midtveisevaluering

Kjempeprosjekt får ros, men bes passe på at forskningen kan tas i bruk

Det store forskningsprosjektet Arven etter Nansen er evaluert etter halvgått løp og får både ros og råd om forbedringer.

Forskningsskipet Kronprins Haakon er sentralt i forskningsprosjektet Arven etter Nansen. Her fra et tidligere tokt.
Publisert Sist oppdatert

Et internasjonalt ekspertpanel har evaluert det store forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» midtveis i prosjektet. Hensikten har vært å vurdere om prosjektet er i rute for å nå sine mål og ambisjoner og dessuten gi råd til forbedringer i andre fase av det store prosjektet.

Over 200 forskere deltar i forskningsprosjektet, som er et av de største og mest omfattende i Norge noensinne. Formålet er å studere endringene som skjer i økosystemet i dag og i framtiden når isen blir tynnere og trekker seg tilbake i de nordligste havområdene.

Åtte statlige og to private institusjoner deltar i prosjektet, som har et budsjett på 740 millioner kroner.

Uventede utfordringer

FAKTA

Disse har evaluert første fase av Arven etter Nansen

Evalueringskomiteen besto av følgende personer

  • Dr. Marin Fortier (chair), Sentinel North, Université Laval, Canada
  • Prof. Ulrich Bathmann, Leibniz-Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW), Tyskland
  • Dr. Didier Hauglustaine, Laboratoire des Sciences du Climat et de l'Environnement, Frankrike
  • Toril Inga Røe Utvik, Manager Northern Area Unit, Equinor, Norge
  • Dr. Marie-Noelle Houssais, Sorbonne Université, Frankrike
  • Dr. Catherine Lalande (assistent), Amundsen Science at Université Laval, Canada

Kilde: Forskningsrådet

I evalueringsrapporten viser ekspertpanelet til at prosjektet har hatt en del uventede utfordringer på grunn av motortrøbbel på forskningsskipet Kronprins Haakon og den pågående pandemien. Til tross for dette sier panelet at prosjektet har gjort store fremskritt og produsert forskning av høy kvalitet i sin første fase, inkludert vellykket organisering og gjennomføring av 14 tokt. Resultatene så langt har ført til økt forståelse av de miljømessige forholdene i de nordligste havområdene, heter det.

Panelet trekker fram at 75 fagfellevurderte vitenskapelige artikler er publisert og at over 70 unge forskere har deltatt og har kunnet nyte godt av et forskningsmiljø på høyt nivå med deltakere fra mange forskningsmiljøer og med ultramoderne infrastruktur.

Prosjektet har dedikert finansiering til over 50 rekrutteringsstillinger (ph.d. og postdoktor). I tillegg er masterstudenter og laveregradsstudenter, samt doktorgradsstudenter og postdoktorer med annen finansiering, tilknyttet prosjektet.

Ekspertpanelet roser videre samarbeidet i prosjektet og at man klarer å forene 10 av Norges største havforskningsmiljøer i et felles konsortium på over 200 medlemmer.

Rom for forbedringer

Ekspertpanelet anbefaler å øke brukerengasjementet i prosjektet i andre fase for å sikre at forskningsresultatene brukes og kommer lenger enn til publisering i vitenskapelige tidsskrifter, og at de svarer på brukernes behov og identifiserte kunnskapshull i nasjonale strategier.

Panelet påpeker dessuten at ledelsen og styret for prosjektet består utelukkende av representanter fra de deltakende institusjonene.

— Prosjektet vil tjene på å åpne styret for medlemmer fra brukerne i industrien, som vil kunne ha en armlengdes avstand til det. Gitt hvor viktig unge forskere er for prosjektet, bør man dessuten vurdere om ikke disse også burde være representert i prosjektstyret, heter det i rapporten.

Har fått gode innspill

Professor Marit Reigstad ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT er prosjektleder for «Arven etter Nansen».

Professor Marit Reigstad er prosjektleder for Arven etter Nansen.

— At vi får ros for både samarbeid, forskning og rekruttering betyr at vi er på rett vei og leverer, selv i lys av utfordringene med Covid-begrensninger. Vi har også fått gode og konstruktive innspill til arbeidet videre for å sikre at kunnskapen kan brukes godt, sier hun på UiTs nettsider.

– Panelet trekker også fram arbeidet med rekruttering av en ny generasjon polarforskere som både viktig og vellykket. I dag er 80 yngre forskere i ulike stadier av forskerutdanningen eller -karrieren involvert i «Arven etter Nansen». I neste fase av prosjektet blir anvendelsen av kunnskap og forståelse viktig, sier Reigstad.

Powered by Labrador CMS