Klatret til topps ved NTNU

Trondheim/Oslo (Khrono): Han tiltrådte prorektorstillingen med ansvar for forskning, formidling, internasjonalisering og kunstnerisk virksomhet ved NTNU i januar, og de aller fleste dagene siden har har tilbragt på hjemmekontor. Ikke ulikt de fleste andre koronautsatte i trønderhovedstaden. Men han tar en tur på campus til ære for Khronos fotograf, mens intervjuet foregår digitalt.

— Det er spesielt å starte i en ny jobb mens man fysisk må sitte hjemme. Jeg har ikke vært mange dagene på campus i det nye år, samtidig kjenner jeg alle i ledelsen ganske godt, så det har likevel gått greit, sier Grande.

Grande søkte jobben som prorektor i forskning for rektor Anne Borg, og trakk det lengste strået selv om også daværende sittende prorektor Bjarne Foss, søkte fire nye år.

Borg og Grande har jobbet tett sammen tidligere, da Anne Borg var dekan og han var prodekan i en periode for noen år siden.

Professoren i uorganisk kjemi og materialteknologi ble uteksaminert som sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) i 1987 og oppnådde i 1992 dr.ing-graden.

Ny ph.d-rekord

Uten at det er Grande som skal ta æren for det, gikk NTNU inn i det nye året med ny rekord på uteksaminerte doktorander.

406 doktorgradskandidater ble uteksaminert ved NTNU i pandemiåret 2020. Tilsvarende tall var 377 kandidater i 2019.

— Ikke mange koronautsettelser og -forsinkelser for ph.d-kandidatene ved NTNU?

— Mange har fått forlengelse og utsettelse, og flere har måttet avlyse reiser og planlagte opphold i utlandet. Så vi har jobbet hardt med å finne gode alternativer til kandidatene våre, sier Grande.

Han mener likevel det ser ut til at de klarer å holde høyt nivå på antall uteksaminerte i 2021 også.

— Det ser bra ut og vi ligger an til over 400 uteksaminerte i 2021 også, sier han.

PST bekymret

Som landets største universitet med over 7.000 ansatte og mer enn 42.000 studenter, styrer NTNU-ledelsen etter et budsjett på nær 10 milliarder kroner.

Og prorektor Grande, som også er ansvarlig for internasjonalisering, har nok av utfordringer å ta tak i.

les også

PST ønsker sikkerhetsklarering av utenlandske forskere

Politiets sikkerhetstjeneste advarer med jevne mellomrom mot internasjonale ansettelser, særlig fra land som Kina og Iran. Og mange ved NTNU, både doktorgradskandidater og andre kommer ikke fra Norge.

— Bevisstheten rundt dette hos oss er langt større enn man får inntrykk av fra mediene. Og dersom vi oppsummerer så utgjør ansatte fra Iran og Kina en beskjeden del av stipendiatene, sier Grande.

Han viser til mangfoldsstatistikk fra Nifu fra 2018 der cirka 50 prosent av NTNUs forskere og ansatte i rekrutteringsstillinger var barn av innvandrere eller innvandrere selv.

— Internasjonalisering er viktig for oss, så det gjelder å finne den rette balansen, sier Grande.

I front for fusjonstoget

NTNU var i 2014 og 2015 regjeringens lokomotiv i strukturprosessen ved landets universiteter og høgskoler. Med knappest mulig flertall (6-5) gikk styret inn for å fusjonere inn tre høgskoler i universitetet: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik, og fra studiestart høsten 2015 var NTNU landets største.

Som sin forgjenger i prorektorstolen for forskning, Bjarne Foss, var også Tor Grande i sin tid motstander av fusjonen.

Det har gått stabilt nedover på de internasjonale rangeringene etter det. På den siste rangeringen fra Times Higher Education (THE) regnes UiT nå som et bedre universitet enn NTNU. NTNU har falt 150-200 plasser fra 2017 til 2020.

— Så skeptikerne fikk rett?

— Nå er det jo mange som stiller spørsmålstegn rundt metodikken ved disse rangeringene også...

— Ja, men dere har et mål om å være best i Norden f.eks og der er dere nr 31 av 35. Det går feil vei?

— Det gjør det og det er klart at fusjonen har påvirket dette, antall studenter og vitenskapelig ansatte virker inn for eksempel, sier Grande og forteller at de har en langsiktig strategi for å komme opp igjen.

— Hovedfokus er bærekraft, kvalitet og ett NTNU, sier Grande.

les også

Nå regnes UiT som et bedre universitet enn NTNU

I en av Nifus oppsummeringer av resultatene av fusjonen ved NTNU viser de til at det er de minste høgskolene som er mest fornøyd. Og en av ansattgruppene ved NTNU som har vært mest misfornøyde med fusjonen er nettopp den gruppen Tor Grande tilhører, de tidligere NTH-ansatte.

— Synergier er viktig ved fusjoner. Det så vi da AVH (Den allmennvitenskapelige høgskolen) og NTH fusjonerte for over 20 år siden. Det ble bra, men det tok tid å smelte sammen, sier Grande.

Dialogmøte med Forskningsrådet

Grande har registrert debatten i Khrono rundt Forskningsrådet og søkeres kritikk av vurdering av søknader, blant annet at flere har erfart at i prinsippet samme søknad har oppnådd ulik evaluering, enten hos Norges forskningsråd eller hos ERC (Den europeiske forskningskomité).

— Jeg har også selv som forsker erfart at hovedsakelig samme søknad har fått ulik skår fra et år til et annet, sa Tor Grande til Universitetsavisa nylig.

Han mener det er et uheldig utfall av fagfelleevalueringen som gjøres av søknadene.

— Jeg vet også av erfaring som evaluator hvor vanskelig det er å velge ut en eller flere søknader når det kommer inn så mange meget gode søknader. Jeg er av den oppfatning at Norges forskningsråd fungerer relativt godt, men det er ikke det samme som at de ikke kan bli bedre, sa han til UA.

Hardere konkurranse

Overfor Khrono legger han til:

— Det diskusjonen så langt ikke har hatt fokus på er at konkurransen har blitt langt hardere det siste tiåret. Det er flere grunner til det. For det første så har budsjettet til Forskningsrådet ikke økt i takt med den økende grunnfinansiering av universitets- og høgskolesektoren. Det betyr at antall forskere i uh-sektoren som kan søke har økt vesentlig, sier han og viser også til at instituttsektoren i økende grad benytter muligheten til å søke på forskerprosjekter, som tradisjonelt sett har vært en arena for universiteter og høgskoler.

— I tillegg har Forskningsrådet gjort grep; som å innføre kun en søknadsfrist per år, oppfordre institusjonene til å søke om større prosjekt ved å sette en nedre ramme for størrelsen på ulike prosjektsøknader. Alt dette tilsier at tilslagsprosenten vil bli lav slik vi har vært vitne til ved de siste års tildelinger. Så langt har ikke diskusjonen dreid seg om denne problemstillingen, mener Grande.

Neste uke har Forskningsrådet invitert institusjonene til dialogkonferanse om søknadsprosessen, så kan være kan det bli tema der.

Bruker mindre penger

Grande prøver selv å være tett på forskningen, selv om han nå må droppe sin egen. Det er noen år siden han skrev bok sammen med en annen profilert kjemiker i akademia, nemlig UiO-rekt0r Svein Stølen.

— Som prodekan for forskning, som i utgangspunktet var en 50 prosent stilling, rakk jeg å holde på med noe forskning. Men det blir vanskeligere nå, sier han, som likevel fortsatt veileder ph.d-studenter

— Fire av de jeg veiledet disputerte i fjor, og en som jeg veileder nå skal også være ferdig i løpet av 2021, sier han.

NTNU har i likhet med mange andre universiteter og høgskoler brukt mye mindre penger enn budsjettert i koronaåret 2020 - nå har de en anseelig sum på bok. Regjeringen har bestemt at fra og med regnskapsåret 2022 så vil staten trekke tilbake bevilgede midler som ikke blir brukt, og som ikke kan øremerkes utbygginger.

De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt at ikke alle klarer å bruke penger som planlagt - og flere har bygde seg opp større reserver.

les også

Varsler mulig milliardsmell: Krever penger tilbake

NTNU har spart mye blant annet på mindre reisevirksomhet i 2020.

— Vi har reist for mye rett og slett

— Vi skal ikke stikke under en stol at tidligere reisevirksomhet har vært ressurskrevende, sier Grande.

— Vil dere komme tilbake til «normalen»?

— Jeg tror ikke vi noen gang kommer til å reise like mye som vi gjorde i 2019 for eksempel. Vi har reist for mye rett og slett, og spesielt nasjonalt. Men man må også spørre seg om man trenger å dra, la oss si, 12 ganger i året over Atlanteren, sier Grande. Han viser til at digitale møteplasser nå har vist at man kan spare mye tid på å ikke besøke hverandre i jobbsammenheng - og at man hver gang ikke trenger å reise fysisk.

— Selv om jeg mener at internasjonalt samarbeid er viktig, så er stadig flere også opptatt av fotavtrykket vi setter igjen - klima og miljø er blitt viktigere for flere av våre ansatte, sier Grande.

Samtidig merker han at det er en stor bekymring blant den nye forskergenerasjonen om de klarer å kompensere for reisevirksomheten på en god måte.

— Det er en stor usikkerhet for framtiden på det området og det er krevende, sier han.

En stille revolusjon

Prorektor Grande har også sittet i Komiteen for mangfold og kjønnsbalanse i forskning (KiF-komiteen) siden 2014.

— Kif-komiteen, og kjønnsbalanse og mangfold er viktig. Det har foregått en stille revolusjon her de siste årene og vi har en universitetsbefolkning med en helt annen bakgrunn i dag, enn for bare 10-20 år siden, sier han.

— Det er mange diskrimineringsfeller å gå i, og vi kan ikke leve med så skeiv kjønnsbalanse som vi har hatt. Men flere enn noen gang har anerkjent hvor viktig likestillingsperspektivet er, sier han og flagger at han også er varm tilhenger av kjønnspoeng i studentopptak.

Han innser at mangfold i ledelsen, både ved NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjoner er mangelvare.

Uke-jobb og pappaperm

Tor Grande (57) har to voksne barn, men var blant dem som tok pappapermisjon i sin tid.

— Du fikk likestillingspris ved NTNU i 2009 etter, ifølge Wikipedia, å ha ansatt fire kvinner i en forskergruppe du ledet?

— Da jeg ble instituttleder ved Institutt for materialteknologi i 2005 var det kun to faste vitenskapelige ansatte kvinner ved instituttet. Nå er det heldigvis andre tall, og mine etterfølgere har fulgt opp, sier han

— Du var student i Trondheim på 80-tallet Hvordan var studenttida di?

— Jeg spilte aktivt håndball, men jeg var også mye på Studentersamfundet - både på festkveldene på fredager og politiske debattmøter på lørdager. Jeg hadde også UKE-jobb, forteller han.

— Og du var gjennom harde «opptaksprøver» til NTHs linjeforeninger, slik som de er blitt noe kjent for?

— Jeg tror kanskje de mest omtalte hendelsene der startet etter min tid. Jeg opplevde både foreningene og Studentersamfundet som veldig inkluderende, trivselen var høy og de hadde og har fortatt mye å si for studentbyen Trondheim, sier han.

— Men opptaksprøven din til foreningen, hva måtte du gjøre?

— Det var ganske så uskyldig, jeg mener å huske at det var å vaske trikkeskinnene med tannbørste, ler han.