Hadde ingen planer om akademisk karriere. Nå er hun nybakt professor

Det er ikke alltid det skal så mye til.

Noen ganger vil en hyggelig oppmuntring føre til at livet tar en helt annen retning enn det som egentlig var planlagt.

Det skjedde med Yan Zhao, som rett før sommeren ble utnevnt til professor i velferdssosiologi ved Nord universitet.

44-åringen kaller det tilfeldigheter at hun havnet der hun nå er. Kanskje det. Men en dose intellektuell legning og en dose hardt arbeid spilte nok også inn. Og hyggelige og støttende veiledere og kolleger.

12. desember holdt hun en professor-forelesning for å markere overgangen fra førsteamanuensis til professor.

To år med shipping i Shanghai

Før vi kommer så langt, tar vi et tilbakeblikk til den storbyen hvor alt egentlig startet: Guangzhou.

Dit kom unge Yan Zhao for å ta en bachelor i engelsk språk og litteratur ved Guangdong University of Foreign Studies.

— Da jeg studerte, tenkte jeg ikke så mye på hva jeg skulle gjøre etterpå. På den tida var det ikke så vanskelig å få jobb for oss med universitetsutdanning, og min utdanning var populær i Kina, forteller hun — på godt norsk og med nordnorsk aksent.

Zhao liker å jobbe med folk og tenkte at hun etter studiene kanskje skulle jobbe innenfor internasjonal handel i et stort selskap, eller som tolk for myndighetene. Det ble to år med internasjonal shipping i Shanghai.

Deretter skjedde det ei viktig vending i den unge kineserens liv. Hun traff en norsk mann i Shanghai og søt musikk oppsto. Enden på visa ble at hun kom til Bodø i 2003.

Tanken var da å fortsette å jobbe med shipping siden hun kjente flere norske selskaper fra jobben i Shanghai. Slik ble det ikke.

Zhao ville lære seg norsk og tok kontakt med kommunen. De hadde et språklig tilbud, men det var kun rettet mot flyktninger. Deretter hørte hun om et studium i Norwegian Language and Society ved daværende Høgskolen i Bodø og ble tatt opp der.

— Gjennom dette studiet møtte jeg mange internasjonale studenter og mange engasjerte lærere, forteller hun.

En veileders oppmuntring

Frøet var sådd, nå gikk det slag i slag.

Zhao ble deretter introdusert for et kurs i samfunnsvitenskap, som handlet om det norske samfunnet og velferdsstaten. En rådgiver fortalte henne at ved å ta noen ekstra studiepoeng, kunne hun kvalifisere til en master. Det gjorde at hun tok et årsstudium i sosiologi. Samtidig sendte hun papirene sine til Norsk organ for kvalitet i utdanning (Nokut).

Det tok sin tid, og hun fikk tilbud om å ta en master før papirene ble godkjent.

Ikke så rart, kanskje. Yan Zhao hadde A på alle fagene på årsstudiet.

Nå begynte den dyktige studenten og legge planer for hva hun skulle bli her i livet: Lærer.

Hun tok en praktisk-pedagogisk utdanning parallelt med at hun tok master. Hun hadde tenkt å jobbe som lærer i videregående eller i ungdomsskolen og hadde også ei vikarstilling på en videregående skole i Bodø.

— Veilederen min da jeg skrev masteroppgave oppmuntret meg til å søke om doktorgradsstipend. Jeg var jo veldig usikker om jeg skulle gjøre det. Jeg hadde ikke tenkt at det var veien jeg skulle gå.

— Hva om du ikke hadde fått denne oppmuntringa?

— Da hadde jeg kanskje begynt på videregående skole.

— Hva var det som gjorde at du tenkte at det å være forsker, det er det rette for deg?

— Kanskje etter at jeg var ferdig med doktorgraden. Da fikk jeg en bekreftelse på at jeg kan være en forsker og er kvalifisert til det.

Den viktige forskerposisjonen

Yan Zhao har mange forskningsinteresser. Hun har blant annet skrevet om norskhet ved utenlandsadopsjon. Hvem er inkludert og ikke? Hva vil det si å være annerledes i Norge?

Hun forsker også på migrasjon og velferd. Hvordan familierelasjonene fungerer ved migrasjon. I samarbeid med en tidligere student foretok de en studie om kinesiske besteforeldre. De flytter ofte til store byer for å hjelpe til med barnepass. Foreldrepermisjonen i Kina er maksimalt på 4-5 måneder, mens det er vanlig å gå i barnehagen etter at barna fyller 3 år.

— Unge foreldre er derfor veldig avhengige av hjelp fra besteforeldre. Samtidig har de en slags kontrakt mellom generasjonene. Vi passer dere nå, dere passer oss når vi blir gamle, forteller Zhao.

Etter hvert utviklet de forskningen til å se på kinesiske eldre som flytter til utlandet for å være sammen med sine voksne barn. Zhao trekker paralleller til Norge. Selv har hun observert at flere kolleger flytter tilbake til Nord-Norge for å være nær sine foreldre når de er gamle eller demente. Andre igjen flytter sørover for å være nær voksne barn.

— At jeg har med meg både en norsk og kinesisk bakgrunn når jeg forsker, gir meg nok andre perspektiver. Da ser jeg hvordan migrasjon og økt mobilitet som en del av sosiale prosesser, er i ferd med å forandre familien på tvers av kontekstene. Dette får meg til å stille spørsmål om hva dette betyr for velferdsstatene.

Zhao sier folk er veldig praktiske i Kina. Der er familien som en enhet, hvor foreldre ofrer mye for at deres barn skal få en bra karriere og et godt liv i en storby. Den bekymringa har ikke foreldre i Norge.

— Selv om velferdsstaten er veldig sterk i Norge, og har tatt mye ansvar for helsetjenester og omsorgsansvar, blir ikke det emosjonelle behovet hos de eldre tilfredsstilt gjennom disse tjenestene.

Et annet forskerblikk

— Er det noe du har med deg fra Kina som du tenker er nyttig for deg som akademiker i Norge?

— Ja, som student. Jeg var opptatt av å komme til universitetet og møte lærere og andre studenter. Men norske studenter var ikke så nøye med å møte opp og de hadde en jobb ved siden av.

Yan Zhao husker spesielt en gang hvor hun var den eneste som møtte opp til forelesning. Da tenkte hun at den ville bli avlyst. Men nei, den ble avholdt med Zhao som eneste tilhører.

— Jeg var kjempenervøs i den timen der. Jeg ser på det som en selvfølge at studenter skal møte opp.

Ellers mener Zhao at det har gitt henne et annet forskerblikk det å ha en ballast fra to bakgrunner: Det norske og det kinesiske. Forskeres bakgrunn og livserfaring påvirker hvilket perspektiv de har. Det nordmenn tar for gitt om det som skjer i Norge, kan være interessant forskning for henne.

Nettopp forskerposisjonen var tema for professorforelesningen 12. desember. Her drøftet hun disse spørsmålene. I et oppslag på nettsida til Nord universitet har hun tidligere fortalt at hun har et mål om å utforske nye måter å teoretisere den typen forskerposisjon hennes egen posisjon representerer, og hvordan en slik posisjon kan bidra til kunnskapsutvikling innenfor for eksempel studier om migrasjon og velferd.

— Det er viktig for forskere å reflektere over hva man har forutsetninger for å se og ikke se i sitt arbeid.

Zhao vet at mange med utenlandsk bakgrunn som har drømmer om en akademisk karriere i Norge, møter veggen. Noen av dem har doktorgrad, men får ikke jobb eller fast stilling.

— Om min historie kan motivere dem til ikke å gi opp, så er det et positivt bidrag.

Hun sitter i Kif-komiteen, som jobber for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Selv er hun veldig opptatt av mangfold i akademia og at utenlandske forskere får lik mulighet til karriereutvikling. Hun viser til en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet i 2016, der forskning konkluderte med at det å være utlending ikke er en fordel.

— Det kjenner jeg meg absolutt igjen i, selv om jeg føler meg heldig.

— En tilfeldig reise

Yan Zhao prøver å inkludere egen erfaring også når hun underviser. Hun satte i gang et prosjekt der kinesiske og norske studenter kunne besøke hverandre og lære i lag. Rett og slett skape en læringsposisjon hun selv hadde som student. Å introdusere studentene for nye perspektiver og la studentene møtes når de tar en master i sosialt arbeid, gjør dem bevisste på hvordan ulike bakgrunn spiller inn i læringsprosessene.

For eksempel stilte de kinesiske studentene noen spørsmål som var merkelige for de norske. Ett av dem var: Hva svarer du når du blir spurt hva en sosialarbeider gjør?

— De norske studentene ble veldig paffe. De hadde aldri blitt stilt et slikt spørsmål. Da må de tenke og forstå hvorfor de ikke trenger å stille slike spørsmål i Norge.

— Hva tenker du om den reisen du har hatt fra shipping i Kina til professor i Norge?

— Den har vært ganske tilfeldig, men det har vært en fin reise. Jeg føler meg veldig privilegert som kan jobbe i akademia og få undervise og formidle kunnskap til den yngre generasjonen.