LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
revisjon
Kritikk fra riksrevisjonen: Gjør ikke nok for å sikre god forskningsetikk
Forskningsinstitusjonene har ikke gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. Opplæringen i forskningsetikk er heller ikke god nok.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsinstitusjonene har ikke etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring.
Forskningsinstitusjonene har heller ikke gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjende forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.
Dette er hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Riksrevisjonen.
I tillegg til den årlige gjennomgangen av statens regnskaper har Riksrevisjonen gått gjennom fire andre områder der de sjekker om statsforvaltningen følger opp det Stortinget har bestemt. Forskningsetikk i universitets- og høgskolesektoren er en av disse. Merkelappen fra Riksrevisjonen er «kritikkverdig».
Stemmer med tidligere rapporter
Funnene Riksrevisjonen nå presenterer, stemmer med det RINO-undersøkelsen fra 2018 viste. Da sa omlag 60 prosent av de spurte forskerne at de hadde liten eller ingen opplæring i forskningsetikk. Professor Matthias Kaiser, som ledet prosjektet Research Integrity in Norway sa den gang at noen grupper var vanskeligere å nå enn andre:
— Vi ser at stipendiatene kommer, og vi ser at ledelsen mener at dette er et viktig tema, men mellomsjiktet, altså blant annet de som er veiledere, kommer ikke, sier Kaiser.
Riksrevisjonen finner det samme: Opplæring i forskningsetikk skjer gjennom obligatoriske kurs for studenter og for kandidater. Bare 12 av 21 utdanningsinstitusjoner gir tilbud om kurs til alle, men opplæringen er frivillig for de fleste ansatte. Bare Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) har dokumentert opplæringsbehovet for alle ansatte. I tillegg har Høgskolen i Østfold påbegynt et arbeid med et opplæringsprogram.
— Forvalter universiteter og høgskoler det forskningsetiske ansvaret på en god måte?
— Nei, det synes jeg ikke når 19 av 21 institusjoner vi har kartlagt ikke har bestemt og dokumentert hvilken opplæring de som jobber med forskning trenger. I tillegg har 14 av 21 institusjoner for dårlige retningslinjer for forskningsetiske brudd. Her er det behov for opprydning. Etiske regler er ikke ment som pynt, men må følges i praksis, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Khrono.
«Dokumentanalysen viser at ingen av forskningsinstitusjonene foreløpig har etablert et system som viser at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer. Opplæringen er ivaretatt og satt i system for studenter og kandidater gjennom studieplanen. Når det gjelder de ansatte, har de ingen oversikt over opplæringsbehov eller hvem som har fått opplæring», heter det.
Uklar rapporteringsvei
I 2017 kom den nye forskingsetikklova. Der heter det at forskningsetisk arbeid skal sikres. Men i tillegg til at opplæringen i forskningsetikk er ulik, er også meldesystemene ulike. Alle de 21 institusjonene har kanaler eller meldesystemet der ansatte og studenter kan melde inn saker om mulige brudd på forskningsetiske normer. Men det er uklart om alle som jobber med forskning får informasjon om systemene, heter det i rapporten.
Det er også uklart hvem som rapporterer videre. Alle saker som handler om uredelighet skal rapporteres til det nasjonale utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).
«Fire virksomheter har tydelige retningslinjer som viser at rapporteringsplikten til Granskingsutvalget gjelder for alle mulige alvorlige brudd, uavhengig av hvem som har behandlet saken. Når det gjelder andre virksomheter, er det mer uklart om saker som løses på et lavere nivå i virksomheten, blir rapportert videre», skriver Riksrevisjonen.
— Hva kan konsekvensen være dersom institusjonene ikke får forskningsetikken mer på stell?
— Det er en omdømmerisiko for institusjonene. Når systemene ikke er på plass vil det lett kunne være gjenstand for kritikk og konsekvensen av det kan være manglende tillit til og lavere kvalitet på forskningen, sier Foss.
— Burde det være obligatorisk med opplæring i forskningsetikk?
— Slik jeg ser det, ja. Uten opplæring kan selv den beste forsker trå feil. Har man sikkerhetsregler, må man ha opplæring i dem. Det er ikke et papir som skal bli liggende på en pult, det må brukes, selv for forskere av høy kvalitet.
