De forbudte ord ● Lars Fr. H. Svendsen

Kritisk tenkning er som gift for Trumps regime

Presidenten i USA har beordret at en rekke ord skal begrenses eller unngås. I en ny serie har Khrono invitert et knippe norske akademikere til å skrive om ett eller flere av disse ordene. Filosof Lars Fr. H. Svendsen velger seg «confirmation bias».

— Oppmerksomhet rundt dette fenomenet og en oppfordring til aktivt å oppsøke motforestillinger er lite velkomment i et regime som i praksis legger til grunn et dogme om Trumps ufeilbarlighet, skriver Lars Fr. H Svendsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I George Orwells roman 1984 har det totalitære regimet skapt språket «Newspeak» for å tjene det totalitære regimets interesser. Hensikten med det konstruerte språket er å forhindre kritisk tenkning. Det er påtakelig at Trump-administrasjonens liste over ord som skal unngås inneholder mange termer som er helt sentrale for kritisk tenkning, for eksempel «confirmation bias». 

I det ligger en anerkjennelse av at kritisk tenkning er som gift for dette regimet. 

FAKTA

De forbudte ord: En mini-serie

Kvinne, klimaendringer, diskriminering, sosioøkonomisk status, bekreftelsestendens.

Trump-administrasjonen har beordret at en rekke ord skal begrenses eller unngås i føderale dokumenter og institusjoner. 

Khrono har invitert et knippe norske akademikere til å skrive om ett eller flere av disse ordene og begrepene, og hvorfor det er viktig å bruke dem i akademia.

13. mars: Lars Fr. H. Svendsen

Foto av Donald Trump: The White House

Selve fenomenet, som på norsk gjerne kalles «bekreftelsestendens» er velkjent allerede fra antikken, som når Thukydid (460-400 fvt.) i sitt verk om Peloponneserkrigen påpeker at vi mennesker har som vane å se bort fra det vi ikke liker. 

Senere skulle det bli et viktig poeng i Francis Bacons (1561—1626) vitenskapsfilosofi at «det er en iboende og konstant feiltakelse i den menneskelige forståelsen å bli langt mer beveget og engasjert av bekreftelser enn av avkreftelser». Som Bacon påpeker, er det nettopp det som eventuelt motsier oppfatningen din som gir deg best grunnlag for å vurdere dens holdbarhet. 

I nyere tid har psykologisk forskning har påvist mer systematisk og empirisk hvordan vi har en slik tendens til å feste vår oppmerksomhet langt mer ved det som bekrefter eller underbygger de verdiene og oppfatningene vi allerede har. Det innebærer at det faller oss naturlig å se bort fra informasjon som peker i en annen retning samt å tolke motstridende informasjon slik at det støtter overbevisningene vi har. 

Det er også påvist at denne tendensen gjør seg mest gjeldende når vi er følelsesmessig engasjert i en sak eller at det handler ens mest rotfestede oppfatninger. 

Vi kan ikke eliminere denne tendensen, men vi kan motarbeide den ved simpelthen å prøve å rette vår oppmerksomhet mot det som tilsier at vi ikke har rett. 

Selvsagt ser vi etter bekreftelser, men hvis vi kun leter etter bekreftelser, og ikke med like stor iver forsøker å finne avkreftelser, er vi i praksis dømt til å overse helt avgjørende funn som ville ha gitt vår undersøkelse en annen og mer korrekt retning. Oppskriften er kort sagt å gi tvilen større spillerom, bli selvkritisk, anerkjenne begrensningene ved ens eget perspektiv på verden og ta på alvor oppfatninger som strider mot ens egne. 

Oppskriften er kort sagt å gi tvilen større spillerom, bli selvkritisk, anerkjenne begrensningene ved ens eget perspektiv på verden og ta på alvor oppfatninger som strider mot ens egne. 

Lars Fr. H. Svendsen

Oppmerksomhet rundt dette fenomenet og en oppfordring til aktivt å oppsøke motforestillinger er lite velkomment i et regime som i praksis legger til grunn et dogme om Trumps ufeilbarlighet. 

Desto større er grunnen til å insistere på nødvendigheten av å tenke kritisk, og å understreke at første bud hvis man skal tenke kritisk, er å tenke selvkritisk. 

Powered by Labrador CMS