studentøkonomi

Over 600 internasjonale studenter har store økonomiske problemer

De får ikke krisepakke eller ekstra lån og stipend. Over 1000 internasjonale studenter som fortsatt er i Norge sliter.

Amine Fquihi er president for organisasjonen International Students' Union of Norway (ISU) og sier at flere internasjonale studenter melder til organisasjonen at de sliter økonomisk.
Amine Fquihi er president for organisasjonen International Students' Union of Norway (ISU) og sier at flere internasjonale studenter melder til organisasjonen at de sliter økonomisk.
Publisert Oppdatert

36 ansatte ved OsloMet har sendt brev til rektor Curt Rice. De ber om at han og universitetet tar opp den vanskelige situasjonen internasjonale studenter nå befinner seg i.

Se også: Her er brevet fra de ansatte

I brevet trekker de ansatte fram at de fleste internasjonale studenter på utvekslingsprogrammer til Erasmus +, sannsynligvis har returnert til hjemlandet, men at deres inntrykk er at studenter på masterstudiene ser ut til å bli.

På OsloMet sitt masterstudie i International Education and Development har de 25 studenter det første året, hvorav 14 er internasjonale. 13 av disse er fra Afrika sør for Sahara og en er fra Asia.

— Det overveldende flertallet av internasjonale masterstudenter er selvfinansiert, skriver de 36 OsloMet-ansatte.

De trekker fram at norske myndigheter krever at studenter utenfor EU/EØS skal ha et beløp som tilsvarer ett års studielån på bankkontoen sin ved starten av studieåret, som en betingelse for å fornye studentvisumet.

— For å få endene til å møtes, er de vanligvis, som sine norske medstudenter, avhengige av en vanlig inntekt fra deltidsarbeid. Mange har mistet dette lønnsarbeidet - typisk i barer og restauranter - da de har blitt permittert som følge av de offentlige politiske tiltakene mot pandemien, legger de ansatte til i sitt brev.

Har mottatt svar fra 1018 studenter

Studentorganisasjonen, International Students' Union of Norway (ISU), forteller at de i disse dager jobber på spreng for å finne ut av hvor mange internasjonale studenter som er igjen i Norge, og hvor mange av disse som nå er permittert, og hvordan deres økonomiske situasjon er.

Amine Fquihi er president for ISU. Han forteller at de har laget og distribuert en undersøkelse til internasjonale studenter for å få en bedre forståelse av deres jobbstatus og økonomiske utfordringer for øyeblikket.

— Så langt har vi bare mottatt svar fra 1018 studenter. Av antall studenter vi har hørt tilbake fra, har 634, 62 prosent, uttalt at de er permittert. Vi venter fortsatt på flere svar, forteller Fquihi til Khrono.

Over halvparten får ikke betalt husleie

ISU-lederen fortsetter:

— Vi er veldig bekymret for den nåværende økonomiske situasjonen for internasjonale studenter. I undersøkelsen vår fant vi ut at 56 prosent av de som deltok i undersøkelsen foreløpig ikke kan betale husleien fordi de mistet jobben, forteller Fquihi.

ISU sin opplevelse er at regjeringen så langt har besluttet at de ikke vil gi noen hjelp til internasjonale studenter som har mistet jobben.

— Nå er studentene bekymret fordi de kan bli kastet ut av Norge, forteller Fquihi.

Han trekker fram at for mange var deltidsjobben viktig for å opprettholde nivået på bankinnskuddet norske myndigheter krever de skal ha på konto ved studiestart. 79 prosent i ISU sin undersøkelse forteller at dette nå er en stor bekymring for dem.

— Når studentene ikke får jobbet, ikke får dagpenger og heller ikke får annen støtte. Da sliter de med å opprettholde innskuddet de skal ha. Nå er de svært usikre på om Norge vil kaste dem ut, sier Fquihi.

Hører fra bekymrede studenter daglig

Fra og med i år må internasjonale studenter vise 126.120 kr på kontoen sin, eller dersom de har en jobb, at de vil motta dette beløpet i henhold til kontrakten sin, for å kvalifisere seg til å få studentvisum.

Fquihi forklare at siden mange av de som jobbet og nå er permittert hadde antatt at de ville ha jobben sin når de søkte om visumfornyelse, forventet de ikke å trenge det ovennevnte beløpet på kontoen sin på dette tidspunktet.

— Vi har nå blitt kontaktet nesten daglig av internasjonale studenter som er bekymret for hvordan de vil overleve økonomisk akkurat nå, samt om hvorvidt de får lov til å fortsette å studere neste år. Det er en reell frykt blant mange internasjonale studenter for øyeblikket, forteller Fquihi.

9500 gradsstudenter i Norge

Etter noe nedgang fra 2015 til 2017 økte tallet på internasjonale gradsstudenter igjen i 2018 til i overkant av 9 500, skriver Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen) i Tilstandsrapporten for 2019. Den ble lagt fram i mai 2019.

— Flest studenter har Kina og Nepal, fulgt av Sverige og Tyskland. Nedgangen i tallet på studenter fra Sverige fortsatte i 2018, og for første gang på ti år var det nå færre enn 500 studenter fra nabolandet ved norske institusjoner, skriver Diku.

Bakgrunnen for økningen i antall svensker som gradsstudenter ved norske institusjoner fra 2009 til 2015 og nedgangen fra 2016 til 2018, er å finne i arbeidsmarkedet. Etter en del år med mange unge svensker i det norske arbeidsmarkedet, snudde denne trenden i 2016.

— Også for Russlands del fortsetter nedgangen fra de siste årene. Tallet på gradsstudenter fra Russland er mer enn halvert siste fem år. Det er trolig flere grunner til dette, deriblant avviklingen av Kvoteordningen. Land i Afrika hadde i 2018 i overkant av 900 gradsstudenter i Norge, det samme som ti år tidligere, heter det i tilstandsrapporten.

Asheim: — Dette er en krevende situasjon

Henrik Asheim er forsknings- og høyere utdanningsminister. Han sier at situasjonen for de internasjonale studentene i Norge er krevende.

Asheim trekker fram at på samme måte som Norge tar ansvar for sine studenter i utlandet, burde andre land ta ansvar for sine studenter.

— Men Norge et av verdens rikeste land og mange av studentene kommer ikke til å få drahjelp fra hjemlandet. Likevel må de betale husleie, hva tenker du?

— Det er jo sånn at i styrene for samskipnadene har studentene selv flertall, og kan ta opp saker knyttet til fritak om husleie, nevner Asheim.

Han minner også om Norge er ett av få land som ikke har skolepenger.

— Samtidig stille vi krav til studentene som kommer hit om at de har økonomi til å dekke egne utgifter gjennom studieåret.

Likevel:

Asheim forteller at han har bedt om et møte med representanter fra ISU nettopp for å få mer innsikt i situasjonen til denne gruppen studenter.

Curt Rice: Forventer at noe blir gjort

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, forventer at det kommer en løsning for de internasjonale studentene.
Rektor ved OsloMet, Curt Rice, forventer at det kommer en løsning for de internasjonale studentene.

Curt Rice trekker fram at han har merket seg at statsråd Henrik Asheim ved flere anledninger har uttalt at det er hjemlandet til de internasjonale studentene som burde ta grep om disse studentenes situasjon.

— Men det vil ikke skje, sier Rice og legger til:

— Jeg synes at vi i et av verdens rikeste land må tenke på at vi ikke har et større ansvar enn de rent geografiske områdene.

Rice sier at han forventer at myndighetene finner en løsning på saken.

Nina Sandberg: Oppfordrer til dialog

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

— Arbeiderpartiet mener at ingen student skal stå alene i denne tiden, og måten internasjonale studenter har blitt behandlet på under Korona-krisen er stemoderlig, skriver Sandberg i en epost til Khrono.

Hun legger til:

— Ap vil oppfordre statsråden til snarest å gå i dialog med studentorganisasjonene ANSA, ISU, lærestedene og Samskipnadsrådet om hvordan studentenes interesser kan ivaretas best mulig framover. Dette er en krisetid, nå må fellesskapet ta vare på de som trenger det – ingen student skal stå alene.

Sandberg sier hun er glad for at stortingsflertallet fikk gjennom en bedre krisepakke for studentene enn den låneordningen regjeringen tilbød, men mener det må finnes bedre løsninger også for utenlandsstudenter og internasjonale studenter.

— Ap ser internasjonalisering som en betingelse for kvalitet i høyere utdanning. Statsråd Asheim bør gjøre det han kan for at pandemien ikke fører til unødvendige, varige studieavbrudd, og for å trygge utenlandsstudentenes framtid.

Vil ta hensyn til forsinkelser

I et brev Kunnskapsdepartementet har sendt til alle landes universiteter og høgskoler heter det at Utlendingsdirektoratet (UDI) informerer på sine nettsider til borgere av land utenfor EU og EØS, at dersom de blir forsinket i studiene på grunn av koronavirusutbruddet, vil direktoratet ta hensyn til dette når det behandler søknad om fornyelse.

Det poengteres at det er viktig at studenter forklarer årsaken til forsinkelsen og dokumenterer dette i søknaden om fornyelse av studietillatelsen til UDI.

Departementets skriver at deres utgangspunkt er at både inngående og utgående studentmobilitet bør være så normal som mulig neste studieår, med mindre råd om smittevern tilsier noe annet.

— Kanskje må institusjonene unngå å sende studenter til, eller ta imot studenter fra, enkelte regioner eller land, men det bør være basert på helsemyndighetenes råd. Vi ber derfor institusjonene som nå vurderer å redusere innsatsen på dette området fra høsten, om å revurdere dette, heter det i brevet.

Departementet trekker også fram at Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av koronakrisen for studentmobiliteten.

Departementet skriver at de har bedt Diku undersøke hvorvidt andre land har innført eller vurderer å innføre restriksjoner på sin studentmobilitet.

Endringslogg:

08.04.2020, kl. 08.45: Endret i sitatene til Asheim og lagt til sitater fra Nina Sandberg.

08.04.2020 kl. 10.10: Tatt inn sitater fra brev sendt til institusjonene.