Lovet 5000 studieplasser før 2026: — Veksten går for sakte

— Heller ikke 5000 studieplasser vil være nok for å møte samfunnets etterspørsel etter kompetanse innen viktige fagfelt som helsefag, tekniske fag, IKT og for å møte krav om digital og grønn omstilling, sier Elin Dahling til Khrono.

Dahling er daglig leder i HØY, som er en interesseorganisasjon for offentlige fagskoler i Norge.

De 5000 studieplassene Dahling sikter til ble først nevnt av regjeringen i Hurdalsplattformen, som ble fremlagt i 2021. Regjeringen lovet at det skulle etableres 5000 nye studieplasser til fagskolene i løpet av de neste fem årene, altså før vi skriver 2026.

Status halvannet år før tiden er ute, er at det er kommet 1500 nye studieplasser.

— Regjeringen har nå mindre enn ett og et halvt år på seg på å fullføre tilsagnet. Veksten går for sakte, sier Elin Dahling.

artikkel fra 2022

Regjeringa lovet 1000 nye fagskoleplasser. Ingen å finne i budsjettet

— Satsen er for lav

Dahling får støtte fra sin egen nestleder i HØY, Ketil Solbakke, som også er prorektor ved Fagskolen i Viken.

— Satsen som staten opererer med per studieplass er for lav til kostnadskrevende studier, sier Solbakke til Khrono.

Sammen peker Dahling og Solbakke på at offentlige fagskoler har kostnadskrevende studier, særlig innenfor teknisk og enkelte helsestudier, som krever mye og avansert utstyr og i noen tilfeller simuleringslokaler.

De nevner videre at trenden over tid er blitt at de offentlige fagskolene sitter igjen med studier som koster mye å drifte. 

— For å rette opp i dette må det generelt tilføres mer penger til sektoren og satsene i finansieringssystemet må være differensierte, poengterer HØY-duoen samstemt.

— For å bli flinkest i klassen, er fagskolene avhengige av å bruke penger de ikke har på å søke om midler. Det er en lite bærekraftig ordning som ikke passer til offentlig fagskoledrift, sier Elin Dahling.

— Er ikke overskudd

En stor del av fagskolenes finansiering kommer fra midler som må søkes om årlig. For fagskoler med stramme budsjetter, kan det bli en utfordring å dekke ekstrakostnadene knyttet til utvikling av kompetanse på søknadsskriving, finansiering av prosjektledelse og dokumentering av utvikling og behov.

Tidligere løste Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) denne oppgaven, noe som ikke påførte fagskolene ekstra kostnader. Nå har de fleste offentlige fagskolene egne rutiner og ansatte til å ta seg av dette, noe som binder opp årsverk, uten at det blir kompensert økonomisk.

Mange internasjonale programmer krever dessuten massiv rapportering, og har stort sett krav til at fagskolene legger inn egeninnsats både økonomisk og tidsmessig.

— Felles for ovennevnte, er at det hele veien stilles krav om egeninnsats. Når enkelte fagskoler ikke har tilstrekkelig økonomi til å klare ordinær drift, er det ikke overskudd til egeninnsats i form av penger og timer. Dette fører igjen til at det er vanskelig å benytte seg av søknadsbaserte midler for med det å tilføre bedre økonomi til virksomheten, forklarer Elin Dahling.

— Fagskolesektoren har over mange år utviklet utdanningstilbudene og søkt midler gjennom ulønnet dugnadsarbeid. Vi håpet at dette var en fase som nå var over, men dessverre ser det ut til å vedvare, sier Ketil Solbakke.

— Dagens finansieringssystem for fagskolene passer ikke i virkeligheten, fortsetter prorektoren.

For å bedre situasjonen foreslår HØY en rekke tiltak rundt fagskolefinansieringen, blant annet differensierte satser på tildelte studieplasser, grunnfinansiering av drift og utvikling og økt rammetildeling og færre søknadsbaserte ordninger.

MIDLER

Regjeringen deler ut rekordbeløp til fagskoler

Regjeringen: — En solid satsing

Khrono har forelagt Kunnskapsdepartementet utspillene og forslagene fra Dahling og Solbakke, og Ivar B. Prestbakmo (Sp), som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), fastholder at regjeringen satser på fagskolene.

— Samlet har vi så langt gitt tilskudd til 1500 studieplasser. Fordi vi vil at denne sektoren skal fortsette å vokse, i tråd med arbeidslivets behov, har vi i årets budsjett prioritert 21,5 millioner kroner til nye studieplasser. Dette er en solid satsing i en viktig sektor, og det er nå rekordmange som går på en fagskole, sier Prestbakmo.

Han peker deretter på årets søkertall, som viser at trenden fortsetter med 2300 flere søkere til fagskolene gjennom Samordna opptak (SO) i år enn i fjor. Det er en økning på 17 prosent.

— Jeg er enig med HØY i at vi trenger å se på hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover. Vi har fått en evaluering av finansieringssystemet for høyere yrkesfaglig utdanning. Den, og den påfølgende høringen, tok blant annet opp spørsmålene som HØY tar opp, sier statssekretæren, før han legger til at regjeringen er i full gang med en ny stortingsmelding om fagskolesektoren som skal legges fram neste år.

— Der er det selvsagt også naturlig å se på hvordan finansieringssystemet fungerer, avslutter Ivar B. Prestbakmo.

opptak og møtt-tall

4 av 10 planlagte plasser ved fagskolene står ubrukt