Jussprofessorer igjen ut mot dårlig begrunnede tiltak

Artikkelen er oppdatert fredag 20. november kl 12.02 med sitat fra Jan Fridthjof Bernt nederst.

— Det er viktig å sørge for at myndighetene treffer beslutninger som er velbegrunnede. Vi er nå i en presset situasjon med mye smitte, og liv og helse står på spill. Det kan være krevende, spesielt når man skal gjøre den typen krevende vurderinger der retten til liv og helse vurderes opp mot store inngrep i det private familieliv. Da er det særdeles viktig at begrunnelsene er grundige, også for at folk flest skal forstå og innrette seg etter de reglene som kommer, sier jussprofessor ved UiB, Hans Fredrik Marthinussen.

Da regjeringen i vår kom med sitt første forslag til korona-kriselov stakk flere jussprofessorer nesen fram og protesterte — dette førte også til at lovforslaget ble endret.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver kalte det opprinnelige lovforslaget for galskap, og viste blant annet til måten den var blir fremforhandlet på: i hemmelighet på Stortinget uten at offentligheten var informert, samt også de vide fullmaktene den gir regjeringen.

Bred enighet i Stortinget

Gjennomslag for mye av kritikken fra jurister

Graver viste til at det i krisesituasjoner ofte oppstår en kollektivt svekket dømmekraft. Han viste blant annet til situasjonen i Norge under rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig og den kalde krigen.

Norge er nå inne i en ny smittebølge, og igjen stikker jussprofessorene nesen fram.

«Myndighetene gir generelle regler uten at konsekvensene er utredet»

Hans Petter Graver mener at reglene rundt koronahotell er uklare. Han skriver i Aftenposten at reglene om karantenehotell og informasjonen rundt disse nok et eksempel på hvordan rettssikkerheten ofres i kampens hete.

«Myndighetene gir generelle regler uten at konsekvensene er utredet og virkningene veiet opp mot andre rettigheter og hensyn. Mangelen på offentlig høring og politisk diskusjon gjør at reglene blir dårligere enn de burde ha vært. Når reglene er uklare og begrunnelsen mangelfull, blir rettstilstanden usikker og tilliten til både regelverk og myndigheter svekket», skriver han.

I en ny rapport skriver Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) at de i flere tilfeller savner nærmere vurderinger av forholdet til menneskerettighetene ved myndighetenes iverksatte tiltak. «Dette gjaldt utreiseforbudet for helsepersonell, beslutning om nedstengingen av skolene, begrensninger i forsamlingsfriheten og hytteforbudet». NIM understreker óg at en del sårbare grupper ble rammet særlig hardt av ulike myndighetstiltak.

— Man kan ikke bøtelegge noen for å bryte en ugyldig forskrift

I Bergen har det pågått en debatt om femperson-regelen.

Bergen kommune opererer nå med et forbud på mer enn fem personer i en husstand. Etter at politiet grep inn under fester ved Fantoft studentby i Bergen, må trolig et stort antall studenter betale forelegg.

koronalov:

Jussprofessor kritisk til politikernes jobb med kriselov

Hans Petter Graver sier om dette til Bergens Tidende at «omfattende og inngripende tiltak vedtas etter diskusjoner i lukkede rom, uten at grunnlaget og mulige alternativer legges frem til offentlig diskusjon og bredere politisk behandling».

Dette mener han svekker kvaliteten av tiltakene og tilliten både til myndighetene og reglene som de vedtar.

Professor Hans Petter Marthinussen mener studentene bør vurdere å la være å betale foreleggene.

— Hovedpoenget er at man ikke kan gi forelegg hvis det ikke foreligger et gyldig grunnlag for at noen har opptrådt straffbart. Bergen kommune har vedtatt en veldig inngripende regulering, uten å gjøre en ordentlig vurdering av om reguleringen er nødvendig og forholdsmessig. De har ikke foretatt den typen vurdering som norsk forvaltningsrett krever før man setter inn en så inngripende forskrift, sier han til Khrono.

Marthinussen mener rett og slett at forskriften er ugyldig.

— Man kan ikke bøtelegge noen for å bryte en ugyldig forskrift, sier han.

Mener studentene bør vurdere å gå til retten

Han understreker at i dette tilfellet er det snakk om en hel haug med studenter.

— Det blir nok dermed vanskelig å si at forskriften er en krenkelse av menneskerettighetene, men her er manglende ved selve vedtaket av forskriften så store at den sannsynligvis rammer hele forskriften, sier han.

Marthinussen sier at hvis han hadde vært rådgiver for de aktuelle studentene hadde han fortalt dem at det er god grunn til å nekte å betale foreleggene, og heller møte i retten.

— Da kunne de prøvd det rettslig. Det innebærer i verste fall at man kan bli idømt saksomkostninger på noen tusenlapper ekstra, hvis man taper. Det er en risiko man må vurdere, jeg kan jo ikke garantere at domstolen vil være enig med meg, sier han.

Ok med forbud hvis de er godt nok begrunnet

— Hvis forskriftene etter ditt syn hadde vært velbegrunnede, er det da gode greit å nekte folk å møtes og lignende?

— Det er helt kurant å gjøre ganske radikale innstramninger, slik smittesituasjonen er nå, men det krever en skikkelig begrunnelse.

— Man må vurdere hvor grensene skal gå. Kanskje bør man heller sette en grense på antall gjester, enn dagens regler med kun fem personer i en husstand. Etter dagens regler kan studenter som bor alene ha fire stykker på fest, mens jeg som bor med tre andre, ikke kan ha besteforeldre på besøk.

• Les også: Vi skylder prinsippfaste jusseksperter en stor takk

— Situasjonen i Bergen er veldig alvorlig. Å nekte folk å ha større fester i egne hjem, er helt opplagt. Festen i seg selv kunne fint blitt forbudt, problemet er det dårlige arbeidet med forskriften.

— Er du bekymret for resten av koronaperioden, eller har dere holdt politikerne så godt i ørene nå, at faren er over?

— Jeg har vel såpass tiltro til vårt system at jeg tror at støyet vi lager nå er egnet til å sikre bedre begrunnede vedtak i tiden framover, sier han.

Annen UiB-professor deler ikke oppfatningen

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan Fridthjof Bernt, sier i Bergens Tidende (BT) fredag at han har forståelse for at det har vært vanskelig for byrådet å utarbeide og legge frem en utredning før reglene ble vedtatt, og viser blant annet til tidspresset de har jobbet under.

— Jeg har vanskelig for å se at dette skulle ha betydning for lovligheten av vedtaket, sier Bernt til BT, som har lest gjennom saksutredningen som fulgte med da reglene ble innført.

Her påpeker byrådet selv at tiltakene er inngripende, men at hensyn til liv og helse i forbindelse med smitten må settes først.

— Man kan være sterkt uenig med denne vurderingen, men jeg kan ikke se at den ikke bygger på en forsvarlig saksbehandling og et legitimt politisk skjønn, mener Bernt, som altså ikke deler oppfatningen med sin kollega på UiB, Hans Fredrik Marthinussen.

— Jeg har vanskelig for å se at dette kan være et holdbart grunnlag for å si at forskriften er ulovlig. Det er neppe grunn til å tvile på at byrådet var klar over de alvorlige belastningene disse nye restriksjonene påfører mange borgere, og at de så har veid dette mot den mulige helserisiko ved de aktiviteter det vil forby, sier Bernt.

les også

Sterke reaksjoner mot at loven ikke trenger å følges