Rektor Gunnar Bovim ønsker færre administrative årsverk ved <span class="caps">NTNU</span>. Her holder han innledning til Produktivitetskommisjonen da de la fram sin gjennomgang av høyere utdanning. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Rektor Gunnar Bovim ønsker færre administrative årsverk ved NTNU. Her holder han innledning til Produktivitetskommisjonen da de la fram sin gjennomgang av høyere utdanning. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

NTNU-rektor foreslår kutt på 110 millioner

NTNUs rektor Gunnar Bovim benytter anledningen ved storfusjonen til å kutte administrative årsverk, både sentralt og ved fakultetene. Og han varsler at dette er bare begynnelsen.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU-rektor Gunnar Bovim benytter anledningen ved implementering av fusjonen med høgskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund til å kutte i administrative årsverk.

Ifølge sakspapirene til NTNUs styremøte, som holdes torsdag denne uka, foreslår han et effektiviseringskutt på 80 millioner kroner i løpet 2017 og  30 millioner i 2018. Neste år skal 35 millioner tas på fakultetene og 45 millioner fra sentraladministrasjonen og IT

Mest på helse

Det er forskjell på i hvilken grad fakultetene berøres av fusjon og hvor stor veksten i administrative ressurser blir. Ifølge styrepapirene er beløpene fastsatt skjønnsmessig.

Og det betyr bl.a. at de tre fakultetene som må kutte mest i kroner og øre er Fakultet for medisin og helsevitenskap (11,06 mill), Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (7,61 mill) og Fakultet for ingeniørvitenskap (5,38 mill).

Selv om dette er krevende, opplever vi at dette er noe organisasjonen
ønsker.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Styret ved landets største universitet har tidligere vedtatt at de administrative utgiftene skal ned med fem prosent på kort sikt og ytterligere fem prosent over tre år. Til sammen utgjør innsparingene 110 millioner kroner.

Ikke varige kutt

I styrepapirene peker rektor Bovim på at effektiviseringskuttene som ble gjort i inneværende år ikke er varige kutt og må derfor også regnes med. De ulike enhetene har tatt kuttene ved midlertidige tiltak. Samlet fra 2015-2018 blir derfor beløpet som skal kuttes 160 millioner kroner.

«Fusjonen har gitt oss en anledning og ekstra moment til å gjøre omfattende grep, og styret vedtok i februar 2016 at ‘de organisatoriske endringene skal føre til en innsparing i administrativ kapasitet på 5 prosent på kort sikt og ytterligere 5 prosent i løpet av 3 år gjennom effektivisering av administrative prosesser og rutiner’. Grovt regnet med utgangspunkt i dagens lønnskostnader for administrativ virksomhet er effektiviseringskravet beregnet til 110 millioner kroner», skriver han til styret.

Administrasjonen minker ikke

Ifølge Universitetsavisa, som siterer intranettet «Innsida» på NTNU, er årsakene til at ledelsen ønsker å ta en større andel av innsparingene i 2017, dette:

  • Antallet administrative årsverk har så langt ikke blitt færre.
  • Utviklinga i norsk økonomi kan føre til mindre bevilgninger over statsbudsjettet.
  • Det er hensiktsmessig å gjøre dette samtidig med organisasjonsendringene i kjølvannet av fusjonen.

Rektor Bovim skriver i sakspapirene til styret at NTNU har valgt å rette fokus mot mulige forenklinger, standardisering og effektivisering i den administrative virksomheten på alle nivå. 

Ønske fra organisasjonen

«Dette innebærer at vi må etablere et administrativt støtteapparat med et varig redusert kostnadsnivå, dvs løse oppgavene på nye måter med mindre ressurser eller fjerne oppgaver. Målet er at dette ikke skal medføre redusert kvalitet eller gå ut over primærvirksomheten», skriver han og fortsetter: 

«Selv om dette er krevende, opplever vi at dette er noe organisasjonen ønsker».

Bovim understreker i styrenotatet at selv om det gjøres en større jobb med effektivisering og omstilling nå i 2017 og 2018 regner han med at det vil måtte fortsette også i 2018.

Bovim skriver også at alle tiltakens skal skje innenfor omstillingsavtalen, denne avtalen gjelder til 1.august 2017 og  sikrer de ansatte mot oppsigelser og krav om geografisk flytting.

HiOA med effektiviserer også

Det er ikke bare landets største universitet som legger opp til effektivisering og kutt i administrative stillinger. Også landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akersus, har satt i gang en større prosess med en gjennomgang av de administrative nivået i organisasjonen, under prosjektet Framtidens administrasjon. Utgangspunktet er at de ikke har klart å utnytte synergiene som skulle ligge i en fusjon. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i 2011. 

Den såkalte Rambøll-rapporten fra konsulentselskapet Rambøll viser at HiOA har en stor administrasjon i forhold til andre utdanningsinstitusjoner.

I 2015 hadde for eksempel Universitetet i Agder 27,8 studenter per administrativt ansatt, mens NTNU lå på 23,3. Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå en del av NTNU) hadde 32,6 studenter per administrativ.

Analysen viser også at HiOA har stor andel administrativt ansatte i forhold til faglige. På høgskolen er det 1,74 faglige årsverk per administrative, mens for eksempel NTNU har 2,63 faglige per administrative og Universitetet i Agder 2,13.

De to viktigste tiltakene som foreslås i Rambøllrapporten er stillingsstopp og stopp i alle nye prosjekter. Effektivisering, digitalisering og gjennomgående mer sentralisert styring av virksomheten er andre tiltak . 

Les også: Fusjon uten synergieffekt kan gi stopp i ansettelser og prosjekter