Statsråd Iselin Nybø med Virtual Reality-briller. Foto: Tor Farstad
Statsråd Iselin Nybø med Virtual Reality-briller. Foto: Tor Farstad

Myten om forskere som bare kommuniserer til sine egne

Formidling. Influensere jobber på mange ulike måter for å få nye følgere og lesere. Noen av dem kan vi lære av, og noen av metodene bør vi ikke ta i bruk, skriver forsker Hilde Holsten.

Publisert   Sist oppdatert

Opp gjennom årene har jeg møtt på kommunikasjonsbyråer, journalister og byråkrater som kommer med velmenende råd om at forskere må ut av skallet sitt, ut av elfenbenstårnet, snakke med folk. Og jeg er så enig!

Men spørsmålet er om det er svar på et problem som ikke finnes?

Forskere kan gjerne utforske nye kreative måter å bruke formidling på, men de bør fortsatt få lov til å uttrykke forbehold og usikkerhet til egne funn.
Hilde Holsten
Forsker Senter for utvikling og miljø, UiO

Fagdirektøren for forskning i Det norske utenriksdepartementet uttalte da han besøkte Bergen Summer Research School nylig at det ikke er nok at forskere publiserer i tidsskriftene sine og snakker med sine egne.

Nei, det er det ikke, men det finnes vel knapt noen forskere som mener det i dag? Ifølge en studie av Carlsen og Riese (2016) mener ni av ti norske forskere at forskningsformidling gjennom intervjuer i mediene er viktig.

Syv av ti mener også at forskningsformidling i mediene skaper aksept for forskningen.

Generelt sett tyder norske og internasjonale studier på at forskernes tilstedeværelse i mediene har økt betraktelig siden midten av 1990-tallet og at omfanget av forskningsstoff har økt i norske medier. En metastudie av journalisters erfaringer med forskningsstoff utført av Amend og Secko (2012), viser at dette er et internasjonalt fenomen.

Influensere jobber på mange ulike måter for å få nye følgere og lesere. Noen av dem kan vi lære av, og noen av metodene bør vi ikke ta i bruk. Forskere kan gjerne utforske nye kreative måter å bruke formidling på, men de bør fortsatt få lov til å uttrykke forbehold og usikkerhet til egne funn, snakke om forskning, ikke person, og de bør absolutt fortsette å legge vitenskapelige metoder til grunn.