføringsgraden bør være, men Riksrevisjonen viser blant annet til Stortingets kontroll- og  konstitusjonskomité, som har påpekt at det ligger store gevinster i å øke andelen som fullfører på normert tid. 

Etter Riksrevisjonens undersøkelse av studentgjennomføring i 2014-15 uttalte komiteen at svak gjennomføring er uheldig og fører til et stort ressurstap for samfunnet, utdanningsinstitusjonene og hver enkelt student. 

Samtidig trakk komiteen fram at det er et gode at studier kan kombineres med ulike livssituasjoner.

— Vår tilråding er at Kunnskapsdepartementet bør følge opp at institusjonene stimulerer til og legger til rette for kvalitetsutvikling i studieprogrammene. Videre at departementet vurderer virkemidler for at flere skal fullføre på normert tid, samtidig som man tar høyde for at det skal være mulig å studere i flere livsfaser, sier Schjøtt-Pedersen.

Har sammenheng med kvalitet

Han understreker at kvalitet i studieprogrammene ikke er det eneste som påvirker gjennomføringsgraden, i tillegg blant annet økonomi, livsfase og helse.

— Men vi ser en klar sammenheng mellom studiegjennomføring og kvalitet i studieprogrammene, og etter Riksrevisjonens mening er det avgjørende at institusjonene er oppmerksomme på denne sammenhengen, sier han.

Han understreker videre at kvalitet i studieprogrammene må være i utvikling. 

— Her ser vi at det ikke legges nok til rette for at underviserne skal jobbe med kvalitetsutvikling, selv om det er store variasjoner i hvordan man prioriterer kvalitetsarbeidet, sier han.

— Spørsmålet er om man klarer å skjerme ressurser til utviklingsarbeid, eller om ressursene blir spist opp fordi det er andre ting som haster mer. Ledelsen ved universiteter og høgskoler må bidra til en faktisk prioritering av dette arbeidet, sier Schjøtt-Pedersen.

studenter

Over 44.000 studenter uten et eneste studiepoeng

Stor variasjon mellom programmene

Riksrevisjonen har blant annet sett på i hvilken grad det er studentaktive læringsformer i studieprogrammene. 

Ved hjelp av data fra Studiebarometeret har de funnet at det er stor spredning i bruk av slike læringsformer innen informasjons- og datateknologi, mens det er relativt mindre spredning når det gjelder juridiske fag. 

Også innen økonomi og administrasjon er det stor variasjon mellom studieprogrammene på om de tar i bruk studentaktive læringsformer, mens det er mindre forskjeller på studieprogrammer for eksempel innen samfunnsfag.

— Forskjellene innenfor samme utdanningstype tyder på at variasjonen i begrenset grad kan forklares med at studentaktive undervisningsformer er mindre relevante for noen fagområde. Dette tyder på at noen studieprogrammer legger bedre til rette for studentaktiv undervisning. Også bruken av digitale verktøy varierer mellom studieprogram innenfor samme fagområde, heter det i rapporten.

gjennomføring og frafall

Flere gjennomfører studier på normert tid. Student­leder jubler likevel ikke

Opplever for mye rapportering

En annen anbefaling er at Kunnskapsdepartementet bør vurdere om endringer i regelverk, tilsyn og veiledning kan bidra til at kvalitetssystemene til institusjonene blir innrettet på en formålstjenlig måte.

I tillegg anbefaler Riksrevisjonen at Kunnskapsdepartementet legger bedre til rette for at gode erfaringer og resultater fra utviklingsprosjekter kan deles på en bedre måte.

Av undersøkelsen går det fram at mange ansatte opplever at kvalitetssystemene i praksis ikke er så nyttige når det gjelder å videreutvikle studieprogrammene. Det er mye rapportering og det tar tid å skrive kvalitetsrapportene.

— De ansatte opplever at rutinene ikke bidrar til videreutvikling av studieprogrammene. Det kommer blant annet av at de rapporteringsmalene er for rigide. Mange opplever rapportskrivingen som et pliktløp, går det fram av rapporten.

utdanningskvalitet

Fire universiteter får godkjent på kvalitet

Et av problemene, ifølge undersøkelsen, er at tilbakemeldinger fra studenter gjennom spørreundersøkelser blir gjennomført rutinemessig selv når informasjonen som innhentes erfaringsmessig ikke er nyttig, og det er uklart hvem som bruker informasjonen. Dessuten viser undersøkelsen at ildsjeler er viktige for å få til utviklingsarbeid.

Borten Moe: Lover å følge opp

Riksrevisjonens undersøkelse er nå oversendt Stortinget, sammen med kommentarene til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Borten Moe lover å følge opp undersøkelsen på flere måter. Blant annet vil han vurdere å nedskalere eller utfase søknadsbaserte ordninger i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å frigi ressurser til universitetene og høgskolene, slik at de selv kan ta ansvar for studiekvalitet og gjennomstrømming. Dette vil han komme tilbake til i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. 

Videre lover han å følge opp institusjonenes arbeid med studiekvalitet og gjennomstrømming i styringsdialogen som Kunnskapsdepartementet har med hvert enkelt universitet og høgskole.