fusk

Kristin Vinje om Borch-saken: — Bekymret for at det svekker tilliten

Flere politiker­skandaler har etterlatt et inntrykk av en kvalitets­krise i høyere utdanning. Det inntrykket ønsker Nokut-sjef Kristin Vinje å rette opp i.

Kristin Vinje har ledet Nokut siden september 2020. Hun har tidligere erfaring som Høyre-politiker i Oslo kommune og på Stortinget.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Meningene om kvalitetsarbeidet i høyere utdanning har vært mange etter at det ble funnet store mengder tekstlikhet i to svært profilerte politikere sine masteroppgaver i januar. 

Først kom det fram at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs materoppgave hadde store tekstlikheter med tidligere masteroppgaver. Kort tid senere ble det funnet omfattende tekstlikhet også i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave i kunnskapsledelse. 

Førstnevnte politiker ble i forrige uke felt for plagiat og fikk sin masteroppgave annullert, mens Kjerkol fortsatt venter på en avgjørelse. 

— Personlig har det gjort sterkt inntrykk å lese om disse sakene. Jeg har spurt meg selv om det går an at tekstlikhet som det slipper igjennom og lurt på om systemet ikke fungerer som det skal overalt. Samtidig er dette enkeltsaker, og vi har ingen grunn til å tro at det er mer enn det, sier Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut.

Hun tar nå blant annet til orde for en evaluering av mastergrader av den typen som Ingvild Kjerkol har tatt.

— Svartmaler

Som øverste leder i Nokut, eller Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har hun ansvaret for at kvaliteten i norsk høyere utdanning er på det nivået vi ønsker. 

Med plagiatsaker, spørsmål om mastersyke og profilerte akademikere som slår alarm, er det flere som mener at norske utdanningsinstitusjoner er på feil vei. 

«Oddmund L. Hoel bør konfrontere det massive kvalitetsfall som norsk høyere utdanning har vært gjennom de siste 20 årene», skrev professor Bernt Hagtvet i en kronikk i Klassekampen nylig. I teksten kritiserte han utviklingen i høyere utdanning siden kvalitetsreformen ble innført i 2003/4, og kom med åtte råd til Borchs etterfølger, Oddmund Hoel (se faktaboks). 

FAKTA

Hagtvets åtte råd til Hoel

I kronikken gir Hagtvet åtte råd til Oddmund Hoel for å fikse det han mener er problemer i dagens utdanningssystem.

  1. Han ønsker en evaluering av kvalitetsreformen, og ønsker en undersøkelse av empirisk data om gjennomføring, studenttilfredshet, arbeidsinnsats og karakterinflasjon. 

  2. Han ønsker en restaurering av ex.phil.

  3. Økt seminarundervisning for å motvirke ny-analfabetisme med et fokus på mindre gruppeundervisning og dypere engasjement i studiene.

  4. Reduksjon av hjemmeeksamener og gjeninnføring av muntlig eksamen.

  5. Kritikk av mastergradens fragmentering og behov for et sterkere bachelorgradnivå.

  6. Stopp uttynning av universitetsbegrepet og investering i heltidsstudenter. Han oppfordrer til sterkere krav for å kalle seg universitet.

  7. Evaluering av doktorgradene og opprettelse av et nasjonalt forskningsakademi. Han ønsker økt fokus på bredde i forskning og bedre forberedelse for doktorgradsstudenter.

  8. Styrking av dannelsesbegrepet: Nysgjerrighet, presisjon, etisk bevissthet og samarbeid er sentrale elementer.

Kristin Vinje har kjent på et behov for å korrigere synet som den siste tids mediesaker har etterlatt når det gjelder kvaliteten i utdanningene. 

— Alt var så absolutt ikke bedre før. Selv om Hagtvet har noen gode poenger i teksten sin, mener jeg at han svartmaler situasjonen og ignorerer de positive effektene. Samfunnet har endret seg mye siden kvalitetsreformen og arbeidslivet krever mer spesialkompetanse enn tidligere. Universitetene og høgskolene er i dag bedre på kvalitetssikring av studiene og bedre involvering av studentene, sier Vinje. 

Hun innrømmer at hun skvatt da hun leste teksten. Først og fremst fordi den tidligere Høyre-politikeren egentlig abonnerer på Dagens Næringsliv, og oppdaget at postbudet hadde gjort en feil og levert Klassekampen akkurat denne dagen. 

Vinje gir likevel Hagtvet rett i noe:

— Han har rett i at vi bør styrke dannelsesaspektet i høyere utdanning. For mitt vedkommende handler det om å løfte etikk og vitenskapelig metode, økt oppmerksomhet rundt både evne til refleksjon, nysgjerrighet og presis og åpen faktainnsamling fra ulike kilder. Jeg vet ikke om en styrking av ex.phil. er svaret. Kritisk tenking er blitt styrket i barne- og ungdomsskole, det er bra. Det kan være en løsning å styrke dette arbeidet ytterligere på universiteter og høgskoler. 

Tror Borch provoserte

En annen kritiker er professor emeritus Håvard Teigen, som mener fuskesakene skyldes systemsvikt. Han mener utbredelsen av hjemmeeksamen og mangelen på en muntlig prøving gjør at det er vanskelig for sensorer å sjekke om studenten har skrevet oppgaven helt alene. 

Å ha muntlig eksamen i hvert fag vil bli for kostbart, tror Vinje, men vurderingsformene er det all mulig grunn til å evaluere.

Hun mener at det er grunn til å reflektere over hvordan man vurderer studentenes kunnskap etter at plagiatsaken til Borch har prydet avisforsidene de siste månedene. 

— Jeg er bekymret for at det svekker tilliten til utdanningsinstitusjonene generelt. Dette er enkeltsaker som gjør at vi må stille spørsmål ved, og vurdere, hvordan eksamen og vurderinger skal foregå i fremtiden. Samtidig vil jeg si at de aller fleste studenter er seriøse og jobber samvittighetsfullt med studiene, sier Vinje.

I et intervju med Khrono unnskyldte Borch sitt plagiat med at det er slik alle gjør. 

— Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget, svarte Borch på spørsmål om hvordan tekstlikheten havnet i masteroppgaven hennes.

Akkurat denne kommentaren tror Vinje provoserte mange. 

— Det er ikke greit å si at det er vanlig å klippe og lime når man skriver sin master. Og jeg tror heller ikke det er vanlig. Det provoserer nok mange studenter som sitter og jobber hardt med sine masteroppgaver, og som følger retningslinjene og refererer korrekt.

Ønsker evaluering

I kjølvannet av medieoppmerksomheten rundt masteroppgaven til Kjerkol, har det oppstått en debatt om «executive master», eller mastergrad i ledelse som er erfaringsbasert og ofte kan gjennomføres som deltidsstudier.

En gjennomgang Aftenposten gjorde, viste at antallet slike mastergrader har økt mye de siste ti årene.

FAKTA

Nokuts rolle

Nokut skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser, og det gjør det blant annet ved å regelmessig sjekke at de har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr. 

— Vår erfaring når vi følger opp dette er at det for det meste gjøres et veldig godt arbeid. Men, hvis det er vesentlige mangler og ting ikke er på stell blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle rettighetene de har til selv å opprette nye utdanninger, sier Vinje. 

Nettopp derfor tar Vinje til orde for at disse studieprogrammene kan være en aktuell kandidat , slik Nokut for tiden gjør med lærerutdanningene. 

— Nokut gjør evalueringer for å bedømme kvalitet, og vi har ikke gjort noen evaluering av kvaliteten på disse executive masterprogrammene tidligere. Dette er et ganske nytt konsept i utdanningsfaunaen som har vokst fram, og det kan være nyttig å se på positive og negative erfaringer. 

Vinje er tydelig på at kvaliteten ved norske universiteter og høgskoler fortsatt er god.

— Alt er ikke perfekt og vi skal se kritisk på det systemet vi har for kvalitetssikring, men alt i alt har vi et godt system, der institusjonene selv har ansvar for kvaliteten og Nokut kontrollerer og bidrar til utvikling. Samtidig er jeg glad for at debatten har blusset opp fordi det gjør at disse spørsmålene blir grundig belyst, sier Vinje. 

nyheter høyere utdanning ingvild kjerkol sandra borch kristin vinje kvalitetsarbeid masteroppgave nokut plagiat
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS