Petter Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er skeptisk til store, offisielle delegasjonsreiser for akademisk samarbeid, og særlig til land med store demokrati- og korrupsjonsutfordringer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Aasen: «Vi går ikke veien om en leder på livstid i Beijing»

Droppet Kina. Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge er skeptisk til verdien av offisielle delegasjonsreiser til land som Kina. Også norsk UD advarte før avreise uh-sektoren mot å inngå en bestemt type samarbeid med kineserne.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Akademisk samarbeid er ikke avhengig av kostbare delegasjonsbesøk og mottakelser, mener rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Han holdt seg hjemme da forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sto i spissen for en rekordstor delegasjonsreise til Kina i april i år. Totalt talte den over 220 deltakere og hadde så godt som samtlige rektorer fra landets universiteter og høgskoler på deltakerlista, i tillegg til flere vitenskapelig ansatte og en rekke personer fra forsknings- og instituttsektoren.

Jeg skal ikke underslå at min beslutning også var påvirket av at jeg, som mange andre, er kritisk til kinesiske myndig-heters forvaltning av både menneske-rettigheter og akademisk frihet.

Petter Aasen

Turen har blitt kritisert blant annet av forfatter, historiker og Kina-kjenner, Torbjørn Færøvik, men ellers har det vært få kritiske røster fra akademia mot den kostbare turen til diktaturstaten som verken respekterer menneskerettigheter eller akademisk frihet.

Rett før avreise til Kina ble det også kjent at en journalist fra Aftenposten og en forsker fra Universitetet i Oslo var nektet visum av kinesiske myndigheter og dermed ikke fikk delta på den offisielle turen.

Kina-kritisk rektor

Petter Aasen er den første universitetstoppen som åpent kritiserer den omfattende og offisielle delegasjonen fra kunnskapssektoren som dro på Kina-besøk.

Universitetet i Sørøst-Norge hadde selv ni påmeldte, men deltok med åtte representanter, blant andre prorektor Kristian Bogen og viserektor for forskning, Paal Augestad.

Det viser seg at det ikke var tilfeldig at rektor Aasen ikke deltok på turen:

— Jeg prioriterte andre oppgaver. Samtidig skal jeg ikke underslå at min beslutning også var påvirket av at jeg, som mange andre, er kritisk til kinesiske myndigheters forvaltning av både menneskerettigheter og akademisk frihet, skriver han først til Khrono.

Senere utdyper rektoren i intervju at han er skeptisk til hele konseptet med slike offisielle besøk.

Samarbeid på akademias premisser

— Jeg er skeptisk til disse delegasjonsreisene, og kanskje spesielt når det gjelder til land der demokrati og menneskerettigheter er under press og korrupsjon er utbredt, sier han, og legger til:

— Vi har stort utbytte av samarbeid med Kina, men poenget mitt er at det må foregå på akademias og ikke kinesiske myndigheters premisser. Jeg tenker at det kan og bør vokse fram samarbeid mellom fagmiljøer og på institusjonsnivå, og setter spørsmålstegn ved verdien av offisielle nasjonale delegasjonsbesøk i denne sammenheng, sier Aasen.

Han sier han har deltatt på svært få lignende reiser.

— Nå har jeg vært rektor i ti år, og jeg har stort sett holdt meg langt unna slike reiser. Det har ikke vært et prinsipp, men en prioriteringssak. Jeg har tenkt at det i så fall må gi konkret merverdi at jeg er med selv.

Vil ikke gå via Kinas livstidsleder

USN-rektoren mener det i høyeste grad lar seg gjøre å både etablere og videreutvikle samarbeidsavtaler i Kina, uten at verken norske eller kinesiske myndigheter vokter porten:

— Slik jeg ser det, er vi innenfor akademia ikke avhengig av offisielle, kostbare delegasjonsbesøk og mottakelser eller nasjonale myndigheter på politisk nivå som døråpnere for å etablere og videreutvikle utdannings- og forskningssamarbeid.

Han legger til:

— I den grad norske nasjonale myndigheter skal være døråpner for akademisk samarbeid med Kina, må det være for å understreke hvilke grunnleggende verdier samarbeid skal være basert på, sier han.

Vi planlegger et besøk, men da har vi ikke tenkt å gå veien om en leder på livstid i Beijing.

Petter Aasen

Aasen er ikke umiddelbart enig i NTNU-rektor Gunnar Bovims beskrivelse av at en tungt autoritetsforankret delegasjon på en helt annen måte gir gjennomslag og tilgang. «Kommer gjennom lydmuren», kalte Bovim det i et intervju med Khrono .

— Det er ikke vår erfaring at det er avgjørende. Jeg opplever at rektorer og delegasjoner fra gode universiteter i Kina stadig banker på døra vår og ønsker samarbeid, og jeg vil jo tro det er situasjonen for NTNU også, sier Aasen.

Aasen har ikke besøkt Kina i embeds medfør, men sier at det kan bli aktuelt:

— Jeg har blitt invitert til samarbeidende institusjoner, men det har så langt ikke passet inn i arbeidsprogrammet. Vi har et par samarbeidsavtaler som venter på å bli underskrevet, så vi planlegger et besøk, men da har vi ikke tenkt å gå veien om en leder på livstid i Beijing.

Advart om Konfucius-institutt

Aasen understreker sin skepsis til delegasjonsreisene med å peke på at det, samtidig som reisen til Kina ble planlagt, ble sendt ut et notat med en generell advarsel om en spesifikk type akademisk samarbeid, fra spesialråd for forskning og høyere utdanning ved den norske ambassaden i Beijing.

Det gjaldt etablering av såkalte Konfucius-sentre, som ifølge Aasen blir omtalt i notatet fra Utenriksdepartementet (UD) som redskap for Kinas myke maktutøvelse og som myndighetenes lange arm inn i vertsnasjonene. Det finnes ifølge Universitetsavisa mer enn 500 slike kinesiske kultursentre ved universiteter over hele verden.

I Norge finnes det ett slikt senter og det er lagt til Bergen, som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Bejing Sport University.

Nære koblinger til kommunistpartiet

NTNU bestemte seg i mars i år for å si nei til et Konfucius-senter, som hadde vært på trappene. Begrunnelsen til rektor Gunnar Bovim var ifølge styrepapirene, gjengitt i UA:

«I den siste tida har det imidlertid kommet en del kritikk mot instituttene og ordningen. KI (Konfucius-senteret, red.anm.) kritiseres for å være instrumenter for utøvelse av kinesiske soft power og for nære koblinger til kommunistpartiet. KI kritiseres også for sensur av undervisningsmateriell og noen universiteter i Europa og USA har lagt ned sine institutter».

Har et slikt institutt vært aktuelt for Universitetet i Sørøst-Norge?

— Vi er en institusjon som samarbeider tett med næringslivet, og deler av dette næringslivet har relasjoner til Kina. Vi har vært inne på tanken om et utdanningstilbud knyttet til språk og kultur som et bidrag til å styrke dette samarbeidet, og har i den forbindelse luktet litt på konseptet med Konfucius-institutt. Det er en type overbygning som flere av institusjonene vi samarbeider med, har spilt inn til oss. Men vi har tatt høyde for advarselen fra Utenriksdepartementet og de erfaringer vi får rapporter om fra andre land, sier Aasen, og avslutter:

— Denne problematikken ble sikkert tatt opp av våre myndigheter under besøket.

Fakta

Kunnskapssektorens kinadelegasjon

Rundt 220 personer fra kunnskapssektoren deltok på Kina-reise med statsråd Nybø i spissen i april i år.

144 ansatte ved universiteter og høgskoler deltok, ifølge reiseregningene Khrono har fått innsyn i.

Reisen har anslagsvis kostet uh-sektoren 5,5 millioner kroner, i snitt rundt 38 000 per deltaker.

NTNU har også betalt 314 000 for fire musikere fra Trondheimsolistene, som spilte ved fire arrangementer i Kina.

Kunnskaps-departementet opplyser selv å ha hatt utgifter på totalt 681 000 for sju reisende og arrangementskostnader.

Norske utenriksmyndigheter advarte før avreise deltakerne mot å inngå avtaler om samarbeid om opprettelse av Konfucius-sentre ved unviersiteter og høgskoler, da disse er tett knyttet opp mot det kinesiske kommunistpartiet.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS