EKSAMEN
Katharina fikk tre ulike karakterer på samme eksamen
Først strøk hun, så fikk hun toppkarakter og til slutt en C. Nå har Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU foretatt endringer i hvordan de utformer sensurveiledninger.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Katharina Hovde avla tidligere i år eksamen i faget RVI1030 - Midtøstens Religioner ved NTNU. Da sensurfristen gikk ut, og Hovde logget seg på for å sjekke resultatet, sto det at besvarelsen hennes ikke var bestått.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
– Det bør jo alle som stryker gjøre, sier Hovde til VG, som til daglig er lektorstudent ved NTNU, og tok religionsemnet ved siden for å få ekstra studiepoeng.
I august fikk hun en ny vurdering, denne gangen toppkarakter. Det ble derimot ikke det endelige resultatet.
For i universitets- og høyskoleloven står det at dersom karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes.
Forvirrende prosess
Nylig fikk Hovde det endelige resultatet. Det gjorde henne mer forvirret.
– Jeg er i utgangspunktet fornøyd med en C, men jeg synes det er rart at den samme eksamensbesvarelsen kan bli målt til F, A og C, sier Hovde til VG og legger til
– Og selv om jeg nå har fått C, føler jeg ikke at jeg vet hvilken karakter den oppgaven egentlig sto til.
Under den tredje vurderingen av Hovdes besvarelse ble det klart at klagekommisjonen hadde forholdt seg til kriteriene for karakterer satt av det nasjonale fagrådet, da de landet på en A.
Senere skal det ha vist seg at de nasjonale kriteriene ikke stemte overens med de kriteriene emneansvarlig hadde satt for eksamenen.
Karakteren ble derfor nedjustert til en C.
IFR: — Innført nye rutiner
Da Trd.by omtalte klagesaken tidligere i sommer, uttalte instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR), Heine Alexander Holmen, til nettstedet at de skulle gå gjennom rutinene sine. Det har de nå gjort.
— At det får så store utslag er selvsagt uheldig – og svært uvanlig, – men for å unngå at lignende skjer igjen, så har vi innført en ny rutine ved IFR fra nå av, sier Holmen til Trd.by onsdag.
En av disse nye rutinene er at opprinnelig kommisjon og klagekommisjon alltid skal ha et møte i forkant, hvor de går gjennom kriterier og hvordan eksamen skal vurderes. Holmen håper dette kan forhindre flere «ekstreme utslag».
– På den måten kan vi kanskje utveksle nok informasjon til at det forhindrer at samme ekstreme utslag skjer igjen, siden klagekommisjonen da vil vite mer om hva faglærer og opprinnelig kommisjon har vektlagt i sine vurderinger, sier Holmen til Trd.by.
Instituttlederen forteller at de også vil være mer bevisste på hvordan de utformer sensurveiledninger framover.
— Et større problem enn NTNU
Selv om prosessen har satt sitt preg på Hovde, er hun tydelig på at hun ikke klandrer hverken enkeltpersoner eller universitetet.
— Jeg har hele tiden hatt tillit til systemet. Hverken enkeltpersoner eller enkeltinstitutt kan klandres her. En tenker jo at det må være noe feil med selve sensurordningen når det skjer ting som dette, sier Hovde til Khrono torsdag.
I tiden mellom den første klagen og det endelige resultatet har Hovde mottatt flere meldinger fra medstudenter og tidligere sensorer som har kommet med støtteerklæringer til Hovde. Flere har også fortalt om lignende historier. Det vitner om et større problem og ikke et som utelukkende omfatter NTNU, skal en tro Hovde.
— Selv om jeg selvfølgelig har vært oppgitt, har ikke dette svekket min mening om universitetet. Jeg tror heller ikke det er et rent NTNU-problem, men et tydelig problem på universitetsnivå uavhengig av hvilket navn som står på bygningen, avslutter Hovde.
