Kampen mot rasisme krever mer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Aftenposten svarte rektor i UiO, Svein Stølen, på noen av spørsmålene vi stilte i vår kronikk 16.06.20 i samme avis.

Vi er positive til at rektoren fremmer universitetenes standpunkt overfor norske medier angående rasisme og at han viser vilje til å intensivere og tydeliggjøre arbeidet mot rasisme. Men å hevde at internasjonal rekruttering i seg selv bidrar til økt representasjon av etniske minoriteter blir for enkelt.

Det begrensede datamaterialet vi har tyder på at rasialiserte minoriteter eller melaninrike folk i Norge ikke kan sies å ha vunnet på internasjonaliseringen så langt. Til vår påstand om at «akademia og universitetssektoren sliter med representasjon av etniske minoriteter i lederposisjoner, i faste vitenskapelige stillinger og i viktige beslutningsprosesser», svarer rektor ved å vise til at «22 førsteamanuenser i realfag har ikke norsk pass» eller de rekrutteres internasjonalt.

Men mange fagområder, som rektor ikke nevner her, er det i overveldende grad akademikere med bakgrunn fra eliteuniversiteter i USA og Europa som ansettes. Utenlandske pass og internasjonal rekruttering ser ikke ut til å sikre et substansielt mangfold knyttet til sosiale klasse og etnisk bakgrunn.

Rapporten, “Å være utlending er ingen fordel” fra 2016 bestilt av Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning viser nettopp at norske akademikere med majoritetsbakgrunn og fra europeiske land og vesten har større sjanse for å bli ansatt i relevante stillinger i akademia, enn personer med minoritetsbakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

rettssak

Møter Universitetet i Oslo i retten: — Det er en motvilje mot å ansette ut­lendinger

Stølen hevder også at vi «implisitt anklager UiO for motvilje mot å ansette utlendinger», og for rasisme. Nei, vi viser til at universitetet eksplisitt ble anklaget og saksøkt av Amrei Müller. Rettsaken foregikk 15-16 juni og det forventes at dommen kommer i løpet av høsten 2020.

Ingen av oss er tilknyttet UiO eller er kjent med deres interne forhold. Vi brukte Müllers sak for å eksemplifisere ansettelsesprosesser som tyder på mangel på klare retningslinjer som kan forhindre slike situasjoner. Dessverre ser vi at slike saker ikke er enestående og ikke skjer bare ved UiO.

I 2017 ble rektor sterkt kritisert for å være passiv etter at en ansatt med minoritetsbakgrunn var utsatt for rasisme og trakassering over mange år. Dermed er vi overasket over rektors defensive holdning.

Vi er ikke i tvil om at UiO og resten av norske universiteter står for et inkluderende arbeids- og læringsmiljø for alle, men i mange tilfeller viser realiteten dessverre en annen situasjon. Dette gapet mellom intensjon og virkelighet må tettes.

Skal vi gjøre noe med urettferdighetsstrukturer, holder det ikke med å tro at «så lenge vi behandler alle likt» blir systemet rettferdig. Kampen mot strukturell rasisme krever at alle er oppmerksomme på samfunnssystemer, ordninger og praksiser som oppfattes som «rettferdige», men som likevel kan bidra til at rasialiserte grupper kommer dårlig ut enn andre deler av befolkningen.