Kjerkol-saken: — Kunne skjedd hvor som helst

Fredag trakk Ingvild Kjerkol seg som helse- og omsorgsminister. Hun og en medstudent ble felt for fusk i masteroppgaven i kunnskapsledelse ved Nord universitet.

Da Kjerkol leverte i 2021, fikk hun karakteren B, som ble oppjustert til A etter muntlig forsvar av oppgaven. Plagiatkontrollen viste den gang 19 prosent tekstlikhet med andre kilder, men siden flere av treffene gjaldt overskrifter, sitater, referanser og så videre, fant ikke sensorene omfanget alarmerende.

Men etter at universitetets nemnd for studentsaker nylig gransket oppgaven etter påstander om plagiat, ble konklusjonen forsettlig fusk og annullert master.

Siden har beskyldningene og karakteristikkene haglet ikke bare mot Kjerkol, men også mot Nord universitet og dets ansatte. For hvordan kunne universitetet dele ut toppkarakter for noen år siden til en oppgave som studentnemnda nå mener ikke en gang er verdt laveste karakter? 

Melkerampeuniversitet, nisselueuniversitet, molbouniversitet er blant karakteristikkene som er brukt.

Omdømmeekspertene strides om hvor hardt saken til syvende og sist har gått utover universitetets omdømme.

Kommentar

Noen må ta oppvasken etter fuske-festen. Det haster

— Lettbeint

Karl-Fredrik Tangen, førstelektor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, mener Nord universitet ikke har kommet veldig heldig ut av prosessen.

— Det virker som de har hatt en litt lettbeint sensurprosess, siden karakteren var så god. Jeg hadde skjønt det mye bedre hvis hun hadde fått en dårlig karakter, sier han.

— Man får et inntrykk av at det er toppen av et isfjell. Og hvis de skulle gjort noe med det, måtte de undersøkt mange av masterne som er skrevet de siste årene. 

Tangen forteller at han leste Kjerkols masteroppgave før det ble avslørt plagiat i den, i forbindelse med en retorisk analyse av den årlige sykehustalen til helseministeren.

— Jeg lurte på hvor hun fikk all svadaen om teknologi fra, og da leste jeg den masteren. Og jeg syntes den ikke var så god, da. Og så leste jeg senere at hun hadde fått en A. Og jeg tror den type lettbeint kildebruk nok er mye mer utbredt enn de klarer å ta.

Tangen sier videre: 

— Dette har jo vist fram Nord som et litt rufsete universitet til hele Norge. Så skal de gjøre noe med dette, må de vise at de er villige til å undersøke at det som er funnet med Kjerkol ikke representerer et mer systematisk problem.

Kjerkol har master i kunnskapsledelse, en av 11 såkalte erfaringsbaserte masterprogrammer ved Nord universitet. Slike grader tas ofte på deltid og koster penger. Kunnskapsledelse koster i dag totalt 30.000 kroner per student, ifølge nettsiden deres.

Kjerkol-saken

Mener universitetet ikke kan annullere masteren.— Retts­sikkerhets­problem

— Tror ikke de har så godt omdømme

— Det kan skapes et inntrykk av at Nord drives av noe annet enn studiekvalitet. Jeg tror de må argumentere godt for at det ikke bare er masseproduksjon, men faktisk kvalitet i disse masterne sine, sier Karl-Fredrik Tangen.

— Tror du denne saken har gått ut over Nords omdømme?

— Jeg tror ikke de har så godt omdømme, så jeg tror ikke det er så farlig. Det de har hatt er en siviløkonomutdanning som har vært ålreit anerkjent. Og det er vel den dette spinner ut av, at de har hatt en del kompetanse på økonomi og administrasjon.

For noen år siden risikerte Nord universitet å bli det første norske universitetet som ble degradert til høyskole. Dette fordi Nokut mente at det ene doktorgradsprogrammet deres ikke tilfredsstilte kravene for akkreditering. Men Nokut ga dem to år på å rette opp manglene, og våren 2022 fikk universitetet godkjent programmet.

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, har fått seg forelagt kritikken fra Tangen. Hun skriver i en e-post at universitetet er pålagt de samme kvalitetskravene som resten av sektoren.

— Vår praksis er på linje med de andre universitetene. Uttalelsene fra Tangen er udokumenterte og unyanserte påstander som vi ikke ser noen grunn til å kommentere ytterligere, sier hun.

Kjerkol-saken

Ingvild Kjerkol går av

Trond Blindheim: Tror stormen gir seg 

Dosent Trond Blindheim, også han ved Høyskolen Kristiania, tror Kjerkol-stormen ved Nord universitet bare kommer til å vare i noen dager før den går over. 

Han har selv vært sensor i godt over 30 år, og peker på at det først er de siste årene at det har kommet verktøy som gjør det mulig å oppdage plagiat og fusk i bachelor- og masteroppgaver.

Trond Blindheim føler seg trygg på at Kjerkol-saken ikke kommer til å gå permanent utover omdømmet til Nord universitet.

— Dette kommer til å vare i noen dager før det går over. Neste uke er det andre ting som for oppmerksomhet i nyhetene. Karakteristikker som «nisselueuniversitet» og «Joker Nord universitet» vil ikke hefte ved Nord universitet i særlig lang tid, sier Blindheim.

— Hovedgrunnen til det er som sagt at dette kunne skjedd hvor som helst — og det vet alle som jobber med sensur, legger han til.

Blindheim tror heller ikke at folk utenfor akademia kommer til å bry seg særlig mye om at det var akkurat Nord universitet som var stedet der Kjerkol fusket.

— Det kan nok være at noen reagerer, men jeg tror altså at dette går fort over. Det fine er at vi alle kan ta lærdom av det som har skjedd i fellesskap. Nord universitet skammer seg nok litt akkurat nå, men det går fort over, avslutter Trond Blindheim.

Kjerkol-saken

— Kjerkol får mildere straff enn jeg gjorde

Trakk uttalelse

Blant de skarpeste kritikerne av Nord universitet sist uke var jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen. Han kalte det et «nisselueuniversitet» på Twitter/ X.

Men senere trakk han karakteristikken og uttalelsen tilbake, og innrømmet at den var «urettferdig».

— Tweeten var urettferdig, og baserte seg på en for overfladisk lesing der jeg leste feil med tanke på komite og opprinnelige sensorer. Sensorkorpsene våre er store og sensorer gjør av og til feil, skriver jussprofessoren i en ny melding. 

— Vi skal være forsiktige med å laste institusjonen for feil begått av sensorene, selv om vi må sørge for god nok opplæring og gode rutiner. Men det blir ikke rett å gjøre dette til en sak om kvaliteten på Nord Universitet, la han til.

kjerkol-saken

Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet

«Massivt» medietrykk

Nord universitet-rektor Hanne Solheim Hansen beskriver medietrykket den siste tiden som «massivt». 

— Vi opplever at det er store forventninger til hva Nord kan uttale seg om. Det som har vært vanskelig er å skulle imøtekomme forventningene til informasjon, og samtidig ivareta studentenes rettssikkerhet og personvern. Det er svært begrenset hvilken type informasjon vi kan gi ut i denne typen studentsaker, skriver hun i en e-post til Khrono. 

— Beskyldningene har sittet løst, og det har blant annet blitt sagt at Nord universitet er et «nisselue»-universitet. Frykter dere at saken har skadet omdømmet til universitetet? 

— Hovedfokuset til Nord universitet har vært at alle studenter skal behandles likt, og at vi ivaretar deres rettssikkerhet. Det er viktig for tidligere, nåværende og framtidige studenter.

— Saken har vist at sensuren ved Nord universitet kan gi A til en oppgave som egentlig er full av fusk. Kan studenter og offentligheten ha tillit til at karakterer ved Nord universitet er korrekte? 

— På generelt grunnlag mener vi at offentligheten kan ha tillit til karaktersetting på besvarelser. Nord universitet følger nasjonalt regelverk, og følger universitetets kvalitetsrutiner ved vurderinger av eksamen. Vi er veldig glade for at vi har et to-sensorsystem i Norge, der det brukes både en ekstern og en intern sensor til å vurdere alle større oppgaver, skriver Hansen, og fortsetter:

— Vi må lære av avvik som oppdages i sektoren, og setter pris på at det allerede er et arbeid på gang i regi av Universitets- og høgskolerådet for å få mer lik praksis på vurdering av fusk.

Forsvarte egen arbeidsplass

Også professor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet har tatt sin arbeidsplass i forsvar. I et debattinnlegg blant annet i Khrono skriver hun at de «vittige» kommentarene om Nord universitet er forstemmende og fulle av grove forenklinger. 

«Det er særlig skuffende at velutdannede akademikere henfaller til billig retorikk og hø-hø-hø-debattstilen fra sosiale medier. Alvoret i situasjonen fordrer en annen og bedre diskusjon», skriver hun.

Slottemo viser til at Nord universitet ikke er eneste universitet som prøver seg på nye grader og utdanningstilbud i en tøff markedssituasjon med stor kamp om studentene. Hun mener også at kritikken mot Nord universitet treffer dårlig da én av to sensorer på oppgaven i 2021, var ekstern. 

Hun mener skylden for den konkurransesituasjonen universitetene befinner seg i, ligger hos politikerne som bestemmer rammevilkårene for sektoren. 

«Både Borch- og Kjerkol-saken viser at vi trenger grundige akademiske og politiske diskusjoner om hva vi vil med høyere utdanning i Norge (...) De videre diskusjonene bør handle om noe annet og større enn et enkelt universitet», skriver Slottemo.