Klar melding fra studentene: Vi vil tilbake på campus!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Innlegget er skrevet av prosjektgruppen for studentundersøkelsen UiO ved Gunn Enli, Knut Inge Fostervold, Sten Ludvigsen, Bjørn Stensaker, Helge I. Strømsø, alle ved Universitetet i Oslo.)

Det som begynte med en pandemi-drevet stor digital og sosial endring over natten i mars, har vist seg å bli en lengre periode med annerledessemestre for norske universiteter og høyskoler. Universitetet i Oslo har derfor gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant studenter for å finne ut hva slags konsekvenser overgangen til digital undervisning har hatt for studenttilværelsen og læringsmiljø.

Debatt ● Kristin Annabella Kristiansen

Frykter studentfrafall etter jul: Vi holder på å ansvarliggjøre oss i hjel

UiO gjennomførte i mai og juni en studentundersøkelse der 9490 studenter svarte. Hva var så de viktigste funnene i den kvantitative undersøkelsen – hvordan opplevde UiO studentene perioden fra mars til juni?

• Rundt 30 prosent av studentene rapporterer om klart dårligere studieforhold.
• Studentene ved UiO bruker like mye tid på studiene sine som før.
• I perioden var det en positiv sammenheng mellom opplevd progresjon og hvor mye tid studentene har brukt på studiene, somorganisert undervisning og selvstudier. Denne sammenhengen er tydeligere på bachelornivå enn på masternivå.
• De fleste studentene mener at de fikk et bra undervisningstilbud gitt forutsetningene. Seminarer og smågruppeundervisning i zoom eller teams fungerte som en kompensasjon for fysisk undervisning, med unntak av klinisk undervisning, lab og ulike typer av feltarbeid.
• Opptak av forelesninger økte i bruk. Opptakene ble brukt på ulike måter: som introduksjon, oppsummering, repetisjon og mer generelt som faglig orientering. Styrken ved forelesningsopptak er at de skaper fleksibilitet for den enkelte.
• Et flertall av studentene opplever å ha tilstrekkelig antall oppgaver å jobbe med, eller ønsker seg flere oppgaver, men en vesentlig andel på cirka 39 prosent ønsker seg færre gruppeoppgaver.
• Studentene brukte et mangfold av informasjonskanaler for å orientere seg. De offisielle kanalene som emnesider, nettsider og Canvas har alle hatt avgjørende betydning.
• I de tilfeller der studentene på forhånd var organisert i mindre grupper kunne dette tas inn i de digitale rom, enten de var organisert av et studieprogram eller av studentenes selv. Der det ikke var en godt organisert struktur med grupper viste det seg vanskelig å få organisert dette raskt.
• Mellom 35-40 prosent av studentene mener de har fått svekket sin studieprogresjon våren 2020. Samtidig sier altså over 60 prosent at de har hatt tilnærmet normal studieprogresjon.
• 37 prosent av studentene opplever at mediebruk i noen grad konkurrerer med studiene. Nesten 50 prosent opplever at mediebruk i stor eller svært stor grad har konkurrert med studiene om deres oppmerksomhet.

I tillegg til svar på spørsmål som ble stilt i undersøkelsen hadde studentene mulighet til å skrive kommentarer. Her fremkommer det mange nyanser. Studentene mener at undervisningen fungerte bra – gitt omstendighetene. At lærerne utviklet gode tilbud raskt satt studentene stor pris på. Samtidig fremhever studentene at heldigital undervisning har en rekke svakheter. Det sosiale vilkåret for å lære fag blir til dels helt borte, og de savner medstudenter og direkte kontakt med lærere. Plutselig savner studentene det de har tatt for gitt: biblioteket, lesesaler, kantiner, kaffebarer og andre fellesarealer. Kort sagt: studentene savner det sosiale, faglige og emosjonelle livet som studenter på campus.

Studiepoengproduksjon ved UiO våren 2020 var omtrent som tidligere år samlet sett. Ved noen fakulteter gikk den noe opp. Strykprosenten gikk noe ned for UiO samlet sett. Dette gir håp fremover. Det kan tolkes som at de mange negative konsekvensene av Covid 19 ble kompensert av studentene med endring i studievaner og ekstra innsats. Samtidig bør vi også huske på at våren var preget av mye ekstrainnsats fra lærere og administrasjonen. På lengre sikt vet vi ikke konsekvensene av det studentene står midt i nå.

I UH-sektoren i Norge og i mange land har en rekke typer av spørreskjemaundersøkelser blitt gjennomført siden landet ble nedstengt på grunn av Covid-19 den 12.mars. Noen studier er blitt gjennomført på institusjonsnivå mens andre har vært direkte rettet mot studenter mer generelt ved bruk av sosiale medier. Noen få har brukt validerte instrumenter, mens andre har forsøkt å forstå hvordan studie- og læringsmiljøet ble utformet lokalt. De langsiktige effektene av endringene våren 2020 og hvordan undervisningen gjennomføres i høst, og også i 2021, krever grundige studier med validerte instrumenter. Slike instrumenter kan suppleres med mer hyppige lokale undersøkelser i emner og studieprogrammer som gir umiddelbar kunnskap om studentenes og lærernes situasjon.

I denne studentundersøkelsen var ambisjonen å balansere kortsiktig nytte om hvordan undervisningen fungerte med et langsiktig forskningsbasert perspektiv på hva som skal til for at studentene lykkes med studiene. I UiOs langsiktige arbeid er temaer innen læringsmiljø, motivasjon, studentenes helse og arbeidsvaner i studiehverdagen sentrale – temaer som krever systematisk arbeid over et lengre tidsrom. Disse dataene arbeides det med og vil bli formidlet senere.

Hva betyr studentundersøkelsen for videre arbeid? Basert på de funn som er gjort i UiOs undersøkelse og eksisterende kunnskap om studenters læring er det grunn til å stille spørsmål om vi ikke må tenke nytt rundt utdanningsinstitusjonenes ansvar for organisering av studentenes læringsprosesser. Arbeidet er godt i gang.

Denne høsten har UiO iverksatt en rekke tiltak for å bedre den sosiale organisering av studiene og studentene. Studentene har blitt delt i grupper på 5 eller 20, eller blitt organisert på andre måter som kan styrke den faglige og sosiale tilknytningen til studiene. Flere av de mest brukte digitale omgivelsene og verktøy er justert og redesignet for å bli bedre integrert i det digitale læringsmiljøet. Mange av studentene ønsker seg økt fleksibilitet, samtidig som mange ønsker en bedre struktur og mer oppfølging i emner og program. Dette er et dilemma som må balanseres.

God undervisning krever design med faglig integrasjon av flere typer aktiviteter der fysisk tilstedeværelse er viktig. Gjensidig tillit etableres langt bedre i fysiske rom enn i nye digitale omgivelser. UiO besluttet at førsteårsstudentene, altså de som ikke kjente hverandre fra før, skulle gis prioritet til fysisk undervisning. På alle fakultetene engasjerte ansatte og ledere seg på nye måter i undervisningen. Dette var et viktig funn i UiOs undersøkelse av lærernes arbeid med undervisning etter 12.mars. Det kollegiale samarbeidet var svært viktig i omstillingen og delingskulturen var helt avgjørende. Dette kan forsterkes ytterligere.

Som institusjon må UiO fortsette arbeidet med å designe utdanningsløp der man i så stor grad som mulig kan skape integrasjon mellom den organiserte delen av undervisningen og de deler som studentene selv har kontroll over. Det bør gjøres store og små justeringer slik at studentene enklere kan orientere seg og navigere mellom tilgjengelige digitale ressurser. Dette gjør det mulig å skape bedre sammenheng i læringsprosessen.

Samtidig er det viktig å fremheve at digitale omgivelser kun utgjør en viktig del av læringsmiljøet. Dyp læring av fag krever en rekke aktiviteter der sosial tilstedeværelse i samme fysiske setting er helt avgjørende.

Sett i et kortsiktig perspektiv er resultatene fra våren 2020 bedre enn mange forventet. Men de deler av datasettet som kan gi indikasjoner om de langsiktige effekter gir et bilde med mange «gule blinkende lys». Studentene selv har sagt klart fra om at det må settes inn en «pakke av tiltak» hvis en høy andel av dem ikke skal miste motivasjon. De indikasjoner vi har fra UiOs spørreundersøkelse med fritekst svar, relevant forskning, og det daglige arbeidet med studentene gir oss mer enn nok kunnskap til å iverksette nye- og forsterke de tiltak som alt er satt i gang.

Det er avgjørende at tiltakene som iverksettes besluttes av de som vet hvor tiltak kan ha størst effekt. Som institusjon er UiO mer enn noen gang avhengig av at studentene deltar i det store fellesskapet og bidrar til produktive læringsmiljøer. Formuleringen –«vi vil tilbake til campus» uttrykker et umiddelbart budskap og et dypere langsiktig budskap om hvordan studentene opplever situasjonen. Sammen med studentene vil arbeidet med hvordan UiO skal skape et produktivt læringsmiljø intensiveres.

Prosjektgruppen gjør oppmerksom på at dekan ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Sten Ludvigsen, kan kontaktes om det er spørsmål eller kommentarer til innlegget: stenl@iped.uio.no