Kina

Kritisk fase for akademisk samarbeid: — Trur ikkje Kina vil støtte Russland

— Eg ser ikkje at det er i Kinas interesse, seier professor Stein Kuhnle. Universitetet i Bergen samlar forskarar til konferanse om kinasamarbeid i ein kritisk fase.

Statsvitaren Stein Kuhnle har hatt samarbeid med Kina i meir enn 30 år. — Det er i norsk interesse å ha samarbeid med Kina, seier han.
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert Sist oppdatert

— Eg ser ikkje at det akademiske samarbeidet er trua akkurat no. Men verda endrar seg fort, seier Stein Kuhnle, professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB) og ein av dei norske akademikarane som over lengst tid har hatt samarbeid med kinesiske kollegaer og institusjonar.

Kuhnle står i spissen for UiBs Kina-symposium 11. mai. Bakteppet er blant anna den stadig meir tilspissa og polariserte debatten om samspelet mellom Kina og vestlege, demokratiske land, dei seinare åra.

Med den russiske invasjonen i Ukraina har arrangementet fått eit brennaktuelt moment: Kor Kina posisjonerer seg i konflikten vil kunne få avgjerande følgjer for akademisk samarbeid med landet.

— Men eg ser ikkje at det er i Kinas interesse å støtte Putin. Kina er mykje meir integrert i den globale økonomien enn Russland. Det akademiske samarbeidet er også veldig mykje større. Eg trur Kina vil halde ei veldig forsiktig linje for å unngå å hamne i bås med Russland, seier Kuhnle.

Dersom Kina derimot skulle finne på å støtte Russland militært eller aktivt bryte med vestlege sanksjonar, kan det føre til eit brot også i det akademiske samarbeidet med Kina, trur han.

Frå litteratur til klima

Det er nettopp spørsmåla om korleis akademisk samarbeid kan gjennomførast og oppretthaldast i ein spent geopolitisk situasjon som står på programmet i Bergen 11. mai. Kina-symposiet kjem i kjølvatnet av at rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen nyleg har varsla ei nedtrapping av kinasamarbeid på institusjonelt nivå.

Norske forskings- og utdanningsinstitusjonar har likevel eit omfattande samarbeid med kinesiske partnarar.

«Korleis handterer vi forverra relasjonar? Korleis skal vi vurdere den politiske og sosiale utviklinga i Kina?», er blant spørsmåla konferansen vil ta opp, ifølgje programmet. Til å sitje i panela kjem ei rad autoritetar innan kinaforsking og -samarbeid frå ulike fagfelt – frå skjønnlitteratur til statsvitskap og klimaforsking.

Tidlegare i år peikte den norske E-tenesta på at spionasje og digitale åtak frå Kina og Russland representerer dei største tryggleikstruslane innanfor akademia. Det norske Utanriksdepartementet har nyleg sendt eit omstridd forslag til nytt regelverk for kunnskapsoverføring og eksportkontroll til høyring.

— I norsk interesse

— Det er nok gode grunnar for å vurdere risiko på utvalde område og ha oversikt. Samstundes er det viktig at vi ikkje bygger byråkratiske hindringar som kan svekke motivasjonen og interessa for å samarbeide med kinesiske institusjonar om forsking, undervisning og studentutveksling. Det er heller ikkje i Noregs langsiktige interesse om dette blir for tungvint, seier Kuhnle.

I dagens polariserte klima meiner han det er ein fare for at det skal bli knytt mistanke til eit kvart samarbeid, utan at det er grunnlag for det.

— På ein eller annan måte må vi forhalde oss til kvarandre, Kina og Noreg – og andre land. Både for å kunne balansere i spennet mellom paranoia og naivitet, og for å bygge gjensidig tillit, er det viktig at vi får kjennskap til vilkåra kinesiske akademikarar jobbar under og kan jobbe under. Det er også i norsk interesse at Kina har kunnskap om Noreg og Norden, seier Kuhnle, som understrekar at det er i norsk eigeninteresse å engasjere Kina i samarbeid om bilaterale og globale spørsmål.

Putins «eventyr»

Ifølgje Kuhnle er det akkurat no ein heftig debatt i Kina om korleis stormakta skal stille seg til krigen i Ukraina. Ei av dei markante stemmene tilhøyrer Shanghai-professoren Hu Wei. I ein artikkel som mellom anna er publisert i The U.S.-China Perception Monitor argumenterer han for at Kina må unngå å ta Putins side og agere for å hindre Putins «moglege eventyr».

«Kina er det einaste landet i verda som kan gjere dette, og må utnytte denne unike fordelen til fulle», skriv Wei, og meiner dette kan stanse krigen, i det minste hindre eskalering. Gevinsten for Kina, meiner Wei, er at Kina vil få ros internasjonalt for å sikre verdsfreden. I sin tur kan dette hindre isolasjon og auka sjansane for betre relasjonar til USA og Vesten.

Kina-symposiet går av stabelen i UiBs aula 11. mai.

kinasamarbeid stein kuhnle kina-symposium ukraina kina universitetet i bergen krig russland nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS