økonomi

Krever at muligheten for å kombinere dagpenger og studier blir forlenget

NHO og Tekna mener det er bra at man kan kombinere dagpenger og studier, men de krever at regjeringen forlenger ordningen, ihvertfall fram til jul.

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.
President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.
Publisert Oppdatert

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna, Mari Sundli Tveit, er områdedirektør for politikk i NHO, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Tekna organiserer medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap, og har 82.000 medlemmer og er den største fagforeningen i Akademikerne.

Både Randeberg og Tveit er professorer og betydningen av kompetanse har de i ryggmargen. Tveit er også tidligere rektor på NMBU og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— Det er veldig bra at regjeringen nå har sluppet opp og lar de som har mistet jobben eller er permiterte og mottar dagpenger, samtidig får lov til å studere i den spesielle situasjonen vi nå er i, understreker både Randeberg og Tveit til Khrono.

De legger til:

— Men det er altså altfor kortsiktig å si at dette bare skal vare fram til 1. september. De fleste studier og kurs på universiteter og høgskoler starter ikke før til høsten, så for den aktuelle gruppen må disse mulighetene utvides ihvertfall fram til jul.

— Vil helst jobbe

— Vi ser blant våre medlemmer at alle vil tilbake til jobb, men for de som ikke får seg jobb umiddelbart er det veldig fint at de kan bruke tiden sin på å fylle på med mer kompetanse. Og skulle de få seg jobb når de er godt i gang med opplæring, har vi stor tro på at de likevel klarer å fullføre samtidig som de jobber, sier Randeberg.

Randeberg understreker at mange av hennes medlemmer er helt avhengig av at de kan kombinere dagpenger og studier for å ha mulighet til å oppgradere seg.

— Arbeidslinja må ligge fast, og vi forstår at det er avveininger som må gjøres her, blant annet opp mot permitteringstiden. Men: Dagens situasjon er helt ekstrem og veldig ekstraordinær, da må vi også vurdere ekstraordinære tiltak, understreker Tveit.

Randeberg understreker at det selvsagt ikke skal bli sånn at man skal kunne ta mastergrad mens man blir betalt av NAV.

— Det det handler om nå er å fylle på kompetanse slik at de som har mistet jobben eller er permiterte kan toppe kompetansen sin mens de er arbeidssøkende, sier Tekna-presidenten.

NHO-direktør, Mari Sundli Tveit.
NHO-direktør, Mari Sundli Tveit.

— Menneskelige kapital viktigst

NHO-direktør Tveit trekker fram at i den type krisesituasjon man er i blir det tydeligere enn noen gang at den viktigste kapitalen man har, er det arbeidstakerne har av kompetanse.

— Vi må både bevare og utvikle den «formuen» som ligger i denne viktigste ressursen vår, nemlig alle arbeidstakere både i privat og offentlig sektor. Denne ressursen må altså ikke ligge brakk, men må få lov til å utvikle seg, understreker Tveit.

Randeberg trekker fram at det også har vokst fram noen nye muligheter i etterkant av koronakrisen.

— Vi har jo sett en turbodigitalisering av kunnskapsektoren. Det er en enorm omstilling som man har tatt mange sjumilsteg på i disse ukene, samtidig som dette vil gi helt nye muligheter for arbeidstakere til å kunne følge og delta på kurs og løfte sin egen kompetanse, mener Randeberg.

Hun trekker også fram at de mulighetene hun nå ser for at sine medlemmer og alle arbeidstakere ikke hadde vært mulig å få til bare for få uker siden. Et mer modulbasert og kortere undervisningstilbud har gjort tilgangen på kompetansepåfyll mer fleksibelt enn tidligere.

— Nå er utviklingen i gang og jeg håper virkelig vi klarer å bygge videre på det som nå er påbegynt, sier Randeberg.

— Langt enklere med livslang læring

Mari Sundli Tveit understreker at hun støtter Randeberg her, samtidig som hun sier at hun er imponert over det kvantespraget sektoren nå har klart å ta.

— Dette gjør at det blir mye enklere å legge til rette for livslang læring. Det vi må spørre oss om nå er hvordan vi kan bruke dette mulighetsrommet til å bygge en fleksibel læring for hele livet, sier Tveit.

Hun trekker også fram at man i større grad nå har frigjort seg fra tid og rom og de strukturer som bare for få måneder siden var helt avgjørende for å få undervisningen til å gå sin gang, eksempelvis forelesningssaler, timeplaner og fysiske møter.

— Nå håper jeg vi ser en kunnskapsektor som fortsetter å være like framoverlent og ser muligheten til det beste både for seg selv, arbeidsliv og samfunnet generelt, sier Tveit.

Randeberg trekker fram at man har sett en utrolig kreativitet i disse ukene. studenter har fått gjennomført eksperimenter på laboratorier uten selv å være til stede. En assistent har vært på plass og blitt guidet av studentene i forhold til hva som skal gjøres. Andre studenter har fått med seg labkit hjem.

— Det er altså ikke lenger et hinder hvor du jobber eller bor for å kunne ta det kurset du vil akkurat på det universitetet du ønsker, peker Randeberg på.

Sterke forsvarere av gratisprinsippet

Både Randeberg og Tveit peker på at det ligger noen utfordringer i finansiering av denne etter- og videreutdanning de her snakker om og ser et sterkt utvidet behov for framover. Samtidig understreker de at de er sterkere forsvarer av gratisprinsippet innen utdanning.

— Det er vår individuelle rett å kunne studere gratis i Norge. Gratisprinsippet og lik rett til utdanning er hjørnesteinen i det norske kunnskapssamfunnet og avgjørende for å sikre et samfunn preget av små forskjeller, høy produktivitet og tillit. Dette må vi ikke endre, understreker Randeberg.

Hun trekker fram at hun har merket seg at regjeringen i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om kompetanse har sagt at de vil seg på det som heter egenbetalingsforskriften, som nettopp regulerer gratisprinsippet.

— Jeg også understreker at gratisprinsippet for den enkelte er viktig. I tillegg vil jeg trekke fram at vi ikke kan ha det sånn at denne retten går over når vi går ut av universiteter eller høgskoler med den første graden vår i hånden. Dette er en rettighet som skal følge oss livet ut, understreker Randeberg.

Tveit er også opptatt av at gratisprinsippet må bevares, men at det samtidig må utarbeides gode finansieringsløsninger, som stimulerer og ikke hindrer til livslang og fleksibel læring.

Og hun trekker fram at de jo allerede i dag muligheter for universiteter og høgskoler å skreddersy og ta betalt for kurs levert til bedrifter og organisasjoner.

Bør være kvalifisert

— Arne Krokan har tatt til ordet for at mange flere burde få mulighet til å ta master eller bachelorkurs. Altså at man ikke bør ha kvalifikasjonskrav for enkeltkurs, hva tenker dere om dette?

Les også: Professor Krokan utfordrer: Slipp alle til på masteremner

— Vi i Tekna er ikke helt enig med krokan her. Vi mener vi må stille visse kvalifikasjonskrav for å kunne ta enkelte kurs. Hvis ikke vil det bli for store sprik i forkunnskapene til studentene, og det vil gå utover kvaliteten og kravene man kan stille til studentene, sier hun og legger til:

— Vi ser også hos oss at det er ikke det å få ta eksamen eller få godkjent studiepoeng som er viktig for våre medlemmer, det er det faglige påfyllet i seg selv som er det viktigste.

Tveit trekker fram at den nye situasjonen og framtidens krav setter nye utfordring på dagsorden sammen bør tenke grundig gjennom.

— Hva er et kompetansebevis, hvordan navngir vi kompetanse, hva ligger i de endringene vis er, hvordan vurderer vi og måler vi kompetanse. Hvordan kan universitet og arbeidsliv samspille på nye måter, nevner Tveit som noen problemstillinger.