Kom fra Somalia og ble taxisjåfør i Norge. Nå er han professor 

Det første som møtte professor Paul Thomas da han landet på norsk jord, var kulde. 

— Jeg følte det var noen som hellet isbiter i skoene mine. Jeg spurte foreldrene mine om ikke et fryseskap er på minus 10 grader, og så er det minus 20 her. Hvordan overlever folk?

Professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge har tøffe og traumatiske opplevelser i bagasjen. Han konverterte fra islam til kristendom som 15-åring, og kom til Norge som flyktning fra et krigsherjet land tre år seinere. Etter mange sidespor og flere år som taxisjåfør har han funnet stedet der han hører hjemme: I akademia. 

Underveis i dette intervjuet blir vi kjent med en mann som tross for motgang, er lett til sinns, humoristisk og reflektert — og ikke minst svært belest. Dessuten har han gjort seg noen tanker om integrering og hva som bør til for at flere somaliere skal komme ut i arbeid. 

Fikk dødstrusler

Nå har Thomas skrevet ei bok om livet.

A Somali-Norwegian Saga. Med undertittel: My journey from refugee to Cab Driver to professor. Den er utgitt på det akademiske forlaget De Gruyter og har åpen tilgang. Bokomslaget viser nettopp sidesporet: En person har krysset en asfaltert hovedvei og gått sin egen vei. En flyktning har krysset sitt spor. 

Paul Thomas het egentlig Said Omar Ali. Familien kom fra Nord-Somalia, som i dag er republikken Somaliland. Faren var foreldreløs og måtte arbeide som gjeter. Likevel lærte han seg fem språk, men fikk aldri en formell utdanning. 

— Det er en av grunnene til at jeg tok høyere utdanning. Hadde han fått den sjansen jeg fikk, hadde han også gjort det samme. 

Thomas fikk deler av skolegangen på en britisk kostskole i India. Der konvertere han fra islam til kristendom da han var 15 år. 

— Jeg tenkte ikke på hva slags konsekvenser det kan få i Somalia. Der er det slik at er du muslim, kan du ikke bli noe annet fordi din far var muslim. Jeg fikk dødstrusler til og med. Og beskjed om at kommer jeg tilbake, er det ikke sikkert at jeg overlever. 

Karriere

Jobbet som au pair i Norge, i dag har hun doktorgrad

En appell til somaliere

Dette er noe Thomas tar opp i boka. Beskjeden han fikk var at velger han å være kristen, så må han oppgi identiteten sin som somalier. I Norge viser han til at det er mulig å være for eksempel buddhist og norsk, eller ateist og norsk. Han kaller det å ha en hybrid identitet. 

— Det har fått meg til å tenke hvor viktig demokrati er i et fritt samfunn. Jeg har en appell til somaliere: Dere har kommet hit på grunn av intoleranse i hjemlandet. Da må dere ikke dømme, men la folk få være seg selv. Det er lov å drømme om at folk med min identitet blir godtatt i Somalia etter hvert. 

Thomas håper at boka også kan være til hjelp for flere i samme situasjon. 

Navnet han etter hvert tok, er inspirert av apostlene Paulus og Thomas. Det var muslimske venner som oppfordret ham om å endre navnet sitt. Noen nevnte eksempelet med sangeren Cat Stevens, som konverterte til islam og i dag kalles Yusuf Islam.

migrasjon

Hadde ingen planer om akademisk karriere. Nå er hun professor

Kjørte taxi i sju år

Mange ble skuffet da Paul Thomas forlot utdanningssporet noen år. Men han var lei av skolen. Den tok ikke utgangspunkt i hva han kunne fra før. I klasserommet satt det både analfabeter og folk som hadde mer utdanning enn ham. 

— Mye er bedre nå, tror jeg. Men i min generasjon fikk mange en psykisk knekk. Vi satt i klasserom og lærte en lapskaus av diverse fag. Jeg, som hadde lest Shakespeare og Wordsworth, måtte lære det grunnleggende i engelsk på nytt. Det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg kunne bryte ut. 

 I to år arbeidet han som sjåfør for Indias ambassade, så ble han taxisjåfør. Det var lærerikt. 

— Du blir sosiolog og psykolog og treffer tverrsnittet av befolkninga. Noen passasjerer hadde traumer. Det var en som sa at hadde jeg ikke truffet deg, hadde jeg kanskje tatt livet mitt. 

Samtidig ble han møtt med fordommer mot somaliere.

Ifølge Thomas opplevde han rasisme om lag en gang annenhver uke. Folk sa at de ikke kjører med negre og slo døra igjen. Han kunne sitte en time i kø, så kom det en som ikke ville kjøre med ham. 

Særlig kom det kommentarer hvis somaliere var i mediebildet for å ha gjort noe ulovlig, 

— Da var det noen passasjerer som sa at jeg må prate med mine landsmenn. Jeg har vært advokat for somaliere. Jeg måtte forsvare dem. 

akademisk karriere

Kom fra Indonesia til Norge som enke og alenemor. 

— Lett å bli klient

Han opplever stereotypiene som urettferdig. Han lever et normalt liv og har familie. 

— Det er en liten minoritet som ødelegger. Samtidig har somaliere slitt mer. Vi ligger på bunn i de fleste statistikker. Det har også motivert meg til å skrive boka. Den skal ikke være en moralpreken for somaliere. Hvis det er noen som identifiserer seg med min reise, så håper jeg at de ser at det finnes muligheter og utfordringer. 

Rasisme skjer, ikke bare mot somaliere, men han mener det er mulig å overvinne fordommer og barrierer. 

Thomas trekker fram dystre tall. Tradisjonelt har somalierne hatt en lav sysselsettingsgrad i Norge, men en del høyere i USA.

— Det er noe med systemet. Det er lett å bli klient i Norge og få en oppfatning om at staten tar seg av deg. I USA er det svøm eller synk. Der eier somaliere flere forretninger, her i Oslo er det nesten ingenting. 

I Europa blir somaliere sett på som et problem, mens i USA er de entreprenører og omtales mer positivt. 

— Jeg har ikke svaret, men Norge kan kanskje lære av USA? Knyttet til mine egne opplevelser som flyktning, tror jeg mer myndiggjøring må til. Og det må brukes flere ressurser inn mot arbeidsmarkedet og utdanningssystemet mye tidligere. 

En lærer ga ham et dytt

Den skoleflinke somalieren kjørte taxi i sju år. I passasjersetet ved siden av ham lå det alltid en plastpose med fire-fem bøker. Han sluttet aldri å lese. Han diskuterte filosofi med akademikere som satt på med ham, som tok det for gitt at han var student. 

Så tok livet en ny dramatisk vending. Ekteskapet tok slutt og han følte at livet raste sammen. Nå må jeg gjøre noe med livet mitt, tenkte han. 

Han flyttet til India, Kenya og USA. 

— Da jeg kom tilbake til Norge, traff jeg en gammel lærer fra skolen. Han kom med den kritikken jeg trengte. Du med din hjerne, hva skjedde? Du må ta en grad, sa han. 

Paul Thomas innså at den tidligere læreren hadde rett. Han fant ut at daværende Høgskolen i Oslo og Akershus var det rette for ham. Han gjøv løs på en fireårig lærerutdanning og trivdes veldig med pedagogikkfaget. 

Han arbeidet som lærer på en videregående skole etter at han tok doktorgrad ved King’s College i London. Han hadde vansker med å få jobb ved et universitet til tross for en doktorgrad fra det prestisjetunge universitetet og over 400 søknader. 

UiB

Tok mastergrad mens hun var renholder på fulltid

Stort å bli professor

Men så kom den store dagen. 

— Da jeg fikk beskjed om at nå er du professor, det utløste en del emosjoner. Jeg vil alltid være takknemlig til ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge for å ha gitt meg en mulighet til å komme inn i akademia og for min nåværende status som professor. Jeg måtte returnere til stedet jeg først landet i Fornebu i 1989 og videre til Tanum asylmottak for å bearbeide følelsene. 

De var ikke der lenger. Han kjørte rundt i sirkler og lette. En person lurte på hva han så etter. 

— Hvor er brakkene på Tanum? Jeg var flyktning der i flere måneder. De var en viktig del av meg, sa Thomas.

De var revet. Borte vekk. 

— De er en viktig del av norgeshistorien. Vi kom som flyktninger, og forteller disse historiene til barnebarna våre. Jeg er bestefar nå. Vi har ingenting å referere til. Det er vemodig. 

Derfor vil han sende en spesiell takk til førstekonservator Anders Bettum ved Interkulturelt Museum, som arbeider med denne delen av Norges historie. 

I dag arbeider Thomas som professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Rasisme

Vil at medisinstudenter skal rustes til å håndtere rasisme i helsevesenet

Vondt å være utstøtt

Han balanserer på en knivsegg når han snakker om sine landsmenn. Han vil komme dem i møte og ikke støte dem vekk, men også utfordre dem for å skape en endring. Det er ikke trygt for ham å reise tilbake til Somalia, og han drar verken dit eller til andre muslimske land. Han er utstøtt. 

— Det gjør vondt. 

Paul Thomas sier at A Somali-Norwegian Saga blant annet er skrevet med tanke på framtidige generasjoner. Han gjentar at i Norge kan folk være hva som helst. Ingen fratar identiteten din som nordmann av den grunn. Slik bør det være i Somalia også. 

— Det kan være provoserende det jeg sier, men det må til hvis noe skal endre seg. Tør noen i framtida slåss for likestilling og menneskerettigheter? Tar noen stafettpinnen? Kan man være somalisk og mange andre ting samtidig uten å måtte nekte for sine hybride identiteter? 

Han viser til at Sartres begrep om autentisitet, er et sentralt tema i filosofens eksistensialistiske filosofi. 

— Det er ideen om at individer må være tro mot seg selv og sine egne verdier for at de skal kunne leve meningsfulle liv. Når vil vi somaliere ta den diskusjonen? Det er ett av budskapene i boka, sier professor Paul Thomas.