Studenter og faddere under åpningssermoniet av studiestart på St. Hanshaguen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studenter og faddere under åpningssermoniet av studiestart på St. Hanshaguen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Arbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tidvis lave faglige ambisjoner og stor variasjon i studiekvaliteten ved norske universiteter og høgskoler er uholdbart, mener kompetansedirektør i NHO, Are Turmo, som mener næringslivet kan hjelpe.

Publisert   Sist oppdatert

Det norske høyere utdanningssystemet utdanner flere enn noen gang tidligere. NHOs medlemsbedrifter er avhengig av at kompetansen som utdannes, er av høy kvalitet. Arbeidsmarkedet er i stor endring, og det er viktig at universitetene og høyskolene evner å tilpasse seg de omstillingene vi ser i enkelte bransjer, slik at vi kan benytte oss av høyt utdannet arbeidskraft på best mulig måte.

Vi mener at resultatene fra studiebarometeret indikerer tidvis for lave faglige ambisjoner og stor variasjon i studiekvaliteten ved norske universiteter og høyskoler. Det er sløsing med ressurser hvis vi ikke utnytter det fulle potensialet til studentene. Konkurransen om de kloke hodene blir større, og mange ser til utdanningsinstitusjoner i utlandet fordi de mener kvaliteten er bedre der. Dette må ikke bortforklares av norske UH-institusjoner, men brukes som en motivasjon for å bli enda bedre. Arbeidslivsrelevans er et tema som vi mener bør være gjennomgående i alle ledd for å heve kvaliteten i høyere utdanning.

Arbeidslivsrelevans i utviklingsavtalene. Samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet er ikke sjelden basert på ildsjelbasert virksomhet. Det er viktig å sette dette mer i system gjennom en målbar komponent i de nylig foreslåtte utviklingsavtalene. NHO mener det er positivt at Kunnskapsdepartementet nå har initiert en pilot hvor man prøver ut utviklingsavtaler mellom departementet og noen institusjoner i 2016.

Samarbeidsavtaler med arbeids- og næringsliv. Det er viktig å satse på ordninger som fremmer utdannings- og forskningssamarbeid mellom næringslivet og lærestedene både på institusjons- og studieprogramnivå. Kompetanse er ikke noe man bare erverver seg ved læresteder. Det er arbeidslivet som er Norges største læringsarena. Og bedriftene utgjør også landets største FoU-sektor. Økt mobilitet mellom akademia og næringslivet vil være til gjensidig nytte for begge parter og bidra til at vi kunne få mer ut av landets samlede forsknings- og innovasjonstalent. Således bør samarbeidet mellom høyere læresteder og næringslivet videreutvikles, slik at bedriftenes potensial som kompetanseressurs kan utnyttes bedre. Dette vil være til gjensidig fordel for lærestedene og næringslivet.

Belønne undervisning og involvering av arbeidslivet. Det eksisterer omfattende måle- og meritteringssystem for forskning i UH-sektoren, men undervisning og grad av involvering av arbeidslivet er ikke vektlagt i samme grad. NHO mener det er viktig å heve statusen til undervisning ved universiteter og høyskoler. Det er derfor positivt at NTNU og UiT har opprettet en felles arbeidsgruppe som skal foreslå et meritteringssystem for undervisning ved de to institusjonene. Gruppen skal utarbeide anbefaling om et helhetlig system for merittering av undervisning. Systemet skal motivere organisasjonen og den enkelte ansatte til heving av undervisningskompetanse og formalisere dokumentert kompetanse. NHO mener det også kunne være interessant å se på muligheten for et «tellekantsystem» også for grad av involvering med arbeidslivet i undervisning og forskning.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

Vi foreslår også at man vurderer en ny stillingskategori som dosent/praksisprofessor hvor arbeids- /næringslivserfaring er et kvalifikasjonskrav – inspirert av Professor of practice i USA eller Professor practice track i Singapore.

Styrke bachelor– og fagskoleutdanningene. Innenfor høyere utdanning har antall studenter blitt nær tredoblet de siste 20 årene, og de siste fem årene har antallet studenter i høyere utdanning økt med 30 000. I samme periode har det som i dag er fagskolens områder, totalt sett stått ganske stille. Når vi ser at frafallet i høyere utdanning er så høyt som 40 prosent, kan det være grunn til å tro at flere av studentene i høyere utdanning kunne funnet seg bedre til rette i en kortere og mer yrkesrettet utdanning ved en fagskole.  

NHO mener det derfor må brukes mer ressurser på å styrke utdanningen på bachelornivå og i fagskolene. Vi må utvikle studieprogrammer som gir bedre muligheter til raskere å fungere godt i arbeidslivet, og som oppleves som mer arbeidslivsrelevant, særlig på bachelornivået. NHO mener at flere av dagens bachelorprogrammer må ha en klarere yrkesrettet profil etter mønster fra profesjonsutdanninger som ingeniør og sykepleier.

Praksisplass i bedrift. I NHOs Kompetansebarometer 2015 spurte vi medlemsbedriftene om tiltak de mener er viktig for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Praksisplass i bedrift ble rangert høyest og medfører stor grad av medvirkning og aktivisering. Flere institusjoner har en vei å gå når det gjelder å involvere studentene og ikke minst motivere dem til å gjennomføre studieprogram.

Bachelor – og masteroppgave i samarbeid med bedrift. I de senere år er det enkelte steder blitt etablert ordninger der bedrifter og læresteder samarbeider om masterutdanning. En student på en slik «bedriftsmaster» vil være ansatt i bedriften for en periode og tar parallelt en master ved et samarbeidende lærested. NHO mener også det er viktig å skape slike solide modeller for samarbeid slik at man kan skrive både bachelor- og masteroppgave i samarbeid med bedrift.

Forelesere fra næringslivet. Ved å knytte til seg forelesere fra næringslivet vil man kunne synliggjøre relevans i fagstoffet på en god måte for studentene. Professor 2-stillinger er en fin måte å knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold, eller styrke samarbeidet med andre fagmiljøer. Professor 2-stillinger kan også fungere godt for å øke innslaget av reelle og faktiske problemstillinger fra arbeidslivet og knytte dette opp mot pensumlitteratur. Vi ønsker en større vektlegging av erfaring fra næringslivet og arbeidslivet utenom akademia velkommen. NHO-medlemmet BI har lang tradisjon for å vekte akademiske og praktiske kompetanser på en god måte ved ansettelser.

Nærings-Postdoc. Det bør vurderes en egen ordning med Næringspostdoc etter mønster av den danske ErhvervsPostdoc-ordningen. En Næringspostdoc vil være et næringsrettet forskningsprosjekt på ett til tre år, som utføres av en forsker, som har fått sin PhD-grad de seneste tre år. Næringspostdoktoren ansettes i en privat virksomhet, og prosjektet kan foregå i samarbeid med en ekstern forskningsinstitusjon. Virksomheten og forskningsinstitusjonen stiller hver en mentor til rådighet som sparringpartner for Næringspostdoktoren, og virksomheten mottar en bestemt sum i måneden for å dekke prosjektkostnadene opp til 50 prosent.

Utdanningshåndslag. Enkelte bedrifter, kanskje særlig de største, har vært interesserte i å samarbeide med lærestedene om utdanning, så som undervisning, temavalg når det gjelder masteroppgaver og veiledning. En hensikt er å bli kjent med studentene, slik at man kan rekruttere de beste blant dem. Flere store bedrifter gir støtte til gaveprofessorater og stipender for å fremme utdanning innen fagfelt som er av relevans for bedriften. Myndighetene burde gi en oppmuntring til denne type vilje ved å gå inn med støtte til de samarbeidsprosjekter som settes i gang. Gaveforsterkningsordningen kunne danne modell for måten slik støtte kan skje på. Eventuelt kunne det være en direkte støtteordning. Ordningen kunne kalles «Utdanningshåndslag».

MOOC og akademiske lærlinger. I de senere årene har det vokst frem en ny digital læringsform kalt MOOC - Massive Open Online Courses. MOOC handler om at høyere læresteder gir fri tilgang til forelesninger og kursmateriell på internett. For bedriftene vil MOOC medføre en ny kilde til kunnskap og læring på arbeidsplassen. Det vil bli enklere å bygge lokale kunnskapsmiljøer, og for noen kan det kanskje bli aktuelt å ta inn “akademiske lærlinger”; studenter som kombinerer studier på internett med praksis i virksomheten med eldre kolleger i rollen som veiledere.

Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Alle institusjoner er nå pålagt å ha egne Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA kan spille en nøkkelrolle når det gjelder å utforme den enkelte institusjons profil. NHO er deltager i RSA ved de fleste høyskoler og universiteter, men det er i dag varierende hvorvidt rådene oppleves som operative møteplasser for UH-sektoren og næringslivet.

Det er ulike erfaringer og oppfatninger med hvordan RSA fungerer med tanke på gjennomføringskraft og konkrete tiltak. Vi observerer også at det er ulik motivasjon og grad av dedikasjon i rådene. RSA ved HiOA er et eksempel på et RSA som fungerer godt. Det kan flere lære av.

Et arbeidsmarked utenfor akademia. De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal ut i et arbeidsmarked utenfor akademia. Høyere utdanning må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov. NHO tror et styrket samarbeid vil tjene alle parter.

 

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni,samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Tirsdag 31.05: Are Turmo (bildet over), NHOArbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFUSpenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno