Campus for en bedre verden?

Oslo bystyre har enstemmig gitt Diakonhjemmet klarsignal for å bygge en videregående skole.

– Dette var den siste offisielle milepælen som måtte på plass før vi kan realisere planen for utviklingen av Oslos nye profilskole, sier en meget fornøyd administrerende direktør ved Diakonhjemmet Ingunn Moser i en pressemelding.

Den videregående skolen blir en del av Campus Diakonhjemmet. Den skal ha en helse- og oppvekstfaglig profil, og vil få plass til opptil 810 elever. VID vitenskapelige høgskole holder til på området, og vil få et utvidet campus som en del av prosjektet.

På området der den nye skolen skal bygges ligger det også sykehus, omsorgsboliger, et nytt sykehjem, en høyskole og en fagskole. Byggestart var 2. juni.

Fra 1. juli synker rentene på studielån, melder Lånekassen i en pressemelding.

For fastrentene vil følgende gjelde:

• 4,774 prosent for tre års bindingstid (ned 0,038 prosentpoeng)
• 4,736 prosent for fem års bindingstid (ned 0,009 prosentpoeng)
• 4,717 prosent for ti års bindingstid (ned 0,019 prosentpoeng)

Flytende renter vil fra 1. juli være 5,099 prosent, ned fra 5,156 prosent. Fastrentene er lavere enn flytende rente, noe den har vært siden mars 2024.

De siste åtte årene har over 3700 personer fått doktorgradene sine godkjent ved Universitetet i Oslo, noe som gir et snitt på 462,5 nye doktorer hvert år under Stølens ledelse.

Det melder rektoratet i sin egen blogg.

Men selv om mye er bra og doktorene ifølge bloggen bidrar stort til at UiO er et ledende internasjonalt universitet, lister rektoratet også opp noen punkter til refleksjon og/eller forbedring i bloggposten:

1. Oppfølgingen av kandidatene kan fremdeles bli bedre.

2. UiO må fortsatt sikre de internasjonal koplingene i doktorgradsutdanningen.

3. Forskningskompetansen må være relevant for et mangfold av jobber.

Edvard Moser, nobelprisvinner og NTNU-professor, er utnevnt som ny leder for Kavliprisens komité for nevrovitenskap.

Det melder NTNU på sine egne nyhetssider.

Der omtaler Moser Kavliprisen om en av de aller mest prestisjefylte vitenskapsprisene i verden.

— Det blir inspirerende å dykke ned i det fremste av verdens nevrovitenskapelige forskning og reflektere over de største gjennombruddene sammen med komiteen, sier Moser.

Ifølge nettsiden ser han «frem til arbeidet med å identifisere de mest banebrytende forskerne i verden.»

De foreløpige resultatene fra en spørreundersøkelse blant skeive i akademia, viser at under 20 prosent mener at arbeidsplassen eller studiestedet er inkluderende.

Det skriver Kifinfo i en pressemelding. Tallene ble lagt fram på konferansen Skeivt symposium på Høyskolen Kristiania denne uka.

Undersøkelsen er basert på 250 svar fra primært faglige ansatte. Omtrent en femtedel av respondentene er studenter.

Tallene viser også at i underkant av 60 prosent synes de blir behandlet som alle andre.

— Intensjonene er gode, men reell inkludering uteblir ofte. Støtte oppleves som sesongbasert — synlig under Pride, men fraværende i fagmiljøer, forskningsgrupper og undervisning ut over dette, sier professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Lund Engebretsen, som står bak undersøkelsen.

Over 70 prosent av respondentene oppgir at de aldri har opplevd hatmotiverte kommentarer, men 12 prosent sier at det skjer «av og til» eller «ofte».

Anders Jahres store medisinske pris for 2025 gis til Sten Eirik Wælgaard Jacobsen, som er professore ved Karolinska Institutet i Sverige.

Anders Jahres pris til yngre forskere går til Thomas McWilliams, Universitetet i Helsinki, og William Nyberg, Karolinska Institutet.

Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding torsdag.

Sten Eirik Wælgaard Jacobsenmottar Jahre-prisen for sine oppdagelser om blodstamceller i beinmargen og hvordan de gir opphav til immunceller, til røde blodlegemer og til blodplater.

Thomas McWilliams får prisen for sine studier av hvilken rolle nedbrytning og resirkulering av egne bestanddeler i celler (autofagi) har i hjernen, mens William Nyberg får prisen for sitt arbeid med å utvikle effektive verktøy for immunterapi mot kreft ved hjelp av T-celler.

Prisene deles ut 6. november.

Fjoråret endte med driftsunderskudd på 550.000 kroner for Forskning.no.

– Vi skal ikke tjene penger, vi er en non-profit-avis, men vi skal heller ikke tape penger. I 2023 hadde vi et kraftig underskudd, som blant annet skyldes at vi ønsket å ha en satsing for unge, som vi tok på egenkapitalen det året, sier ansvarlig redaktør for Forskning.no, Aksel Kjær Vidnes til Medier24.

Avisa opplevde i fjor prisstigning og lavere annonseinntekter. Medlemsinntekter økte, fra 14,7 millioner til 15,4 millioner, mens annonseinntektene sank med 750.000 kroner.

I tillegg til et trått annonsemarked, har det vært prisstigning på tjenester Forskning.no trenger for å lage avis.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Ailo Bongo, vant NORAs mangfoldpris innen kunstig intelligens (KI).

Det skriver UiT i en pressemelding.

NORA er et norsk samarbeid mellom åtte universiteter, fem høgskoler og fem forskningsinstitutter innen KI, maskinlæring og robotikk. Årets NORA-konferanse ble arranger ved Høgskolen i Østfold mandag og tirsdag denne uken.

Lars Ailo Bongo er ifølge pressemeldingen fra UiT en kjent pådriver for å fremme utvikling og forskning på samisk kunstig intelligens, og det er derfor han er vinner av årets pris.

— Jeg syns det er hyggelig å ha vunnet denne prisen. Det viser at arbeidet vårt med å fremme samisk kunstig intelligens blir lagt merke til, uttaler Bongo.

Målet med mangfoldsprisen er å anerkjenne et individ med tilknytning til en norsk institusjon, som har vært aktiv og tatt lederskap når det kommer til å sette fokus på kjønnsforskjeller innen KI-feltet, eller andre typer diskriminering, knyttet til alder, seksuell orientering, etnisitet, eller annet.

— Samisk KI er viktig for det samiske samfunnet siden det kan løse det største problemet; mangelen på eksperter med samisk språk- og kulturkompetanse, for eksempel i helsevesenet, utdanning, eller offentlig forvaltning, sier Lars Ailo Bongo.