fusk

Kristin Vinje om Borch-saken: — Bekymret for at det svekker tilliten

Flere politiker­skandaler har etterlatt et inntrykk av en kvalitets­krise i høyere utdanning. Det inntrykket ønsker Nokut-sjef Kristin Vinje å rette opp i.

Kristin Vinje har ledet Nokut siden september 2020. Hun har tidligere erfaring som Høyre-politiker i Oslo kommune og på Stortinget.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Meningene om kvalitetsarbeidet i høyere utdanning har vært mange etter at det ble funnet store mengder tekstlikhet i to svært profilerte politikere sine masteroppgaver i januar. 

Først kom det fram at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs materoppgave hadde store tekstlikheter med tidligere masteroppgaver. Kort tid senere ble det funnet omfattende tekstlikhet også i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave i kunnskapsledelse. 

Førstnevnte politiker ble i forrige uke felt for plagiat og fikk sin masteroppgave annullert, mens Kjerkol fortsatt venter på en avgjørelse. 

— Personlig har det gjort sterkt inntrykk å lese om disse sakene. Jeg har spurt meg selv om det går an at tekstlikhet som det slipper igjennom og lurt på om systemet ikke fungerer som det skal overalt. Samtidig er dette enkeltsaker, og vi har ingen grunn til å tro at det er mer enn det, sier Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut.

Hun tar nå blant annet til orde for en evaluering av mastergrader av den typen som Ingvild Kjerkol har tatt.

— Svartmaler

Som øverste leder i Nokut, eller Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har hun ansvaret for at kvaliteten i norsk høyere utdanning er på det nivået vi ønsker. 

Med plagiatsaker, spørsmål om mastersyke og profilerte akademikere som slår alarm, er det flere som mener at norske utdanningsinstitusjoner er på feil vei. 

«Oddmund L. Hoel bør konfrontere det massive kvalitetsfall som norsk høyere utdanning har vært gjennom de siste 20 årene», skrev professor Bernt Hagtvet i en kronikk i Klassekampen nylig. I teksten kritiserte han utviklingen i høyere utdanning siden kvalitetsreformen ble innført i 2003/4, og kom med åtte råd til Borchs etterfølger, Oddmund Hoel (se faktaboks). 

FAKTA

Hagtvets åtte råd til Hoel

I kronikken gir Hagtvet åtte råd til Oddmund Hoel for å fikse det han mener er problemer i dagens utdanningssystem.

  1. Han ønsker en evaluering av kvalitetsreformen, og ønsker en undersøkelse av empirisk data om gjennomføring, studenttilfredshet, arbeidsinnsats og karakterinflasjon. 

  2. Han ønsker en restaurering av ex.phil.

  3. Økt seminarundervisning for å motvirke ny-analfabetisme med et fokus på mindre gruppeundervisning og dypere engasjement i studiene.

  4. Reduksjon av hjemmeeksamener og gjeninnføring av muntlig eksamen.

  5. Kritikk av mastergradens fragmentering og behov for et sterkere bachelorgradnivå.

  6. Stopp uttynning av universitetsbegrepet og investering i heltidsstudenter. Han oppfordrer til sterkere krav for å kalle seg universitet.

  7. Evaluering av doktorgradene og opprettelse av et nasjonalt forskningsakademi. Han ønsker økt fokus på bredde i forskning og bedre forberedelse for doktorgradsstudenter.

  8. Styrking av dannelsesbegrepet: Nysgjerrighet, presisjon, etisk bevissthet og samarbeid er sentrale elementer.

Kristin Vinje har kjent på et behov for å korrigere synet som den siste tids mediesaker har etterlatt når det gjelder kvaliteten i utdanningene. 

— Alt var så absolutt ikke bedre før. Selv om Hagtvet har noen gode poenger i teksten sin, mener jeg at han svartmaler situasjonen og ignorerer de positive effektene. Samfunnet har endret seg mye siden kvalitetsreformen og arbeidslivet krever mer spesialkompetanse enn tidligere. Universitetene og høgskolene er i dag bedre på kvalitetssikring av studiene og bedre involvering av studentene, sier Vinje. 

Hun innrømmer at hun skvatt da hun leste teksten. Først og fremst fordi den tidligere Høyre-politikeren egentlig abonnerer på Dagens Næringsliv, og oppdaget at postbudet hadde gjort en feil og levert Klassekampen akkurat denne dagen. 

Vinje gir likevel Hagtvet rett i noe:

— Han har rett i at vi bør styrke dannelsesaspektet i høyere utdanning. For mitt vedkommende handler det om å løfte etikk og vitenskapelig metode, økt oppmerksomhet rundt både evne til refleksjon, nysgjerrighet og presis og åpen faktainnsamling fra ulike kilder. Jeg vet ikke om en styrking av ex.phil. er svaret. Kritisk tenking er blitt styrket i barne- og ungdomsskole, det er bra. Det kan være en løsning å styrke dette arbeidet ytterligere på universiteter og høgskoler. 

Tror Borch provoserte

En annen kritiker er professor emeritus Håvard Teigen, som mener fuskesakene skyldes systemsvikt. Han mener utbredelsen av hjemmeeksamen og mangelen på en muntlig prøving gjør at det er vanskelig for sensorer å sjekke om studenten har skrevet oppgaven helt alene. 

Å ha muntlig eksamen i hvert fag vil bli for kostbart, tror Vinje, men vurderingsformene er det all mulig grunn til å evaluere.

Hun mener at det er grunn til å reflektere over hvordan man vurderer studentenes kunnskap etter at plagiatsaken til Borch har prydet avisforsidene de siste månedene. 

— Jeg er bekymret for at det svekker tilliten til utdanningsinstitusjonene generelt. Dette er enkeltsaker som gjør at vi må stille spørsmål ved, og vurdere, hvordan eksamen og vurderinger skal foregå i fremtiden. Samtidig vil jeg si at de aller fleste studenter er seriøse og jobber samvittighetsfullt med studiene, sier Vinje.

I et intervju med Khrono unnskyldte Borch sitt plagiat med at det er slik alle gjør. 

— Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget, svarte Borch på spørsmål om hvordan tekstlikheten havnet i masteroppgaven hennes.

Akkurat denne kommentaren tror Vinje provoserte mange. 

— Det er ikke greit å si at det er vanlig å klippe og lime når man skriver sin master. Og jeg tror heller ikke det er vanlig. Det provoserer nok mange studenter som sitter og jobber hardt med sine masteroppgaver, og som følger retningslinjene og refererer korrekt.

Ønsker evaluering

I kjølvannet av medieoppmerksomheten rundt masteroppgaven til Kjerkol, har det oppstått en debatt om «executive master», eller mastergrad i ledelse som er erfaringsbasert og ofte kan gjennomføres som deltidsstudier.

En gjennomgang Aftenposten gjorde, viste at antallet slike mastergrader har økt mye de siste ti årene.

FAKTA

Nokuts rolle

Nokut skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser, og det gjør det blant annet ved å regelmessig sjekke at de har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr. 

— Vår erfaring når vi følger opp dette er at det for det meste gjøres et veldig godt arbeid. Men, hvis det er vesentlige mangler og ting ikke er på stell blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle rettighetene de har til selv å opprette nye utdanninger, sier Vinje. 

Nettopp derfor tar Vinje til orde for at disse studieprogrammene kan være en aktuell kandidat , slik Nokut for tiden gjør med lærerutdanningene. 

— Nokut gjør evalueringer for å bedømme kvalitet, og vi har ikke gjort noen evaluering av kvaliteten på disse executive masterprogrammene tidligere. Dette er et ganske nytt konsept i utdanningsfaunaen som har vokst fram, og det kan være nyttig å se på positive og negative erfaringer. 

Vinje er tydelig på at kvaliteten ved norske universiteter og høgskoler fortsatt er god.

— Alt er ikke perfekt og vi skal se kritisk på det systemet vi har for kvalitetssikring, men alt i alt har vi et godt system, der institusjonene selv har ansvar for kvaliteten og Nokut kontrollerer og bidrar til utvikling. Samtidig er jeg glad for at debatten har blusset opp fordi det gjør at disse spørsmålene blir grundig belyst, sier Vinje. 

nyheter høyere utdanning ingvild kjerkol sandra borch kristin vinje kvalitetsarbeid masteroppgave nokut plagiat
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS