Forsker vil ikke si det er meningsløst å fortsette streiken, men...

Med Akademikerne ute av spillet, og LO Stat i limbo, er alle streikeøyne nå rettet mot Unio.

— Jeg skal ikke si at det er meningsløst av dem å fortsette streiken. De får jo fremmet sin sak og sine argumenter, sier Fafo-forsker Kristin Alsos før hun kaster på et stort men:

— Det koster jo penger å holde dette gående, så på et eller annet tidspunkt må de jo spørre seg selv hvor mye de får igjen for streiken. I den grad de ikke ser at det er mulig å finne en løsning, må de vurdere hvor lenge det er hensiktsmessig å fortsette streiken.

For om streiken holder seg gående, tror Alsos at avtalen Akademikerne får i Rikslønnsnemnda vil bli førende for hva Unio sitter igjen med. Og ender også Unio i tvungen eller frivillig lønnsnemnd, eller blir enig med staten på egen hånd, tror hun de to vil få likelydende avtaler.

Samfunnsøkonom Torberg Falch har tidligere uttalt til Khrono at han tror streiken vil bli langvarig, og at tvungen lønnsnemnd er eneste utvei.

streiken

Forskere tror streiken kan bli langvarig

— Vi tar kampen

Den vurderingen virker ikke til å være i nærheten av streikegeneral Guro Elisbeth Lind sine tanker, der hun for anledningen befinner seg på en trikk på vei fra det ene streikearrangementet til det neste.

— Nå hviler det et enda større ansvar på oss for å presse regjeringen tilbake til forhandlingsbordet. Den kan veldig enkelt stoppe denne streiken. Det eneste den trenger å gjøre, er forlenge avtalen vi hadde, en avtale vi inngikk med denne regjeringen for to år siden, sier hun.

— Vi kommer til å stå på og legge ytterligere press på regjeringen for å oppnå det målet.

Unio ønsker ikke å si noe om hvor stor streikekasse de har, utover å peke på at de ikke har brukt av den siden streiken i 2012.

— Dere tar blant annet ut en del flere i politiet nå fra onsdag. Du er ikke redd for at dere også ryker ut i tvungen lønnsnemnd?

— Vi har et ansvarlig streikeuttak, og har et blikk nettopp på at det ikke skal gå utover liv og helse. Så er det arbeidsgivers ansvar å søke dispensasjon, sier Lind.

— Alsos peker på at dere på et eller annet tidspunkt må spørre dere selv hva dere får igjen for streiken?

— Dette er en prinsipiell streik som handler om så mye mer enn et tradisjonelt lønnsoppgjør. Det handler om hvorvidt vi skal ha et partssamarbeid, eller om regjeringen kan bruke politiske målsettinger for å brekke majoriteten av de statsansatte på plass. Vi tar kampen, og kommer til å trappe opp. Det handler om grunnleggende demokratiske spilleregler i arbeidslivet.

Streik

Kan spare millioner på streiken

Nemnd, nemnd eller forhandlinger 

Alsos peker på at Unio nå har en håndfull muligheter fremover.

— De kan jo fremdeles inngå en avtale med staten, de kan gå til frivillig lønnsnemnd eller de kan ende i tvungen lønnsnemnd.

— Er det en reell mulighet for en enighet, all den tid det er et enten/eller-spørsmål det streikes om?

— Formelt sett er det fremdeles en mulighet, men det virker vanskelig å skulle inngå noen kompromisser her ja.

— Hva er sannsynligheten for at det blir tvungen lønnsnemnd?

— Det skal i hvert fall mye til før det blir snakk om fare for liv og helse fordi en gjeng vitenskapelig ansatte er i streik. Skal Unio ende der, må de i så fall kjøre hardt på uttak i politiet.

Med det står frivillig lønnsnemnd igjen som det kanskje mest plausible alternativet, noe som i likhet med tvungen lønnsnemnd betyr at Rikslønnsnemnda bestemmer. Og da blir det raskt likelydende avtaler, tror Alsos.

— I utgangspunktet er jo nemnda konservativ og vil normalt ikke gjøre særlig store endringer i eksisterende avtaler. Samtidig er dette en ny situasjon, og nemndlederen har vært ute og signalisert at det er nødvendig å gå opp nye prinsipper, sier Alsos.

— Det er for eksempel en mulighet at avtalen som LO Stat og YS Stat har blir lagt til grunn. Selv om nemnda heller i retning av ikke å gjøre store endringer, er det en åpning for at de går andre veien også. Ingen kan være sikre.

— Og om nemndas utgangspunkt hadde vært å automatisk gå tilbake til forrige avtale, sitter jo plutselig fagforeningene med vetorett her?

— Ja, det var en runde etter lærerstreiken for et par år siden der partene diskuterte ulike sider med nemndpraksisen. I den grad nemnda er veldig forutsigbar, vil jo det alltid være best for den parten som ikke vil gjøre endringer, og da kan man være mindre interessert i å finne løsninger. I denne saken vil det kunne favorisere Akademikerne og Unio, i andre saker arbeidsgiversiden.

Hvilken avtale det blir på Akademikerne, og med det også Unio dersom de fortsetter streiken, vil ikke være klart før på sensommeren. Normal saksbehandlingstid er gjerne tre til fire måneder, sier Alsos.

— Det som kan bli skikkelig kaos her, er jo om LO Stat stemmer nei til sin avtale i tillegg og går ut i streik. Da begynner det å bli uoversiktlig.

LO Stat takket i utgangspunktet ja til en avtale med staten og sendte den ut til uravstemning. Sammenslutningens største fagforening, Norsk Tjenestemannslag (NTL), har oppfordret sine medlemmer til å stemme nei i uravstemningen. Dersom alle medlemmene der gjør som de er blitt instruert er det det nødvendige to tredjedels flertallet i LO Stat mot avtalen, og også de ryker ut i streik.

Lønnsoppgjøret

NTL ber alle medlemmer stemme nei. Gjør de det, blir det streik