Debatt ● Jørgen Lund

Kansellering og formansvar

Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.

Å snu ryggen til og gå er ikke sjelden en demokratisk eller endog fredsbevarende forpliktelse, skriver kunsthistoriker Jørgen Lund, i en kommentar til Khronos intervju med Frank Roassvik om kansellering blant annet,.
Jørgen Lund
Kunsthistoriker Jørgen Lund
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Frank Rossavik har lenge bidratt med viktige responser til temaet identitetspolitikk og kanselleringskultur i Aftenposten. Men også når han nå utgir bok, syns jeg han i Khrono underspiller mediehistoriske fakta i katastrofal grad, dessverre på linje med de fleste andre som markerer seg i denne debatten.

Selv om sosiale medier som Twitter stadig blir nevnt, begrenser historiseringen av problemet seg stort sett til rutinemessige spark mot «den franske postmodernismen» eller også bestemte amerikanske intellektuelle på 1970-tallet som her.

Full honnør til alle som har mot til å avfeie påstandene som også verserer i Norge om at kanselleringskultur «ikke fins» og bare er et ondsinnet rykte fra ytre høyre. Men heller ikke Rossavik snakker egentlig om hvor fenomenet egentlig og først og fremst fins, et hvor som nok ville si det meste om dets opprinnelse, natur og dermed også indikere nokså opplagte mottiltak.

Som generell mediebruker og akademiker har jeg ingen grunn til å tvile når både unge samfunnsdebattanter og enkelte akademikere forteller om meningskorridor og endog hets som legger lokk på ytringsmuligheter, og vi har vitterlig sett isolerte saker der institusjonsledelse har ofret ytringsfrihet på alteret for omdømmebygging.

Men ærlig talt, i min egen virkelighet har jeg aldri opplevd noe av dette, aldri kommet borti noe som ligner på truet ytringsfrihet for den enkelte, hvis vi da ser bort fra den format- og språktvangen som har rammet akademia gjennom tellekantsystemet. Hvorfor ikke? Ingen annen forklaring trenger seg på enn at jeg fram til dags dato har skydd sosiale medier som pesten, har aldri «vært på» Facebook, Twitter og hva det heter alt sammen. Jeg vil heller aldri komme til å finne meg i at slik overnasjonal storbusiness skal strukturere offentligheten og gi den retning.

Men ærlig talt, i min egen virkelighet har jeg aldri opplevd noe av dette, aldri kommet borti noe som ligner på truet ytringsfrihet for den enkelte, hvis vi da ser bort fra den format- og språktvangen som har rammet akademia gjennom tellekantsystemet.

Jørgen Lund

Heldigvis fins det fremdeles legio av redigerte medier eller plattformer som det går an å bruke, selv om de ikke på samme måter som de rent kommersielle kan reklamere med at man kan «si sin mening» døgnet rundt og uten andre begrensninger enn straffeloven.

Kort fortalt, jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier og noe som er begrenset til sosiale medier, noe som fins der og ikke andre steder.

I den grad vi ikke kommer inn på noe så konkret - spørsmål om hvor som det faktisk går an å gjøre noe med for den enkelte - går den intellektuelle kritikken av kanselleringskulturen selv fast i en identitetspolitisk fiksering: Rossavik peker ut en skare bestemte venstreorienterte «aktivister» som liksom skulle være skurkene i dette bildet, altså sammen med noen« postmodernister.» Her står kulturkrigen fast, uansett hvordan man fargelegger den skyldige gruppen.

Hør nå her: Lenge før noen hadde hørt om sosiale medier eller hadde henfalt til den bisarre misforståelse å sette likhetstegn mellom såkalt poststrukturalistisk intellektualitet og pukking på identitet eller gruppemarkør, ble Michel Foucault i et intervju spurt om hvorfor han aldri involverte seg i polemikk. Svaret var at han aldri fant tanker utvikle eller forandre seg i meningsstrider. Som filosof var det nødvendig for ham å arbeide i andre formater enn polemiske.

Dette er så vidt jeg kan se en påminnelse ikke om noe i retning av det som dagens floskler om «ytringsansvar» eller «formidlingsplikt» baler med, men om at tenkning, demokrati og sannhet krever kritisk form- eller formatbevissthet av hver enkelt av oss. Det er nødvendig - en tankeoppgave i seg selv - å ta ansvar for å velge sine arenaer ut fra en oppfatning av hva som er fruktbart og sannhetsbefordrende, og hva som ikke er det.

Å snu ryggen til og gå er ikke sjelden en demokratisk eller endog fredsbevarende forpliktelse. Lar man seg derimot narre av den kommersielle tilstedeværelsesmoralismen, som vil ha det til at den digitale verdens «si din mening for bare to kroner per mening» er et demokratisk imperativ, eller like gjerne av den universitetspolitiske vrangforestillingen om viten som noe akkreditert innenfor grensen av poenggivende plattformer, har man gjort seg uimottagelig for den innsikten i formens, språkets og posisjonens avgjørende betydning som blant andre Foucault insisterte på.

Da er plutselig også kanselleringskultur en form for djevelskap som bestemte grupper av slemminger står bak, og ikke noe man selv er med å skape eller styre bort fra gjennom de valgene man tar. Slett kontoene på Facebook og tilsvarende, slutt å tro at diskusjonens og sannhetens formater er noe som er falt fra enten en kommersiell digital eller en styringsteknisk himmel og ikke er noe som vi har ansvar for å skape og utvikle selv - og både kansellerings- og akkrediteringskultur vil etter kort tid være redusert til et vondt minne.

(Innlegget er en noe berarbeidet versjon av en kommentar innleggsforfatteren skrev i kommentarfeltet under Khronos intervju med Frank Rossavik denne helgen).

frank rossavik ytringsfrihet debatt akademia jørgen lund meninger kanselleringskultur postmodernisme
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS