Debatt ● jenny myklebust

Kan ein fylle distrikta sine behov via nettet?

Mange snakkar varmt om desentralisert utdanning, men kan ein fylle distrikta sine behov for lærarar via kurs på nett? Og korleis skal distrikta få ungdommane til å flytte heim?

— Vi må ha utdanningsinstitusjonar i distriktet for å få ungdommen til å busetje seg der skriver Jenny Myklebust (avbildet i midten), som viser frem 18 underskrifter fra ordførere på Helgeland for å reetablere Høgskulen på Nesna som selvstendig institusjon.
Jenny Myklebust
Leder Jenny Myklebust
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ei viktig forutsetning for å kunne rekruttere lærarar over heile landet, er at det finns ein desentralisert institusjonsmodell for lærerutdanning. Utdanningsinstitusjonar spelar viktige roller i distriktet. Forsking viser at 70 prosent av studentane blir igjen der dei studerer. Om vi held fram med å sentralisere institusjonane til dei store byane, så blir ungdommen igjen der. Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget peikar begge på viktigheita av institusjonar i distriktet for å motverke sentralisering.

Dersom all utdanning i Norge skal distribuerast på nett, frå store institusjonar i byane, vil vi miste viktige perspektiv frå distriktet. Skal digitaliseringa verke sentraliserande eller desentraliserande? Det er eit politisk val og inga naturlov. Ein god skulekultur i distriktet, må byggast ut i frå distriktet sjølv.

Utdanningsinstitusjonar har alltid vore ei motvekt i sentrum periferi debatten. Distrikta og verkelegheita i lokalsamfunna må vere representert i kunnskapsutviklinga. Regionane må vere sentrum i si eiga utvikling. Digitaliseringa gjev oss og mulegheiter ikkje berre til å distribuere fra det urbane til det rurale, men også den andre vegen. Med digitalisering får små miljø muligheit til å samarbeide og utfylle kvarandre. Slik kan digitalisering hindre nedlegging av små skular og motverke sentralisering. Men sentralisering skjer ikkje berre ved nedlegging av institusjonar og offentlege verksemder i distrikta. Sentralisering fører og til at kultur skapt i distriktet i stor grad vert usynleg i media og offisiell kulturformidling.

Høgare utdanningsinstitusjonar har ei avgjerande betydning for dokumentasjon og formidling av kulturytringar i Distrikts-Norge. På Helgeland har Høgskulen i Nesna har hatt stor betydning for å synliggjere lokal kultur og vidareformildle denne til studentar, som igjen har brukt den i undervisning i skulane rundt om i distriktet. Etter at studentane har vore i praksis rundt om i distriktskommunane, tek studentane med seg tilbakemeldingar frå praksisfeltet tilbake til institusjonen. Dette fungerer som ein sirkel for kunnskapsutvikling og slik kan institusjonen ta det regionale ansvaret.

Nesnasaka er blitt ei nasjonal prinsippsak som vil få konsekvensar for Norge i framtida.

Jenny Myklebust

Det fins ikkje ein eigen kur for å motverke sentralisering. Men skule og høgare utdanning er nokre av dei viktigste verkemidla vi har i kampen mot sentraliseringa. Vi må ha utdanningsinstitusjonar i distriktet for å få ungdommen til å busetje seg der. Men for at dei skal komme heim til distriktskommunane, må det vere gode lokale skular med kvalifiserte lærarar der. Og for å få kvalifiserte lærarar i distriktet må vi sjå på lærarutdanninga. Slik lærarutdanninga er utforma no, passar ho dårlig til mindre skular i distriktene, særlig fordi lærararne har så få fag og får ein smal kompetanse.

Om du er ein lærar med brei kompetanse, slik at du har fleire fag, betyr det ikkje at du blir ein lærar med dårlegare kvalitet. Det betyr at du er kvalifisert for å undervise i fleire fag. Smal eller brei kompetanse er begge kvalitetar. Dei er berre forskjellige kvalitetar. Vi må sjå på den lærarutdanninga vi har, og sørge for at den vert tilpassa behova i distriktsskulane.

Dei små skulane i distriktet har unike mulegheiter til å trekke lokalsamfunnet, nærmiljøet og næringslivet inn i skulekvardagen og i undervisninga. Dette skapar tilhøyrigheit og lokal identitet, noko som er viktig dersom ungdommane seinare skal velje distriktet, eller flytte heim.

Nesnasaka er blitt ei nasjonal prinsippsak som vil få konsekvensar for Norge i framtida. Skal styrer i universiteta kunne legge ned institusjonar i distriktet? Eller skal politikarane ha det overordna ansvaret for at vi har institusjonar som driv kunnskapsutvikling rundt om i landet?

lærerutdanning meninger jenny myklebust digitalisering distriktspolitikk desentralisering debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS