NTNU
Har 351 millioner kroner mer enn tillatt på bok
Millionene hoper seg opp i sparebøssa til NTNU. Antall kroner på sparebøssa har mer enn dobla seg i løpet av 2020.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hadde fem prosents-regelen hatt virkning fra nå av måtte styret hasteplanlegge bruk av 351 millioner kroner, hvis ikke hadde pengene gått tilbake til statskassa.
I dag, torsdag 11. februar, har NTNU styremøte. På dagsorden står årsregnskap og et betydelig underforbruk i 2020, men også ansettelse av viserektor både i Gjøvik og i Ålesund.
I 2020 hadde NTNU et mindreforbruk mot bevilgningsinntekten med 482 millioner kroner. Det betyr at NTNU nå har 717 millioner kroner i ubrukte bevilgninger, noe som utgjør 10 prosent av bevilgningsinntekten til universitetet, går det fram av styrepapirene til NTNU.
Dersom femprosent-grensen hadde vært innført fra 2020 ville det innebære at NTNU måtte ha styrevedtatte investeringsplaner som viste hvordan universitetet skulle disponere ubrukte midlene på 351 millioner kroner om NTNU skulle unngått et inntrekk av midler, heter det videre i styrepapirene.
De viktigste årsakene til underforbruk
I notatet om årsregnskapet heter det om årsakene til det rapporterte underforbruket at årsakene til mindreforbruket ligger i følgende punkter:
- Økte inntekter i revidert nasjonalbudsjett til studieplasser og rekrutteringsstillinger med 43 mill.kr hvor alt ikke er omsatt til aktivitet i 2020
- Økte inntekter fra departementet til finansiering av byggetiltak med 51 mill.kr•Økte inntekter knyttet til salg av tester for covid-19 med 42 mill.kr
- Et historisk lavt lønnsoppgjør medførte sparte lønnskostnader i størrelsesorden 90 mill.kr
- Reiserestriksjoner og lavere møteaktivitet/bespisning har gitt bortfall av kostnader på rundt 170 mill.kr
- Nedstenging av campus og generell lavere aktivitet har medført lavere driftskostnader ved de fleste enheter
Sittende mot tidligere viserektor i Ålesund
Styret skal altså også ansette viserektorer, både i Ålesund og i Gjøvik. I Ålesund skal det være to igjen i finaleheatet.
Sittende viserektor Annik Magerholm Fet og tidligere viserektor Marianne Synnes Emblemsvåg.
Emblemsvåg har sittet på Stortinget i snart fire år, men signaliserte tidlig at hun ikke ønsket gjenvalg, men ville tilbake til kunnskapssektoren.
Åtte på søkerlista i Gjøvik
På søkerlista til viserektor i Gjøvik sto det opprinnelig åtte på søkerlisten. Dagens viserektor Jørn Wroldsen søkte ikke fornyet åremål.
Dette er søkerne i Gjøvik:
- Gro Kvanli Dæhlin (56), seniorrådgiver utdanning i Rektors stab / Førstelektor, NTNU Gjøvik
- Are Strandlie (52), professor – Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU Gjøvik
- Nils Kalstad (42), Instituttleder – Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjons-teknologi, NTNU Gausdal
- Mohammad Derawi (34), professor – Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU Vestre Toten
- Kristian Martinsen (55) professor - Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU Lillehammer
- Ine Wigernæs (51), førsteamanuensis / fagenhetsleder, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Øystre Slidre
- Øistein Hovde (61), professor /Seksjonsoverlege Sykehuset Innlandet /Førsteamanuensis Gjøvik
- Onno Verberne (59), leder for strategi og forretningsutvikling, Romfart i Nammo, Nammo Raufoss AS Vestre Toten