Kjønn og helse på timeplanen!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mars overleverte Kvinnehelseutvalget NOU-rapporten Den store forskjellen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Rapporten beskriver betydningen av kjønn for helse og fremlegger 75 tiltak for å sikre et løft for kvinners helse samt opprettelsen av en «Kvinnehelsemilliard». Et av forslagene var: «Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger». Dette mener vi er en god idé.

I medisinstudiet snakkes det lite om hvordan vanlige sykdommer påvirkes av kjønn, men flere studier viser at det finnes markante forskjeller. Hjerteinfarkt kan fortone seg annerledes hos kvinner både med tanke på risikofaktorer, diagnosetidspunkt, symptombilde og i effekt av behandling. Vi vet blant annet at røyking og høyt blodtrykk gir høyere risiko for flere hjerte- og karsykdommer hos kvinner sammenlignet med menn.

Hjerneslag hos kvinner har også ulike symptomer fra de klassiske «Prate, smile, løfte»-symptomene og medfører ofte symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet. Det er også manglende kunnskap om hvordan viktige hjertemedisiner virker på kvinner.

Kjønn har også betydning for prioriteringer innen kunnskapsutvikling og forskning. Kvinner har større fare for å havne utenfor inklusjonskriteriene i enkelte studier grunnet samtidig graviditet, at kvinner ofte har multiple diagnoser og at de kommer i overgangsalderen og har hormonsvingninger knyttet til syklus. Skal vi gjøre noe med dette i fremtiden må studentene kjenner til problemet, og da må det inn i læreplanen.

Kvinnehelseutvalget foreslo også å «Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)». I dag er det opp til hver enkelt foreleser hvorvidt de ønsker å fokusere på eventuelle kjønnsforskjeller i sine forelesninger, noen gjør det, men vi mener dette burde være en standardisert del av retningslinjene for å sikre at medisinstudenter i hele Norge lærer det samme om disse livsviktige kjønnsforskjellene.

Debatt ● mari sundli tveit og ole johan borge

Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse

Utvalget slår fast at kvinners helse har lav status i Norge i dag. Det betyr at sykdommer som i større grad rammer halve befolkningen, slik som endometriose, angstnevrose og fibromyalgi kan ha et større stigma knyttet til seg enn andre diagnoser grunnet en lavere status. Med dette i bakhodet er det rart at vi ikke snakker mer om kjønn.

For sykdommer som nevrodegenerative og autoimmune lidelser, har vi ny og kjønnsspesifikk kunnskap som må bli formidlet til fremtidens helsepersonell. Det er avgjørende for generell helse, diagnostikk og overlevelse at dagens studenter får kunnskap om sykdommer som har ulik presentasjon hos kvinner og menn. Videre oppfordrer vi og fakultetene til å se til NTNU som også har hatt et eget kvinnehelseprofessorat, som dessverre nå ikke er videreført.

Å sikre god kunnskap om helsen til 50 % av befolkningen er viktig for pasientene — og da må vi starte med studentene!