fagskoler

Lovet 5000 studieplasser før 2026: — Veksten går for sakte

Interesseorganisasjonen HØY kritiserer regjeringen for treghet. Statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp) slår fast at regjeringen fortsatt satser på fagskolene.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte Hurdalsplattformen i 2021. Der stod det blant annet at det skulle etableres 5000 nye studieplasser til fagskolene i løpet av en femårsperiode. Men hva er egentlig status nå?
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

— Heller ikke 5000 studieplasser vil være nok for å møte samfunnets etterspørsel etter kompetanse innen viktige fagfelt som helsefag, tekniske fag, IKT og for å møte krav om digital og grønn omstilling, sier Elin Dahling til Khrono.

Dahling er daglig leder i HØY, som er en interesseorganisasjon for offentlige fagskoler i Norge.

De 5000 studieplassene Dahling sikter til ble først nevnt av regjeringen i Hurdalsplattformen, som ble fremlagt i 2021. Regjeringen lovet at det skulle etableres 5000 nye studieplasser til fagskolene i løpet av de neste fem årene, altså før vi skriver 2026.

Daglig leder i HØY, Elin Dahling, er kritisk til det hun mener er treghet fra regjeringens side.

Status halvannet år før tiden er ute, er at det er kommet 1500 nye studieplasser.

— Regjeringen har nå mindre enn ett og et halvt år på seg på å fullføre tilsagnet. Veksten går for sakte, sier Elin Dahling.

— Satsen er for lav

Dahling får støtte fra sin egen nestleder i HØY, Ketil Solbakke, som også er prorektor ved Fagskolen i Viken.

— Satsen som staten opererer med per studieplass er for lav til kostnadskrevende studier, sier Solbakke til Khrono.

Sammen peker Dahling og Solbakke på at offentlige fagskoler har kostnadskrevende studier, særlig innenfor teknisk og enkelte helsestudier, som krever mye og avansert utstyr og i noen tilfeller simuleringslokaler.

Ketil Sobakke.

De nevner videre at trenden over tid er blitt at de offentlige fagskolene sitter igjen med studier som koster mye å drifte. 

— For å rette opp i dette må det generelt tilføres mer penger til sektoren og satsene i finansieringssystemet må være differensierte, poengterer HØY-duoen samstemt.

— For å bli flinkest i klassen, er fagskolene avhengige av å bruke penger de ikke har på å søke om midler. Det er en lite bærekraftig ordning som ikke passer til offentlig fagskoledrift, sier Elin Dahling.

— Er ikke overskudd

En stor del av fagskolenes finansiering kommer fra midler som må søkes om årlig. For fagskoler med stramme budsjetter, kan det bli en utfordring å dekke ekstrakostnadene knyttet til utvikling av kompetanse på søknadsskriving, finansiering av prosjektledelse og dokumentering av utvikling og behov.

Tidligere løste Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) denne oppgaven, noe som ikke påførte fagskolene ekstra kostnader. Nå har de fleste offentlige fagskolene egne rutiner og ansatte til å ta seg av dette, noe som binder opp årsverk, uten at det blir kompensert økonomisk.

Mange internasjonale programmer krever dessuten massiv rapportering, og har stort sett krav til at fagskolene legger inn egeninnsats både økonomisk og tidsmessig.

— Felles for ovennevnte, er at det hele veien stilles krav om egeninnsats. Når enkelte fagskoler ikke har tilstrekkelig økonomi til å klare ordinær drift, er det ikke overskudd til egeninnsats i form av penger og timer. Dette fører igjen til at det er vanskelig å benytte seg av søknadsbaserte midler for med det å tilføre bedre økonomi til virksomheten, forklarer Elin Dahling.

— Fagskolesektoren har over mange år utviklet utdanningstilbudene og søkt midler gjennom ulønnet dugnadsarbeid. Vi håpet at dette var en fase som nå var over, men dessverre ser det ut til å vedvare, sier Ketil Solbakke.

— Dagens finansieringssystem for fagskolene passer ikke i virkeligheten, fortsetter prorektoren.

For å bedre situasjonen foreslår HØY en rekke tiltak rundt fagskolefinansieringen, blant annet differensierte satser på tildelte studieplasser, grunnfinansiering av drift og utvikling og økt rammetildeling og færre søknadsbaserte ordninger.

Regjeringen: — En solid satsing

Khrono har forelagt Kunnskapsdepartementet utspillene og forslagene fra Dahling og Solbakke, og Ivar B. Prestbakmo (Sp), som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), fastholder at regjeringen satser på fagskolene.

— Samlet har vi så langt gitt tilskudd til 1500 studieplasser. Fordi vi vil at denne sektoren skal fortsette å vokse, i tråd med arbeidslivets behov, har vi i årets budsjett prioritert 21,5 millioner kroner til nye studieplasser. Dette er en solid satsing i en viktig sektor, og det er nå rekordmange som går på en fagskole, sier Prestbakmo.

Han peker deretter på årets søkertall, som viser at trenden fortsetter med 2300 flere søkere til fagskolene gjennom Samordna opptak (SO) i år enn i fjor. Det er en økning på 17 prosent.

— Jeg er enig med HØY i at vi trenger å se på hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover. Vi har fått en evaluering av finansieringssystemet for høyere yrkesfaglig utdanning. Den, og den påfølgende høringen, tok blant annet opp spørsmålene som HØY tar opp, sier statssekretæren, før han legger til at regjeringen er i full gang med en ny stortingsmelding om fagskolesektoren som skal legges fram neste år.

— Der er det selvsagt også naturlig å se på hvordan finansieringssystemet fungerer, avslutter Ivar B. Prestbakmo.



nyheter regjeringen elin dahling høy ivar b. prestbakmo ketil solbakke fagskoler
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS