— Krevende å bli god lege med nesten bare digital undervisning

I forrige uke fikk studentene ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo beskjed om at undervisningen for studentene fortsatt skulle være digital ut februar. Beskjeden ble lagt ut over en uke før de nye tiltakene fra regjeringen ble offentlige 1. februar.

Dette fikk flere studenter til å reagere. Linn Fuglestad, Sarah Esposito, Hanne Andersson og Anette Hoven startet alle på sin legeutdanning høsten 2020. De går nå i fjerde semester, og har så langt hatt minimalt med fysisk undervisning.

— Nå er det signaler om at korona ikke lenger skal behandles som en samfunnskritisk sykdom er det derfor på tide å prioritere mer fysisk undervisning på fakultetet. Det er et viktig middel for at studentene skal føle tilhørighet, understreker de fire studentene.

Prodekan ved medisinutdanningen ved UiO, Elin Rosvold, svarer på e-post til Khrono:

— Vi forstår at studentene ønsker mer fysisk undervisning, og vi håper nå at vi snart kommer tilbake til normale forhold. Vi gjør jevnlige vurderinger av hva som er mulig og forsvarlig undervisning innenfor rammen som smitteverntiltakene setter, og følger nøye med på oppdateringer fra myndighetene og universitetet, skriver Rosvold.

NYE TILTAK 1. FEBRUAR

Gir universiteter og høgskoler unntak fra enmeters­regelen

Overrasket over mer digital undervisning

— Da beskjeden om digital undervisning ut februar kom, etter regjeringen hadde løsnet for fysisk undervisning og gruppeundervisning med 1-meters regel, ble vi overrasket, forteller de fire studentene.

De skrev brev til prodekan Elin Rosvold, og deretter satte de i gang en nettundersøkelse blant studentene.

— På vårt fakultet har de hatt strengere regler enn de regjeringen har pålagt universiteter og høgskoler, uttaler Linn Fuglestad til Khrono.

Hun legger til:

— Medisin er et praktisk fag, og det handler om å møte mennesker. Det er vanskelig å bli en god lege når fysiske møte med medstudenter og undervisere uteblir. Det er jo også en rekke praktiske ferdigheter vi nå skulle ha behersket som vi ikke har lært.

Tydelige tilbakemeldinger fra alle studenter

I nettundersøkelsen skulle studentene svare på om de ønsket digital eller hybrid undervisning, og hvis det var hybrid undervisning om de ville velge den digitale eller fysiske løsningen.

279 studenter svarte på den enkle nettbaserte undersøkelsen studentene satt opp. På spørsmålet «Hvilken undervisningsform foretrekker du slik situasjonen er nå? heldigital eller hybrid?» svarte i snitt 20 prosent at de foretrakk heldigitalt og 80 prosent hybrid. Av kullet som startet våren 2022, svarer 95 prosent at de foretrekker hybrid løsning.

Så blir studentene i tillegg spurt «Hadde du benyttet deg av det fysiske tilbudet i en hybridløsning?» Her svarer 23 prosent nei og 77 prosent ja, mens oppstartskullet fra denne våren igjen har et sterkt ønske om fysisk undervisning, 95 prosent svarer ja også her.

— Har vært strengere enn regjeringens råd

Studentene forteller at de i lange perioder har vært underlagt strengere restriksjoner av fakultetet, enn hva regjeringen har oppfordret til.

Helt konkret eksemplifiserer de:

— Vi har eksempelvis ikke fått tilbud om fysisk smågruppeundervisning med inntil 10 studenter, da fakultetet mener «grupperommene er for små til å opprettholde 1-meter». Utdanningsministeren har sagt at man kan fravike meterskravet i grupper inntil 30 personer dersom det er viktig for å gjennomføre undervisningen. Her vurderer fakultetet at en ukentlig smågruppeundervisning for førsteårsstudenter som «ikke viktig nok». Her er vi uenige. Konsekvensen er at studenter mister tilbud om noe fysisk i det hele tatt, understreker studentene.

De fortsetter:

— Det har ført til at vi har til sammen hatt 7 uker med normal fysisk undervisning i løpet av de to siste årene. Fakultetet har ikke lagt til rette for en løsning som gir et fysisk tilbud, parallelt med smitteverntiltakene på de aktuelle tidspunktene, selv om det har vært fullt mulig, forteller studentene.

De trekker også fram at selv gruppeundervisning med undervisning for 10 studenter av gangen i all hovedsak er digital, per dags dato, og argumenter er at grupperommene er for små.

— Dette er svært krevende for enkeltstudenten, ødeleggende for samholdet og for læringsutbyttet. Vi opplever at fakultetet ikke er løsningsorienterte, selv om det ikke står på forslag fra studentene om andre løsninger, mener studentene.

MEDISINSTUDIET

Redd syke studenter møter til undervisning på sykehusene. Digitale tilbud er for dårlige

Har vært på møte

Fuglestad forteller at prodekanen har besvart deres henvendelse, og de har deltatt på et møte med ledelsen mandag morgen.

— Hva kom ut av dette møtet?

— Vi ble ikke så mye klokere av de svarene vi fikk, men vi håper at fakultetet skjønner alvoret og at vi kan få raskt tilbud om fysisk undervisning, understreker Anette Hoven.

Studentene forteller at de opplever stor støtte, både fra forelesere og studenttillitsvalgte.

— Det har vært god støtte å få med tanke på den omlegging vi nå håper på, etter at vi tirsdag kveld blir kjent med regjeringens lettelser, sier Hanne Andersson.

Sarah Esposito legger til:

— For foreleserne har masse svarte skjermer vært tungt, mer fysisk undervisning gagne vil både forelesere og studenter.

Studentene er også bekymra for studentenes psykiske helse.

— Vi ser at det er mange som sliter når det bare er digital undervisning. Det er en belastende situasjon for mange, og vi håper nå at vi skal slippe å være i den situasjonen lengre enn nødvendig. Nå når korona er nedgradert i alvorlighetsgrad, er det på tide å prioritere studentenes psykiske helse, understreker Hoven.

De fire studentene håper på raskere gjenåpning også for medisinstudentene etter kveldens pressekonferanse.

Ville sikre obligatorisk undervisning

Elin Olaug Rosvold er prodekan for medisinstudiet. Rosvold understreker at hun skjønner at studentene ønsker mer fysisk undervisning, og hun håper nå at vi snart kommer tilbake til normale forhold.

Prodekanen legger til at det gjøres jevnlige vurderinger av hva som er mulig og forsvarlig innenfor rammen av gjeldende smitteverntiltak.

— Vi har prioritert å gi fysisk undervisning der hvor det ikke er mulig å gi fullgod undervisning digitalt - som klinisk undervisning på sykehusene, ferdighetstrening og enkelte kurs, beskriver Rosvold i en e-post til Khrono.

Hun legger til at fysiske forelesninger og teoretisk gruppeundervisning har vært vanskelig å gjennomføre, da de ikke har store nok rom når man skal holde 1-meters avstand.

— Vi har også gjennom pandemien vært opptatt av at digital undervisning sikrer at studentene kan følge obligatorisk undervisning uten å få fravær på grunn av sykdom eller karantene, skriver Rosvold.

Mye i kontakt med pasienter

— Hvorfor valgte dere å gå heldigitalt i februar når alt tyder på gjenåpning 1. februar?

— Beskjeden om å fortsette med digitale forelesninger fra 31. januar ble tatt etter regjeringens pressekonferanse 13. januar. Da var det fremdeles krav om smittevernfaglig forsvarlig drift og overholdelse av 1-metersregelen for høyere utdanning. Da vi tok avgjørelsen, var det ikke klare signaler om gjenåpning.

Rosvold legger til at man også må forholde seg til smitteverntiltakene som gjelder på universitetssykehusene.

— Vi har en ekstra utfordring i at våre studenter er mye i kontakt med pasienter. Når det er sagt, så har vi innført mer fysisk undervisning fra 31.1. på det yngste kullet, og vi planlegger for å åpne mer. Blant annet har vi de siste måneden lagt teknisk til rette for å kunne komme i gang med hybrid undervisning, understreker Rosvold.

— Mindre stryk

— Studentene er bekymret for egen læring, det er jo alvorlig. Hva tenker dere om den bekymringen?

— Vi forstår bekymringen, men vår vurdering er at vi har klart å gi studentene tilstrekkelig undervisning til å oppfylle læringsutbyttene.

Prodekanen trekker fram at for å minske stresset rundt eksamen og ta høyde for at undervisningen har vært annerledes, har de endret karakterskalaen til bestått /ikke bestått. Selv om kravene til å bestå eksamen har vært de samme, har det faktisk vært mindre stryk på flere eksamener, legger hun til.

— Det er leit at studentene har mistet noe praktisk trening på kurs og laboratorier, men stort sett er dette ferdigheter de vil få god anledning til å trene på senere i studiet. Jeg er selvfølgelig lei meg for at pandemien og tiltakene har gjort studietiden mye mindre sosial og inkluderende enn den burde være. Det er bekymringsfullt at mange opplever at det som vanskelig, understreker Rosvold.

— Det må plass bedre alternativer

Studentene er ikke enig med prodekanen. De bemerker:

— Vi synes det er trist at fakultetet er nødt til å vente på «normale forhold» for å kunne tilby studentene noe fysisk undervisning. Fakultetet finner ikke en løsning, gitt de smittevernhensynene man må ta, og det går hardt ut over studentenes mentale helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Nå må det på plass bedre alternativer, understreker medisinstudentene på sin side.