universitetsdemokrati

Kandidatar nekta å stilla til styreval

Dersom ein vert føreslegen som kandidat til eit val ved eit universitet eller ein høgskule, må ein stilla. Det er det ikkje alle som veit.

Stort sett har nok dei som vert valde inn i eit universitetsstyre sagt ja til å stilla som kandidatar. Men det finst tilfelle der kandidatar ikkje har visst at dei har vore føreslegne, og der dei heller ikkje har hatt noko ønske om å koma inn i noko styre.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

21 kandidatar var føreslegne til universitetsstyret ved Universitetet i Oslo denne våren. Men det var berre 15 personar ein litt slutt kunne velja mellom. Dei seks siste nekta å stilla. Dette skriv Uniforum.

Eigentleg kan ein ikkje nekta. I universitets- og høgskulelova heiter det at «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet». Dette var føreslege endra i Aune-utvalet si innstilling til ny UH-lov, men er uendra etter at Stortinget i vår vedtok lova.

— Departementet kasta bort ei moglegheit, seier Eirik Holmøyvik.

Han er professor i juss ved Universitetet i Bergen (UiB), og leier i tillegg UiB sitt valstyre. Då han hadde ein presentasjon for universitetsstyret ved UiB etter årets val av medlemmer til universitetsstyret, sa Holmøyvik at valstyret ved fleire høve hadde måtta minna om at ein ikkje utan vidare kan velja å ikkje stilla til val.

Må søkja fritak

Universitetet i Oslo (UiO) sitt valreglement seier at ein innan ein gitt frist kan nekta å ta imot kandidatur. Universitetet i Bergen sitt regelverk er strengare.

— I forhold til kor mange det var som stilte til val, fekk me inn ganske mange saker der kandidatar ikkje ønskte å stilla til val. Me gav enkelte fritak, seier Holmøyvik til Khrono.

Det skal vera tungtvegande faglege eller personlege grunnar for at ein skal sleppa å stilla til val dersom ein er føreslegen.

— Men ein kan sjølvsagt lata vera å presentera seg som kandidat, seia til veljarane at ein ikkje ønskjer å verta vald, eller føreslå noko som gjer at ein veit at ein ikkje vil få røyster, seier Holmøyvik.

Tema også i 2017

— Det er ein uting å setja folk på vallister dei ikkje ønskjer å stå på, seier leiar for valstyret ved UiO, jussprofessor Marit Halvorsen, til Uniforum.

Ho seier ho er glad for praksis ved UiO, som opnar for at ein kan trekkja seg, og seier at ein må forstå plikta til å ta på seg tillitsverv som at dette gjeld dei som har sagt ja til å stå på ei liste.

Men plikt til å stilla til val eller ikkje var òg tematisert ved universitetsstyrevalet ved UiO i 2017. Den gong meinte jussprofessor Jan Frithjof Bernt at UiO sin praksis truleg var i strid med UH-lova. UiO kontakt advokatar, som igjen føreslo ei endring av UiO sitt valreglement. Men det er førebels ikkje endra.

Treng ikkje lenger stå på politiske lister

— Hadde ikkje dette lett kunna lete seg løysa ved at ein rett og slett snakka med kandidatane før ein føreslo dei?

— Jo, seier Holmøyvik.

— Men eg trur ein nokre gonger trur at ein gjer kandidaten ei teneste når ein føreslår dei. Andre gongar kan det vera personar med høg tillit i universitetssamfunnet som vert føreslegne — og valde.

Plikta til å stå på ei politisk liste dersom ein er føreslegen, vart fjerna frå Grunnlova i 2020.

— Spørsmålet er om ein ved universiteta skal ha ei strengare ombodsplikt enn ein har ved stortingsval, seier Holmøyvik.

universitetsdemokrati nyheter universitetet i bergen universitetet i oslo valg universitetsstyre
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS