Bekymring for ensomme studenter over hele landet

I starten av oktober ba Kunnskapsdepartementet universiteter og høgskoler landet over om å gi en tilbakemelding på hvordan pandemien har påvirket dem på ulike måter.

Khrono har fått innsyn i svarene fra over 30 høgskoler og universiteter. En rekke av dem tar opp studentenes psykiske helse og et dårligere læringsmiljø som en av de viktigste konsekvensene for studentene.

Tilbakemeldingene fra universitetene og høgskolene kom attpåtil før den siste utviklingen med mer smitte i Norge var et faktum. Mange har lenge opplevd mye hjemmesitting, og ingenting tyder på at skruen løsnes med det første.

Her er noen av tilbakemeldingene fra høgskolene og universitetene til Kunnskapsdepartementet.

Flere velger å ikke møte på campus

Det sterke sitatet øverst i denne saken, er hentet fra Høgskolen i Moldes svarbrev til Kunnskapsdepartementet:

Det er høgskoledirektør Gerd Marit Langøy som har forfattet Høgskolen i Moldes tilbakemelding. Hun utdyper overfor Khrono at hun ikke tror høgskolens studenter er blitt like ramma som studenter ved andre steder, men at flere kanskje ikke fikk det de så for seg av studiene.

— De som skulle være nye studenter, kanskje flytte hjemmefra for første gang, hadde nok sett for seg en annen studenttilværelse. Det er færre studenter på campus og mer bruk av digitale hjelpemidler, sier Langøy.

Ja, faktisk er det færre studenter enn det kunne vært, forteller hun.

— Vi kjører parallelt med fysisk og digital undervisning, slik at vi kan gi et tilbud til de som kanskje er i risikogruppen eller litt ekstra redde for viruset. Men det gjør også at noen andre blir sittende for mye hjemme på hybelen. Vi ser at det er færre på campus enn vi kunne hatt.

— Og da er anbefalingen for dem å ta en tur på campus, hvis de kan?

— Jeg vil absolutt anbefale en tur til campus hvis man kan. Vi oppfordrer våre studenter til å komme hit og følge campusundervisninga, sier Langøy.

Direktøren sier de har en studentrådgiver som lager arrangementer sammen med studentene og at de forsøker kompetnasere for at man ikke kan være så tett på hverandre som før. Men mer avstand blir det uansett.

— Jeg er spent på om dette kan gå på bekostning av studieprogresjon, og ikke minst trivselen. Det blir spennende å se utslag for eksempel i Studiebarometeret.

— Sliter med tankene alene

Karen Lomeland Jacobsen, direktør ved Høgskulen i Volda, sier det rett ut:

— Vi er bekymra for at studentene sitter hjemme og sliter med tankene alene.

Jacobsen forteller at de gjennom dialog med studenter og studentparlamentet får rapporter om at studentene opplever å sitte mye mer alene.

— Vi prøver få i gang sosiale aktiviteter, men det er også begrensninger i det. Krav om påmelding viser seg for eksempel å være en bøyg for studentene, som gjør at de kanskje ikke møter opp.

— Hva gjør dere med det?

— Vi har for eksempel en velferdsgruppe som har laget et program for en psykisk helse-måned. De har tiltak både digitalt og fysisk for å samle studenter. Det har både studentsamskipnaden og høgskolen bevilget penger til. Det kan være arrangementer som «hurtigvenn», filosofisk kafé om vennskap, trening med mening, tankekurs og kampanjer i sosiale medier der vi oppfordrer alle til å «spør mer». Ellers ønsker vi å få til mest mulig fysisk undervisning.

Høgskole ansatte sju miljøarbeidere

— Vi har ikke statistikker som viser hvor mange som rapporterer om psykisk helse, men nå når denne situasjonen virker å være vedvarende og bølger fram og tilbake, så er vi bekymret for at det går utover studentenes psykiske helse, sier Ingeborg Mongstad-Kvammen ved VID vitenskapelige høgskole til Khrono.

Vi er bekymra for hvordan dette skal gå utover en gruppe unge voksne når det kan pågå lenge.

Ingeborg Mongstad-Kvammen, VID vitenskapelige høgskole

Mongstad-Kvammen forklarer at de nå ser at ikke bare førsteårsstudentene, som mange tenker på som utsatte for ensomhet og isolasjon, rammes.

— Vi ser at også andreårsstudenter med lite undervisning siden mars, er utsatt. Vi er bekymra for hvordan dette skal gå utover en gruppe unge voksne når det kan pågå lenge, slår hun fast.

For å øke kontakten mellom studenter, har VID vitenskapelige høgskole derfor blant annet ansatt intet mindre enn sju miljøarbeidere midlertidig, som kan sette i gang sosiale tiltak på campus i høst.

— Vi må se om vi må videreføre det, for det er et tiltak for å motvirke ensomhet. I tillegg har vi prest i Oslo og Bergen, og et godt samarbeid med studentdemokratiet. Studentenes psykiske helse er også en sak på beredskapsmøtene våre framover, forteller Mongstad-Kvammen.

Dialog med kommunal psykologtjeneste

Direktør ved Samisk høgskole, Johan Ailo Kalstad, sier til Khrono at de har koblet studenter med den kommunale psykologtjenesten.

— Vi har anerkjent at dette har medført utfordringer for enkeltstudenter. Det er samme her som ellers i landet, at noen flytter fra andre land og steder til et sted hvor det kan være utfordrende å finne sosialt nettverk. På et lite sted må man løse sakene med de tjenestene man har. Vi har hatt en god dialog med den kommunale psykologtjenesten som kan ta og har tatt imot de studentene som har slitt ekstra.

Med stengt campus, slik som det var i vår, bortfaller ikke bare leseplasser og forelesninger på et lite sted som Kautokeino, forteller direktøren.

— På et lite sted er campus en viktig sosial møteplass. Når vi stenger campus, så fjernes også viktige tilbud. Vi har for eksempel den lokale bygdekinoen og andre kjærkomne tilbud inne på campus.

Andre tilbakemeldinger fra universiteter og høgskoler

I tillegg til utdragene fra de utvalgte høgskolene og universitetene over, har en rekke universiteter og høgskoler meldt ifra om psykisk helse til departementet. Her har Khrono samlet noen av tilbakemeldingene.