Om å utgjøre en forskjell…

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har store ambisjoner og en fantastisk mulighet til å skape en ledende utdannings- og forskningsinstitusjon med unik profesjonsprofil og sterke bånd til arbeidslivet.  Som Norges tredje største institusjon i universitets- og høgskolesektoren (UH) forvalter vi store ressurser og en solid fagportefølje med klar kobling til viktige samfunnsområder og -utfordringer.  Det er stor oppmerksomhet om - og etterspørsel etter - det vi holder på med og vi har ingen grunn til å være beskjedne.  Vi er ikke påmeldt i kretsmesterskap, men i VM!

Men videre utvikling av HiOA krever ressurser. Eieren vår (Kunnskapsdepartementet) har gjort det klart at de ikke kommer til å putte mer penger i potten, så for å få til dette må vi bruke de ressursene vi har bedre, og frigjøre energi til nye og viktige satsinger. Da trenger vi økt bevissthet omkring hvor det er noe å hente – og vi må våge å snakke om det.

Ca 70 prosent av HiOAs midler er lønn; de neste ca 25 prosent er Infrastruktur (eiendom og IT).  De resterende, ca fem prosent, dreier seg om strategimidler og kostnader til fellestiltak (velferdsmidler, rekruttering, markedsføring, felles tjenester, abonnementer, etc…).

Strategi- og fellesmidler er mindre interessante i denne sammenheng, da det skal godt gjøres å finne penger innenfor disse områdene til varige og vesentlige satsinger ved HiOA (så som styrking av studieporteføljen, økt FoU innsats, kvalitetsutvikling og økte lønnskostnader som følge av kompetanseheving).  Vi står mao igjen med lønn og infrastruktur, som tross alt utgjør ca 95 prosent av HiOAs samlede utgifter.

Det er dessverre lite å hente på infrastruktur:  HiOA er blant de mest arealeffektive institusjonene i sektoren og eiendomskostnadene våre tåler sammenlikning med nær sagt hvem som helst. Også på IT-området ligger kostnadene under snittet for sammenliknbare institusjoner. Vi har dessuten mye ugjort i forhold til utvikling og oppgradering av «plattformen» vår, en jobb vi er godt i gang med (ref Strategisk campustvikling, Romprogrammet i Eiendom og en rekke digitaliseringsinitiativer).

Vi har derimot mye å gå på når det gjelder å utnytte de menneskelige ressursene våre mer målrettet og effektivt:  I sin første rapport påpeker NIFU at HiOA skiller seg fra andre UH-institusjoner med «den klart høyeste andelen administrative tilsatte».  Et raskt blikk på departementets tilstandsrapport for UH-sektoren viser at HiOA de siste årene har ligget 20-40 prosent over gjennomsnittsnivåene i sektoren:

HiOA opererte i 2013 med 592,1 administrative årsverk, så selv om vi legger lista lavt snakker vi om betydelige ressurser. Samtidig er vi i en svært gunstig posisjon i forhold til å jobbe med dette: Vi utdanner, forsker og utvikler stadig mer og det er ingen grunn til å tro at denne veksten vil avta i årene som kommer. Vi er samtidig godt i gang med å utvikle støttefunksjonene ved HiOA (godt hjulpet av blant annet programmet for utvikling av organisasjonen (OU).  

Gjennom å jobbe smartere og ta i bruk verktøy, må målet være å kunne ta unna den faglige veksten uten å øke støtteapparatet tilsvarende. På den måten har vi gode muligheter til å vokse oss inn i en bedre ressursutnyttelse i støttefunksjonene våre over tid. Slik jeg ser det er dette en vinn-vinn situasjon for oss i administrasjonen: Gjennom digitalisering, automatisering og profesjonalisering kan vi gradvis utgjøre en større og viktigere forskjell for HiOA – samtidig som vi rydder plass til faglige satsinger!

Når det gjelder ressursutnyttelsen i den faglige virksomheten vår så må andre svare for den, men det pågående arbeidet med kartlegging av studieporteføljen gir en pekepinn. Generelt så handler dette om å innrette knappe og verdifulle fagressurser på en slik måte at vi utvikler robuste fagmiljøer, helhetlige og bærekraftige studieløp og FoU-arbeid som er relevant i både arbeidsliv og studieportefølje. Det er imidlertid viktig å være klar over at HiOA står overfor et stort generasjonsskifte blant fagpersonellet i årene som kommer. 

En god tredjedel av våre UF-tilsatte befinner seg i aldersspennet 60-70 år og like mange tilhører aldersgruppen 50-60. Satt litt på spissen skal vi rekruttere minst èn fagperson i uka de neste 10-15 årene. Dette er selvfølgelig en betydelig utfordring, men samtidig også en stor mulighet for fakulteter og institutter til å ta et skritt tilbake og tenke igjennom hvilken faglig profil de ønsker å bygge opp. Bare gjennom langsiktig og strategisk rekrutteringsarbeid, kombinert med intern kompetanse- og karriereutvikling, kan HiOA for alvor leve opp til ambisjonen om å være best i Norge, ledende i Norden og internasjonalt anerkjent.