Konkurrenter eller kompanjonger?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyere utdanningsinstitusjoner og fagskoler bidrar med å løfte verdifull kompetanse og sikre kvalifiserte medarbeidere til arbeidslivet. Det er en stor oppgave — spesielt når vi vet at mange ikke fullfører utdanning. Det var 32,3 prosent som ikke fullførte videregående utdanning på normert tid i 2021 — og 20 prosent kom aldri i mål, meldte SSB. I høyere utdanning avbrøt ifølge SSB ca. 25 prosent sin påbegynte utdanning uten å fullføre en formell grad. 

Et høyt utdanningsfrafall og arbeidslivets store behov for kompetanse burde aktualisere et behov for et sterkere samarbeid mellom fagskoler og høyere utdanning i landet vårt. Likevel virker relasjonen mellom dem dominert mer av konkurranse fremfor kompaniskap. Det er uheldig.

fagskoler

Her ga de et løfte. Nå begynner tiden å renne ut

Et sviktende samarbeid mellom høgskoler og fagskoler kan gi seg utslag i manglende kompetansetrapper og begrense faglig helhetstenkning. Et samarbeid — for eksempel om faginnhold innenfor økonomi, helsefag eller reiseliv — kunne tydeliggjort faglige forskjeller mellom fagskoler og høyere utdanning. Det kunne også ført til kalibrering og større aktpågivenhet i forhold til faglig nivellering og progresjon mellom ulike typer utdanning. 

Det ville nok også vært nyttig for både studenter og arbeidslivet dersom høyere utdanning og fagskoler tydeliggjorde sin identitet og relasjon til hverandre.

søkertall

Kraftig økning på fagskolene

Et sviktende samarbeid kan føre til manglende geografisk tilpasning og begrense et utdanningsmangfold. Det kan særlig ramme distriktene. Det skyldes at det hindrer flere fra å ta utdanning der de bor og der de ønsker å studere. Det er i distriktene viktige deler av landets vareproduserende næringsliv er lokalisert og også her offentlige velferdsyrker møter de største utfordringer med tilgang til kvalifisert arbeidskraft. 

Det å sette opp desentraliserte tilbud utenfor egne lokaler eller Campus er økonomisk kostbart for den enkelte utdanningsinstitusjon. Et dedikert samarbeid på tvers av yrkesfag og akademiske fag i det enkelte lokalsamfunn kunne gitt økonomiske stordriftsfordeler. Det burde være til gunst for de utdanningsinstitusjonene som finner veien til samarbeid — og gunstig for en sektor under omstilling.

Et sviktende samarbeid mellom kan også føre til at man mister muligheten til å øke rekrutteringsbasen fra hverandre. Det er stadig flere som velger å ta en fagskole etter endt høyere utdanning. Det er også flere studenter som går videre på høyere utdanning etter å ha tatt en yrkesfaglig utdanning. 

Studentene finner altså veien mellom høyere utdanning og fagskoler i sine utdanningsvalg. Men det virker ikke som institusjonene selv har klart å finne en like tydelig vei til samarbeid om utdanning — i hvert fall ikke alle.

Et tettere samarbeid mellom fagskoler og høyere utdanning kunne etter vårt syn gitt felles gevinst. Det skyldes at fagskoler trolig kunne ha rekruttert flere til yrkesfaglig utdanning dersom det var en tydeligere kompetansetrapp og bedret innpasningsmulighet til høyere utdanning. Tilsvarende kunne høyere utdanning fått en større rekrutteringsbase fra fagskolene til akademiske studietilbud. 

fagskoler

Fjerner «proppen» hos Nokut. Vil la fagskolene godkjenne egne utdanninger

Det er riktignok eksempler på at helsefagsarbeidere kan få innpass til sykepleierstudier uten et studiespesialiserende nivå. Det er også i maritim sektor mer tradisjon for koordinerte løp mellom fagskoler og høyere utdanning. I tillegg er det eksempler på nettverk der de sammen samarbeider med maritim næring. 

På andre områder virker døren mellom høyere utdanning og fagskoler noe låst. I teorien kan fagskolestudenter ha tatt 90 eller 120 studiepoeng innenfor et konkret fagområde i en høyere yrkesfaglig utdanning. På tross av dette kan de oppleve å ikke få innpass på opptak til et høgskolestudium innenfor samme fagområde. Det er rart. Fagskolestudentene kan jo i realiteten ha tilegnet seg (forhånds)kunnskaper i det aktuelle faget som overgår nivået på førsteårsstudenten.

Et sviktende samarbeid mellom høyere utdanning og fagskolene kan også føre til blokkering av viten om hverandre. Resultatet kan bli et mangelfullt kunnskapsgrunnlag om hverandre. Når partene har begrenset samhandling kan dette føre til at feiloppfatninger ikke blir korrigert, utviklingstrekk neglisjert eller nyanser bortfaller. Det kan forsterke distansering og legge til rette for profesjonskamper. 

Mer kunnskap om hverandres kompetanse og utdanningsutvikling gjennom et tydeligere og dedikert samarbeid — med respekt for hverandres utdanningsroller — kunne gitt bedre uttelling for samfunnet i form av bedret ressursutnyttelse og bidra til mer glidende oppgavedeling i samfunnet.

Yrkesfag og akademiske fag utgjør utdanningsområder i kontinuerlig utvikling. Samtidig forvaltes viktige tradisjoner — enten det er i håndverk, profesjoner eller disiplinfag. I både høyere utdanning og fagskoler arbeides det aktivt med å gi studier høy arbeidslivsrelevans. Det jobbes også dedikert med å sikre god kvalitet og attraktive utdanninger basert på forskningslitteratur og oppdaterte lærebøker. 

FAGSKOLE

Får første akkreditering i maritime fag

Men det er også viktige forskjeller. Fagskolene driver ikke med forskning. Men de har lang tradisjon for å arbeide tett på praksisfeltet i utviklingen av kurs- og studietilbud. Det finnes nok noen i høyere utdanning som kunne lært mye fra fagskolene rundt hvordan man faktisk arbeider arbeidslivsnært. Tilsvarende har fagskolene ting å hente fra høyere utdanning — for eksempel hvordan man arbeider med internasjonalisering.

Et tettere samarbeid kan gi læring — og kanskje også stimulere nye forskningsideer. Det er i hvert fall nærliggende å tenke at et samarbeid kan skape behov for flere forskningsbaserte lærebøker — som også inkluderer studenter på fagskoler. 

Vi mener samlet at det er et stort potensial i å lykkes med et tettere samarbeid mellom fagskoler og høyere utdanning. Akademia bidrar med viktig kunnskapsutvikling gjennom forskning. Dersom dette kobles med høy kvalitet og utstrakt arbeidslivsrelevans i utdanninger ved fagskoler og høyere utdanning står vi samlet sterkere rustet til å møte kompetansebehovene i samfunnet. Det vil tjene Norge godt.