Åpenhet

Kritisk til rektor­samling uten media: — Hvorfor skal det skje i et lukket møte?

Nordiske universitetsledere samlet seg om seks nøkkelbudskap i Brussel. Curt Rice er kritisk til at møtet var lukket for journalister.

— Dette er innhold samfunnet ville hatt glede av å få fortalt om i mediene, sier Curt Rice, her på vei ut av bygget der møtet ble holdt tirsdag.

— Dette er innhold samfunnet ville hatt glede av å få fortalt om i mediene, sier Curt Rice, her på vei ut av bygget der møtet ble holdt tirsdag.

Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Over 60 nordiske universitetsledere har mandag og tirsdag denne uka vært på plass i Brussel. Det er andre gang de samles til «Nordic University Days» i den belgiske hovedstaden. Forrige gang var i 2019.

I tillegg til å knytte bånd og utveksle erfaringer har de diskutert utviklingen i sektoren med blant andre sentrale personer i EU-kommisjonen. De samlet seg om seks nøkkelbudskap, som ble offentliggjort tirsdag ettermiddag (se i slutten av denne saken).

Men hva ble sagt under selve møtet? Det vet vi ikke. Som Khrono skrev i går har samlingen vært lukket for journalister.

Det har fått rektor Curt Rice ved NMBU til å reagere.

«Hvis dette er sant, er jeg meget misfornøyd», skriver han på twitter.

Overfor Khrono sier rektoren at han ikke ser noen grunn til å holde media utenfor, tvert imot.

Ble overrasket

Rice er en av 18 rektorer og en viserektor som er til stede fra Norge. Når han tirsdag formiddag møter Khrono på fortauet utenfor møtet sier NMBU-rektoren at han ble overrasket da han leste i Khrono at det ikke var åpent for journalister.

— Det kan hende at jeg har vært såpass lenge i Norge at jeg er blitt vant til åpne møter, sier han og legger til at «det er vanvittig mye ressurser i bruk her», med mange rektorer til stede.

— At innholdet i møtene ikke kan dekkes for resten av UH-sektoren, politikere og andre som eventuelt er interessert, synes jeg er rart, sier han.

Rice sier det blir enda sterkere når han reflekterer over hva de har snakket om:

— Vi snakker om hvordan universitetene, gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid, skal bidra til å skaffe den kunnskapen Norge og andre land trenger.

Debatt i salen

Det er litt debatt i salen, legger han til.

— For eksempel snakker flere av de fra kommisjonen om at en skal bruke forskningsfinansiering til å promotere europeiske verdier. Så debatterer vi litt. Hvorfor? Er det riktig at vi skal bruke forskningsprogrammer for den typen kulturelle fremstøt? Det er interessante og store debatter.

Rice viser også til at rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet nettopp har holdt et innlegg om viktigheten av samarbeid med medisinske fakulteter i Afrika.

— Vi sier viktige ting her, vi må nå ut, det gjør vi ikke på denne måten, sier Curt Rice.
— Vi sier viktige ting her, vi må nå ut, det gjør vi ikke på denne måten, sier Curt Rice.

— Hvorfor skal det skje i et lukket møte? Dette er innhold samfunnet ville hatt glede av å få fortalt om i mediene.

— En kan jo lure på om dere har noe skjule?

— Ja ikke sant, det gir inntrykk av det, men jeg kan ikke skjønne hva det er.

Ingen prinsipielle syn på saken

Rice tror ikke deltakerne har reflektert over dette, det er ikke blitt sagt at media er holdt utenfor og er ikke diskutert, sier han.

— Jeg vet ikke hvem som har tatt den beslutningen og jeg skjønner i hvertfall ikke hvorfor de har gjort det, sier han.

Her er de nordiske universitetslederne samlet i Fondation Universitaire sine lokaler i Brussel mandag.
Her er de nordiske universitetslederne samlet i Fondation Universitaire sine lokaler i Brussel mandag.

Khrono får opplyst at beslutningen ble tatt samme dag som arrangementet startet, etter at Khrono tok kontakt om å være til stede. Det nordiske universitetssamarbeidet (NUS), som er arrangør, hadde det siste ordet. På spørsmål om begrunnelsen heter det at det «er et møte hvor den nordiske delegasjonen og foredragsholderne personlig inviteres til et eksklusivt møte for dialog og diskusjon. Ikke for et offentlig arrangement».

Rice er ikke den eneste som ikke visste at det var lukket for journalister. Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge skriver i en melding til Khrono at dette var ukjent for ham og han derfor ikke kjenner begrunnelsen.

— Så langt jeg kan se er det ingen poster på programmet som tilsier at denne samlingen skal være unntatt offentlighet, skriver Aasen.

Rektor Christen Krogh ved OsloMet skriver i en melding at han har ingen prinsipielle syn på saken og at han heller ikke var involvert i vurderingen.

— Jeg kan imidlertid tenke meg at arrangørene ønsket en uformell, intern møteplass, og at med pressen tilstede ville den vært mer formell og ikke intern, skriver Krogh.

Heller ikke rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet hadde fått med seg at det var lukket for journalister. Han skriver i en melding at det var ingen konfidensielle diskusjoner slik han oppfattet det.

— Vi må nå ut

Rice viser til at det har vært en diskusjon rundt representantskapsmøtene i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Norge.

— For ikke veldig lenge siden var også de lukket, så er de blitt nødt til å åpne dem. Jeg mener det bør være til inspirasjon for de nordiske møtene i Brussel. Det er absolutt ingen grunn til å ha dem som lukkede møter, det er tvert imot gode grunner til å åpne dem opp, sier Rice og legger til:

— Vi sier viktige ting her, vi må nå ut, det gjør vi ikke på denne måten.

Samlet seg om seks nøkkelbudskap

De nordiske universitetslederne samlet seg altså om seks nøkkelbudskap, som kan leses i sin helhet her.

I det første heter det at akademisk frihet og verdier er en prioritet for nordiske universiteter. De slår fast at akademisk frihet og institusjonelt autonomi er «grunnleggende for å utvikle kunnskap og vitenskap som trengs for å løse globale utfordringer». Det advares samtidig mot å se akademisk frihet som gitt «i en tid da vitenskapelige funn blir diskreditert og universitetenes uavhengighet utfordres — også i Europa». Det heter videre at det europeiske forskningsområdet (ERA) og det europeiske utdanningsområdet (EEA) må styrke og spesielt støtte akademiske organisasjoners arbeid rundt akademisk frihet.

Et annet nøkkelbudskap handler om forskningsbasert politikkutforming. I dette punktet heter det blant annet at det er et økende problem at forskere som bidrar med vitenskapelig dokumentasjon for politikkutforming og engasjerer seg i politiske debatter, risikerer å bli ofre for trakassering og trusler. Som eksempel pekes det på covid-19-pandemien. «Det er en tendens som kan underminere akademisk frihet om forskerne avstår fra å bidra til forskningsbasert politikk på grunn av den personlige kostnaden ved å gjøre det,» skriver de og advarer mot at det også kan gjøre det mindre attraktivt å velge en forskerkarriere.

Felles implementering

For det tredje ber de om en felles implementering av det europeiske forskningsområdet (ERA) og det europeiske utdanningsområdet (EEA). Det vises til at høyere utdanning og forskningspolitikk først og fremst er nasjonale kompetanser, i tråd med subsidiaritetsprinsippet må felles EU-initiativer gi mer verdi i møtet med felles utfordringer, heter det. De mener reformer fra EU-kommisjonen har bedre mulighet for å lykkes om planene er i tråd med behovet til medlemslandene og det respektive systemet for høyere utdanning. De mener det er avgjørende med en proaktiv nasjonal debatt og de strategiske målene for politikken og understreker behovet for å inkludere universitetene i prosessen med å utvikle initiativer innen utdanning og forskning.

De vil også ha forskning og utdanning basert på excellence, det må være «det primære prinsippet som styrer investeringer innen forskning, utdanning og innovasjon», heter det.

Det neste nøkkelbudskapet handler om universiteter i et globalt landskap. Her heter det at internasjonalt samarbeid innen forskning og innovasjon er avgjørende blant annet for å styrke konkurranseevnen og sikre løsninger på globale samfunnsutfordringer som pandemier og klimaendringer. Det heter videre at utenlandsk innblanding innen forskning og innovasjon er pekt på som en økende trussel og at det er viktig med retningslinjer om dette på EU-nivå. Slike retningslinjer skal «først og fremst hjelpe universitetene med å utvikle helhetlige og forebyggende tilnærminger for å takle alle former for innblanding og legge til rette for ansvarlig samarbeid», heter det.

Det siste handler om framtida for EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. De skriver at det er nødvendig med åpenhet og at det må være et kjernepunkt i rammeprogrammet, i tillegg må «excellence fortsatt være hovedprinsippet i Horisont Europa og fremtidige forsknings- og innovasjonsprogrammer», heter det.

Powered by Labrador CMS