Debatt ● Kristin Annabella Kristiansen
Vi er så ansvarlige at psykisk helse blant studentene blir nedprioritert
Jeg tror mange vil være umotiverte og lei seg, og droppe ut etter jul, fordi vi ikke kan møtes, skriver utdanningskvalitetsansvarlig Kristin Annabella Kristiansen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høgskolen i Østfold er utrolig dyktige til å håndtere smittevern, karantene og smittesporing. De satte i gang en nedstenging før staten gjorde det, de har gått over til digital undervisning veldig raskt, de fikk også ordnet programmer som er gode til undervisning, som har gjort det lettere å ha kontakt med forelesere. De gjør sitt aller beste i en svært usikker situasjon. All ære til dem, som har fått til dette. Men nå etter en lang periode med digital undervisning, er vi på smertegrensen for hva vi studenter kan håndtere av digital undervisning. Vi er ensomme og blir oppfordret av enkelte til å holde oss unna skolen.
Jeg tror vi kommer til å se mange studenter som er umotiverte og lei seg. Jeg tror en del vil droppe ut etter jul, fordi vi ikke kan møtes og ikke har hatt de samme mulighetene som tidligere for kollokviegrupper. Det ligger mye læring i det å møte andre og diskutere fag med andre.
Vi trenger å se medstudenter og forelesere. Vi har lyst til å være på skolen, og hvor positivt er ikke det?
Kristin Annabella Kristiansen
Jeg mener at det vi holder på med nå er å ansvarliggjøre oss i hjel. Vi er så ansvarlige at psykisk helse blant studentene blir nedprioritert. Vi er så utrolig redde for smitte. Med god grunn, for vi vet egentlig ikke hva vi står ovenfor. Men vi kan ikke gamble med psykisk helse.
Ifølge Røde Kors er 45 prosent av unge mellom 16 og 24 år ensomme under pandemien. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet fra før pandemien (2018) viste at én av tre studenter var ensomme. Dette forteller oss at vi må ta helsen til studenter på alvor.
Årets tema for verdensdagen for psykisk helse var spør mer! Spør oss hva vi trenger, for vi har svar. Sammen kan vi jobbe for at det skal bli litt bedre, litt mindre ensomt.
Det vi trenger er en arena hvor vi kan møtes i trygge former, hvor smittevernet kan bli overholdt. Skolen er en slik arena. Skolen kan være en trygghet, en stabilitet hvor vi kan møtes. Vi trenger å se medstudenter og forelesere. Vi har lyst til å være på skolen, og hvor positivt er ikke det? Vi har lyst til å lære på gamlemåten. Vi har ikke lyst til å se på en PC-skjerm eller en telefon, det gir ingen glede.
Vi har hele livet vårt fått beskjed om å ikke være så usosiale og sitte med telefonen i handa. Hjelp oss med å ikke sitte foran en skjerm. Hjelp oss med å bli dyktige studenter, med å møte andre, diskutere, lese, le, gråte og håndtere oppgitthet over studiene. Hjelp oss med å bli gode og ansvarlige samfunnsborgere.
