Mange tomme studieplasser på lærerutdanningen i Nord-Norge, skriver Karø Øyvind Jordell. Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet
Mange tomme studieplasser på lærerutdanningen i Nord-Norge, skriver Karø Øyvind Jordell. Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet

Gledelig tiltak, men feil om tall i nord

Lærerutdanning. Kunnskapsdepartementet kommer med tall som tilslører viktige realiteter om lærerutdannede i Nord-Norge, skriver professor Karl Øyvind Jordell.

Publisert

I en pressemelding om et gledelig tiltak for å bøte på lærermangelen i Nord-Norge, hvor begge universitetene skal tilby utdanning til personer som har avbrutt sin lærerutdanning, avslutter departementet slik: «Utviklingen i Nord-Norge når det gjelder bruken av ukvalifiserte i skolen går i riktig retning. Det er om lag 400 lærerårsverk som blir utført av ukvalifiserte i Nordland, Troms og Finnmark, men andelen er lavere i år enn i fjor. I Finnmark gikk andelen ned fra 9,6 til 9,5 prosent, i Nordland fra 7,3 prosent til 6,9 prosent, og i Troms fra 6,5 prosent til 6,0 prosent.»

Dette er tall som tilslører viktige realiteter.

For det første er situasjonen forverret i Finnmark, hva angår den type lærere som det er størst mangel på, og hvor Statistisk Sentralbyrå venter størst mangel i fremtiden, nemlig lærere for trinn 1-4. Her var det, ifølge Grunnskolestatistikken, 10,4 prosent ufaglærte i fjor, og hele 12,8 i år, en økning på 23 prosent. Over de tre siste årene er antallet ufaglærte tredoblet på dette trinnet i Finnmark.

For det andre skjuler fylkestall lokale variasjoner. Sju av nitten kommuner i Finnmark har i år mer enn 20 prosent ufaglærte, mot tre i fjor, målt med utgangspunkt i antall lærere (ikke årsverk). Med basis i slike tall er situasjonen forverret i sju kommuner i Finnmark, ni i Troms, og hele 16 i Nordland. Dette siste er et apropos til nedleggelsen av Nesna

Og for det tredje: Tall på kommunenivå gir ikke hele bildet – kommunesenteret og andre tettsteder kan ha god lærerdekning; småsteder kan ha dårlig.

En liknende fordreining av fakta finner man i et innlegg fra statssekretær Remen i Aftenposten for 12. juni. Der hevdet hun at søkningen til lærerutdanning har holdt seg i år. Det er ikke korrekt. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene, på hhv 1, 6 og 5 prosent.

Viktigere i denne sammenheng: Ved de fire nord-norske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for trinn 1-7. I Alta, som sist år hadde 8 fremmøtte studenter til 25 plasser, har søkningen gått ytterligere ned, med 12 prosent. Dette er egentlig rasjonering av lærere til Nord-Norge, i en situasjon der lærermangelen er til dels økende: opptakskravene er så høye at de fleste studieplassene står tomme.