slaveri

Kritisk til Harvard-rapport:
— Ingenting ved Harvard har noensinne vært demokratisk

— Hvis det er syndsforlatelse de ønsker, burde de kanskje konvertere til katolisismen, sier professor ved Universitetet i Oslo om Harvards nye slaverirapport.

Opptaksreglene ved Harvard er irrelevante for 99 prosent av svarte i USA, sier professor Mark Luccarelli.
Opptaksreglene ved Harvard er irrelevante for 99 prosent av svarte i USA, sier professor Mark Luccarelli.
Publisert

«Sannheten er at slaveriet har spilt en betydelig rolle i den institusjonelle historien vår» slo Harvard-president Lawrence S. Bacow nylig fast i en melding til ansatte og studenter i forbindelse med offentliggjøringen av en rapport.

Rektoren ved det prestisjefulle universitetet i USA varslet samtidig at det er satt av 100 millioner amerikanske dollar, nær én milliard norske kroner, til å finansiere et «Legacy of Slavery Fund» og andre tiltak som anbefales i rapporten.

Flere mente det var på sin plass at Harvard tok et oppgjør med sin slavehistorie.

— Harvard har en ganske unik rolle i utdanningsverdenen i USA, fordi universitetet er rikest og eldst. De bidrar med å sette agendaen, så mitt håp er at flere universiteter med forbindelser til slaveri vil føle seg presset til å følge etter, sa seniorrådgiver ved OsloMet og tidligere Harvard-student, Jeffrey Allan Lugowe, til Khrono da denne saken ble publisert.

Professor i amerikansk sivilisasjon ved Universitetet i Oslo, Mark Luccarelli, er ikke enig i at dette er noe positivt.

— Hvorfor?

Where do you even start, sier Luccarelli på klingende amerikansk over telefonen fra Bærum til Bergen. Han er italiensk-amerikansk og har bodd i Norge siden 90-tallet.

For opptatt av «rase»

Luccarelli mener det har blitt gjort svært mye i USA i løpet av de siste tre generasjonene for å takle rasisme, men da særlig på det som handler om mellommenneskelige relasjoner, tilgang til profesjonelle posisjoner og middelklasselivet.

— Dette har for så vidt vært en suksess. Borgerrettighetskampene førte til solide resultater for den høyt utdannede middelklassen. Og landet har gått langt forbi det som kan være å forvente for å inkludere svarte amerikanere. Veldig lite har derimot blitt gjort for underklassen og arbeiderklassen. Forholdene for dem blir stadig verre, sier han.

Luccarelli reagerer på amerikanernes fokus på «rase», som han understreker at er et uvitenskapelig begrep.

For å gjøre opp for den uretten som historisk er begått, har man i USA vært opptatt av å kategorisere folk på bakgrunn av etnisitet, forteller han, og viser til kategoriene den amerikanske stat offisielt bruker: White, Black or African American, American Indian or Alaska Native, Asian, Native Hawaiian or Other Pacific Islander.

— Dette bygger på ideen om at grupper kan ha en essens, eller en grunnleggende identitet. Det er nå helt institusjonalisert, sier han.

— Harvard har ekskludert alle slags typer folk

Luccarelli synes altså ikke noe om Harvards slaverapport. Fokuset på diskriminering av svarte synes han nemlig er meget spesielt:

— Å snakke om opptak til Harvard i samme åndedrag som en form for rettferdighet for svarte, når det gjelder tilgang til høyere utdanning etter borgerkrigen, er absurd. Ingenting ved Harvard har noen gang vært demokratisk. Det har vært en elitistisk institusjon fra starten av. Harvard har ekskludert alle slags typer folk. Å få innpass der har i stor grad handlet om å ha de rette forbindelsene. Dette har foregått lenge, og det har Harvard latt være å kommentere i denne rapporten, sier Luccarelli.

Han leser rapporten som en slags bekjennelse fra Harvard-ledelsens side:

— Rapporten har et tydelig budskap: «Vi var rasister, og vi er lei oss for det. Nå håper vi på å bli tilgitt». Hvis det er syndsforlatelse de ønsker, burde de kanskje konvertere til katolisismen. Hele denne bevegelsen som har blitt tydelig etter drapet på George Floyd lukter av en slags dårlig samvittighet på vegne av store institusjoner. Og dette er en stor misforståelse!

— USA har ikke hatt noen nasjonal identitet. Det er grunnleggende ikke en nasjonalstat, men en republikk, sier amerikaneren Mark Luccarelli.
— USA har ikke hatt noen nasjonal identitet. Det er grunnleggende ikke en nasjonalstat, men en republikk, sier amerikaneren Mark Luccarelli.

Men aller viktigst for Luccarelli: Rapporten gjør lite eller ingenting for svarte i USA i dag.

— Opptaksreglene ved Harvard er irrelevante for 99 prosent av svarte i USA. En stor andel av amerikanere er en del av arbeiderklassen. Klassedynamikker er det som virkelig er viktig å fokusere på nå. Dette har ikke blitt adressert godt nok på flere generasjoner i USA, sier han.

Ingen enkel forklaring

Hvorfor det fortsatt i mange henseender er vanskeligere å være svart enn hvit i USA mener Luccarelli er et mangefasettert spørsmål.

— Jeg bruker mye tid i forelesninger på å forklare historien bak gettoer i svarte deler av amerikanske byer. Det er visse sosiologiske forhold som fører til en økning av kriminalitet, arbeidsledighet, familieproblemer og så videre.

Dette er en komplisert virkelighet, og den kan virke moralsk uklar sammenlignet med moralismen i kritisk raseteori, mener Luccarelli.

— Både offentligheten generelt og studentene foretrekker den simple og elegante moralske diskusjonen av «rase» som foregår innenfor denne tenkningen. Norske studenter vet riktignok at de må sette anførselstegn rundt ordet rase.

Mangler noe å samle seg om

Luccarelli mener også at alt snakket om minoritetsspørsmål tar fokuset vekk fra viktigere ting. For den amerikanske professoren virker oppriktig bekymret for hvordan det går med USA for tiden.

— Dette fokuset er en distraksjon fra det som egentlig truer USA i dag. Som de faktiske livsbetingelsene for et flertall av befolkningen, inkludert minoriteter. Og at innvandring har spunnet helt ut av kontroll. Folk som kommer til USA får ingen støtte. Fiendtligheten mellom ulike etniske grupper er også urovekkende. Dette har alltid vært et trekk ved det amerikanske samfunnet, sier han.

Det var ikke lett da hans egne forfedre, italienerne kom til USA, forteller Luccarelli.

Professor Mark Luccarelli ved Universitetet i Oslo går snart av med pensjon. Her er han utenfor hjemmet sitt på Kolsås i Bærum.
Professor Mark Luccarelli ved Universitetet i Oslo går snart av med pensjon. Her er han utenfor hjemmet sitt på Kolsås i Bærum.

— Vi måtte assimileres, glemme språket vårt, og ble satt i den vanskelige situasjonen med å akseptere nord-europeisk kultur. Fordelen med dette var mer aksept fra samfunnet, selv om noen fordommer fortsatt var der. Men denne tradisjonen vendte man seg mot på 60-tallet, sier han.

Han mener at alt fokuset på minoritetsspørsmål har begynt å tære på følelsen av en kollektiv identitet, og et felles samfunn.

I Europa har man generelt en større nasjonal bevissthet enn i USA, mener Luccarelli.

— USA har ikke hatt noen nasjonal identitet. Det er grunnleggende ikke en nasjonalstat, men en republikk. Og alle republikker lider av det samme problemet — de politiske nivåene blir ikke forbundet med sosial tilhørighet. Å i det hele tatt snakke om «the people» i USA er kontroversielt. Men når vi ikke har noe å appellere til som er samlende fører det til problemer, og påvirket det politiske livet.

Mener Trump gjorde mye riktig

Mark Luccarelli mener Harvard har noe av skylden for retningen landet har tatt. Han mener at hele eliten har godtatt analysene til «en left/liberal-posisjon» — en posisjon som har lite med arbeiderklassen eller vanlige familier å gjøre — og Harvard representerer definitivt eliten.

— Jeg trodde at vi hadde kommet oss videre fra dette etter 80-tallet, og at valget av Donald Trump var en wake up call om farene ved en ekstrem left/liberal-posisjon. Men isteden har de bare gått enda hardere ut, og nå har til og med business-klassen gått med på dette, sier han.

— Så du mener venstresiden er et større problem enn Trump og det han står for altså?

— Trump startet ikke kriger. Han prøvde å foreslå at vi trenger bilaterale relasjoner med land. Han sa at amerikansk politikk kan være selvdestruktiv. Han skilte statlig håndverk fra politikk. Han hadde ikke alle svarene, men snakket om de rette tingene. Det er det få andre som har gjort. Når det gjelder politikk tok han fram dem gamle populistiske spillboken. Han sa selvfølgelig mange ting som gjorde meg ukomfortabel, sier Luccarelli og fortsetter:

— Men man kan argumentere for at noen måtte gjøre det Trump gjorde — og åpne opp landskapet for at man kunne snakke om den sterke konflikten mellom by og land, og de negative sidene ved globalisering, sier han.

— Har blitt partiet for de rike

Ved det siste valget stemte ikke Mark Luccarelli, fordi han sterkt mislikte kampanjen Demokratene kjørte.

Han misliker det faktum at selskaper har fått en større og større rolle i politikken.

There should be limits to the corporate state! Selskaper støtter politiske posisjoner, og ofte støtter de en venstreliberal ideologi, noe jeg synes er veldig interessant. De 20 rikeste kongress-distriktene er alle representert av demokrater. Det demokratiske partiet har blitt partiet for overklassen. Det som en gang var partiet for den vanlige familien og fagforeninger representerer nå de rike, sier han.

Powered by Labrador CMS