Roser løsningen med fasit som karakterbegrunnelse

Amanuensis Trond Andresen på NTNU er lei av studenter som ber om begrunnelse og klager på karakter fordi de gambler på å rykke opp en bokstavkarakter. I år har alle hans studenter fått tilsendt fasiten, og resultatet er så langt halvering av antall klager.

Til Khrono har Andresen (bildet under) beskrevet en eksplosjonsartet trend der flere og flere studenter ber om begrunnelse på eksamen, og at mange flere enn før velger å levere påfølgende klage.

Les også: Studentene hans har fått fasiten som begrunnelse

(Foto: Kai T. Dragland/NTNU)

Han trekker fram at dette også gjelder på fag der studentene i snitt gjør det bra og på studenter som ikke har gjort det dårlig. Han opplever at det har blitt en studentpolitisk trend at studentene skal be om begrunnelse og at man i etterkant gambler med å klage hvis man tror at man kan ligge nærme å vippe opp en karakter.

Andresen er samtidig tydelig på at han ikke vil studentenes klagerett til livs, og han understreker at studenter selvsagt skal klage hvis de opplever at de er urettferdig behandlet eller at det må ha skjedd en feil.

I tråd med det Stortinget ønsker

Statssekretær Bjørn Haugstad har lest utspillet fra Andresen og sier han umiddelbart tenker at dette må være helt i tråd med det regjeringen har ønsket seg og fått tilslutning fra Stortinget på, gjennom Kvalitetsmeldingen.

— Vi ser jo at det mange steder er et for stort sprik mellom karakteren på vanlig eksamen og etter klager, og derfor har vi sagt at det skal bli obligatiorisk med gode sensorveiledninger. Dette handler jo også om rettssikkerheten til studentene, sier Haugstad, og legger til:

— Slik Andresens «løsning» er framstilt gjennom Khrono kan jeg ikke skjønne annet en at han legger opp til noe her som er omtrent i den retning vi ønsker oss. 

I Kvalitetsmeldingen som fikk sin tilslutning av stortinget før sommeren står det blant annet:

«Utfyllende veiledning til sensorene er et viktig virkemiddel for å ivareta studentenes rettssikkerhet. Systematisk bruk av sensorveiledning vil bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og til å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. De første rapportene fra nasjonal deleksamen viser at nettopp gode sensorveiledninger er ett av de viktigste suksesskriteriene for prosjektet så langt.»

Også i tråd med NSOs ønsker

Haugstad trekker også fram at Norsk studentorganisasjon er blant dem som har ønsket at alle studenter skal be om eller få begrunnelse, slik at de kan lære mer av eksamen og vite hva som gikk bra og hva som gikk dårlig på eksamen.

— Når studentene får løsningsforslaget kan de jo selv sammenligne sin egen besvarelse og dermed også få det læringsuytbyttet som NSO argumenterer med når de sier at alle studenter burde få begrunnelse for sin karakter, sier Haugstad.

Les også: Krever at alle får begrunnelse for karakter

Haugstad sier at han har merket seg at Andresen har oppnådd en reduksjon i antall svakt begrunnede klager, og det jo også er en ønsket utvikling.

— Dersom dette fører til at færre studenter klager på eksamenskarakteren, så er det veldig bra. Vi ser at mange faglærere rundt omkring finner gode løsninger på de utfordringer vi beskriver, og det skal vi støtte opp om, sier Haugstad.

Molde med samme praksis

I kommentarfeltet under saken i Khrono skriver blant annet professor Kjetil Haugen ved Høgskolen i Molde at de lenge har praktisert å levere fasiten til studentene: 

«Eksamens-fasit legger vi ut rutinemessig ved HiMolde, og det har vi i alle fall gjort siden 1997 da jeg begynte der :) Velkommen etter NTNU.»

Andresen har også et annet forslag som han mener vil redusere antall klager fra studentene:

Kvoter for klager?

«Universitetsloven og/eller forskrifter og/eller NTNUs praksis må endres slik at det ikke er så lett å slenge inn en klage. Hadde det vært opp til meg skulle studenter hatt en klage-kvote, slik at de må ha opptjent et visst antall samlede studiepoeng for å kunne klage på sensur i et eller annet fag», mener han.

Dette forslaget fremmer mer skepsis hos enkelte. Dosent ved Høgskolen i Oslo og Akershus kaller det en «Petter Smart-løsning» og studentleder ved HiOA, Rune Keisuke Kosaka skriver: 

«Skal vi innføre dette prinsippet også på andre forvaltningsvedtak, eller skal studenter ha litt færre rettigheter enn andre?». 

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Terje Ødegaard er langt på vei enig med amanuensis Andresen ved NTNU og det samme er Andrew Jenkins ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 

Les også: Studentene hans har fått fasiten som begrunnelse