Kif-komitéen har fulgt godt med på strukturreformen siden den ble innført i 2015, og stilte tidlig spørsmål om hva omstilling betyr for menn og kvinner sine karrierer ved institusjonene, skriver komitéleder Curt Rice og seniorrådgiver Heidi Holt Zachariassen. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kif-komitéen har fulgt godt med på strukturreformen siden den ble innført i 2015, og stilte tidlig spørsmål om hva omstilling betyr for menn og kvinner sine karrierer ved institusjonene, skriver komitéleder Curt Rice og seniorrådgiver Heidi Holt Zachariassen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Ikke glem å måle reformens innvirkning på likestilling og mangfold

Struktur. Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen etterlyser flere punkter i evalueringen av strukturreformen.

Publisert

Regjeringens gevinstrealiseringsplan for å måle strukturreformens resultater må ikke bli en plan som kun måler det vi ønsker å måle. Flere indikatorer må inn.

I vår ba Kunnskapsdepartementet 8 universiteter og høgskoler om måltall til indikatorer som er beskrevet i en gevinstrealiseringsplan som skal følge opp strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Hensikten med planen er å tydeliggjøre målene regjeringen satte for strukturreformen, og få frem resultatene.

Kan omstilling være en mulighet for å bygge strukturer og kultur i UH-sektoren som kan fremme likestilling og mangfold?
Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen
Komitéleder og seniorrådgiver

Indikatorene for målingen handler om kvalitet på forskning og utdanning, sterke fagmiljøer, tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk. Det er positivt at reformen følges opp på dette, men vi savner aktørperspektivet. Vi må kunne få vite hvordan det har gått med bemanning av lederstillinger, rekruttering til faglige og administrative stillinger, kompetanseheving av de ansatte og deres karriereutvikling, og konsekvenser av større geografiske avstander og arbeidsmiljø.

Vi foreslår derfor at følgende indikatorer også innlemmes i planen:

  • andel midlertidig ansatte
  • skår på hvordan ansatte opplever arbeidsmiljøet
  • andel årsverk i lederstillinger
  • bruk av reisetid til jobb og bruk av midler til reiser i jobbsammenheng.

Videre må indikatorene deles opp på kjønn for å sikre et mer korrekt bilde av måloppnåelsen, og få kunnskap om reformen har påvirket menns og kvinners arbeidsvilkår likt eller ulikt, og eventuelt på hvilken måte. Det vil også kunne avdekke uintenderte konsekvenser av reformen.

Det er vanskeligere å foreslå kvantitative indikatorer for etniske minoriteter vs. norskfødte forskere, enn for kvinner vs. menn. I en mangfoldig sektor er det likevel interessant å vite om strukturreformen har ført til økt andel ledere med innvandrerbakgrunn eller internasjonal bakgrunn. I den grad det er mulig å koble arbeidsmiljødata med innvandrerbakgrunn, er det også interessant. Kif (Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen) har fått tilbakemelding på at omstilling fører til økt usikkerhet og kommunikasjonsutfordringer for ikke-norskspråklige forskere.

Arbeidet må fortsette. Kif-komitéen har fulgt godt med på strukturreformen siden den ble innført i 2015, og stilte tidlig spørsmål om hva omstilling betyr for menn og kvinner sine karrierer ved institusjonene. Blir likestillingen satt på vent? Kan omstilling være en mulighet for å bygge strukturer og kultur i UH-sektoren som kan fremme likestilling og mangfold?

I møte med fusjonerende institusjoner i perioden fra 2015 frem til i dag, har vi fått mange tilbakemeldinger om hvordan de ansatte har opplevd fusjonering i praksis, og hvordan den har påvirket forhold knyttet til kjønn og mangfold. Noen av erfaringene handler om manglende aktørperspektiv, at likestillingsarbeidet har blitt satt på vent, manglende involvering og informasjon, og frykt for hvordan større geografiske avstander og pendling vil påvirke arbeidshverdagen.

Senest i april i år kom det på nettverkskonferansen for likestillingsarbeidere tydelig frem at det fremdeles er et behov for å belyse hvordan strukturreformen har påvirket kvinner og menn sin arbeidshverdag.

Kif har bidratt ved blant annet at vi arrangere konferansen «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?» sammen med NTNU i 2016, og ved å utgi «Omstilling i forskningssektoren - en veileder for likestilling og mangfold».

Som resultat av Kif sitt arbeid siden 2015, stilles det nå krav til kompetanse om likestilling og mangfold ved ansettelse av ledere ved flere fusjonerte universiteter og høgskoler. Samtidig ser vi også at arbeidet med handlingsplaner for kjønnsbalanse og mangfold går saktere ved norske UH-institusjoner etter at strukturreformen ble iverksatt. Denne bekymringen har vi meddelt forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Det er gjort lite forskning på hvordan fusjoner og omstilling i akademia påvirker arbeidsvilkårene for menn og kvinner som jobber ved berørte institusjoner. Og foreløpig er det ikke noe evalueringsarbeid som inkluderer kjønns- og mangfoldsperspektiver. Det har Kif påpekt, og vi er glad for at Forskningsrådet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, nylig lyste ut en forskningsbasert evaluering av strukturreformen som inkluderer dette perspektivet.

Vi ser frem til at denne evalueringen, som skal utføres av Nifu, vil få frem viktig informasjon for å forstå og følge opp de utfordringer som gjenstår, slik at vi kan sette inn gode tiltak for å fremme kjønnsbalanse og mangfold ved norske UH-institusjoner.