Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten

Det forskes for lite på en rekke sykdommer som utelukkende eller i hovedsak rammer kvinner. Den viktige debatten om kvinnehelseforskning har fått nytt liv i avisspaltene den siste tiden. Det er bra, fordi mangel på slik forskning er en samfunnsutfordring. Disse sykdommene går ut over helsen og livskvaliteten til hundretusener av norske kvinner i alle aldre.

Heldigvis gjøres det allerede mye kvinnehelseforskning av høy kvalitet i Norge, og denne skal vi bygge videre på. Samtidig er det et faktum at mange kvinner er plaget av sykdommer og tilstander som vi kan for lite om. Vi som finansierer forskning må gå sammen med forskningsmiljøene om å bygge mer kunnskap på disse områdene.

Sterke fagmiljøer innen kvinnehelse

Forskningsrådet har siden 2004 hatt egne midler til prosjekter som forsker på kvinners helse. Gjennom målrettede utlysninger i 2017 og 2020, finansierte vi til sammen ni prosjekter med 115 millioner kroner.

Dette er imidlertid langt fra alle midlene som har gått til å finansiere kvinnehelseforskning. Norge har flere svært sterke forskningsmiljøer som jobber med kvinnehelse, blant annet knyttet til fruktbarhet og fødsel.

Disse har fått god støtte til sin forskning fra våre ordinære utlysninger av forskningsmidler – faktisk klart mer enn de øremerkede midlene til kvinnehelseforskning, viser tallene. Det viser at forskningen har meget høy kvalitet.

Vi har kartlagt Forskningsrådets totale finansiering av prosjekter om kvinnehelse, definert som forskning på sykdommer hvor kvinneandelen blant pasientene er 75 prosent eller høyere. De siste fire årene har Forskningsrådet i snitt finansiert kvinnehelseforskning med 102 millioner i året. Totalt sett har vi i denne perioden hatt 79 pågående kvinnehelseprosjekter med et samlet totalbudsjett på 940 millioner kroner.

Så mye som halvparten av prosjektene er knyttet til spørsmål om forplantning og fødsel. Svært få tok for seg temaer som endometriose, abort, overgangsalder, menstruasjon eller hormon- og stoffskiftesykdommer. Det antyder at vi i denne sammenhengen kanskje i mindre grad bør snakke om kvinnehelseforskning som en enhetlig størrelse.

Mer strategisk finansiering

Hva betyr dette for veien videre? For det første må vi styrke finansieringen av kvinnehelseforskning ytterligere. For det andre ligger det viktige veivisere i disse tallene for oss i Forskningsrådet. Midlene som settes av til kvinnehelseforskning må brukes enda mer strategisk.

Utlysningene kan også i større grad øremerkes, slik at vi sikrer finansiering av forskning på sykdommer og lidelser hvor vi trenger et kunnskapsløft, i tillegg til finansiering innenfor våre åpne utlysninger.

Slik kan vi, sammen med forskningsmiljøene, bidra til det som alle i debatten ønsker: At flest mulig sykdomsrammede kvinner skal få bedre helse og et bedre liv ved hjelp av ny forskning og nye behandlinger.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside