Jussprofessor kritisk til politikernes jobb med kriselov

«Koronaloven ble vedtatt enstemmig av Stortinget lørdag 21. mars, etter en prosess som trygt kan karakteriseres som en rettslig og politisk thriller», skriver jussprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Terje Einarsen, i Dagbladet.

Hvis Koronaloven ikke hadde blitt grundig modifisert kunne det sett mørkt ut for demokratiets og rettsstatens framtid i Norge, mener Einarsen.

Hvordan kunne det skje?

Einarsen har vært med å skrive høringsuttalelse for Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling til Beredskapshjemmelsutvalgets forslag. Han vet hva han snakker om.

Han har blant annet spesialkompetanse på folkerett, menneskerettigheter, flyktningrett, grunnloven og domstolers uavhengighet.

Det opprinnelige lovforslaget innebar at regjeringen kunne ta over Stortingets funksjon som lovgiver på alle områder, uten at det var lagt inn velfungerende sikkerhetsmekanismer. Flere jurister signerte et opprop om at det var nødvendig med endringer, og satte i gang en debatt.

— Jeg var like overrasket som mange andre over at regjeringen fremmet et forslag uten at det hadde vært ute i offentligheten, selv om jeg hadde fått høre om det hemmelige forslaget noen dager tidligere. På pressekonferansen onsdag framsto det som om loven skulle vedtas umiddelbart i statsråd og i Stortinget neste dag, sier Einarsen til Khrono.

Onsdag 19. mars forsvarte justisminister Monica Mæland forslaget på Dagsnytt 18 sammen med saksordføreren i koronakomiteen på Stortinget, Jonas Gahr Støre.

I løpet av to døgn avviste likevel Stortinget regjeringens forslag, og man kom fram til en helt annen lov som ifølge Einarsen i langt større grad sikret at maktfordelingsprinsippet forble intakt.

Einarsen mener at det er betenkelig at et slikt lovforslag kunne komme på bordet i det hele tatt.

Kan skape mistillit til myndighetene

Onsdag denne uken, 25. mars, sendte Kunnskapsdepartementet ut forskrifter med hjemmel i koronaloven på høring. Høringsfristen er rekordkort: Under 24 timer. Planen er å få forskriftene vedtatt av Kongen i statsråd fredag. Anvendelsen av loven er i gang.

I forskriften står det at reglene i universitets- og høgskoleloven bare gjelder så langt de er mulig å følge, som følge av utbruddet av Covid-19.

— Nå gir man regjeringen langt videre adgang enn normalt til å fravike lover ved forskrift, altså snu om på rangordningen. Det er derfor viktig at fullmakten brukes i samsvar med Stortingets intensjon og en viss varsomhet når det ikke er strengt nødvendig, sier Einarsen om dette.

Han mener departementet bør være forsiktige med å fravike bestemmelser i lover de har fått fullmakt til å fravike, som en sikkerhetsventil i den situasjonen landet er i.

— Det kan ellers komme til å rokke ved grunnleggende prinsipper på en ganske uoversiktlig måte, som i neste omgang kan skape mistillit til myndighetene. For eksempel, for å ta et nærliggende område, ved å skade universitetenes autonomi uten at det er tilstrekkelig gjennomtenkt, sier han.

Jussdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, er også kritisk til måten departementet anvender loven på.

• Les også: Vil bruke kriseloven mot universitetene og høgskolene

— Ikke bare for godt vær

— Hvor sårbar er rettsstaten i krisesituasjoner?

— Jeg tror den er sårbar. Mange ønsker handlekraft. Det betyr sterk ledelse og sentralisert ledelse, men det kan være et farlig feilspor — også i krisesituasjoner, sier Einarsen.

Tvert imot mener han at man så langt det lar seg gjøre bør prøve å holde styringssystemene man har intakt, og bruke ressursene man har i folket på en positiv måte.

— Demokrati og rettsstat er ikke bare for godt vær, sier han.

— Det er vanskelig å si hvordan fullmakten ville blitt brukt om lovforslaget ikke ble modifisert, men det er litt underordnet. Det betenkelige var politikerne var klare til å åpne døren slik. Det er vanskelig å forstå at det ikke opprinnelig var større motstand, sier han.

Einarsen erkjenner at det kunne være vanskelig å se rekkevidden av et slikt lovforslag. Sånn sett kan han forstå at politikere som fikk forelagt et slikt forslag ikke nødvendigvis så problemene. Særlig når de ikke fikk vite om de klare faglig-juridiske innvendingene som var fremkommet i høringsuttalelser til en generell krisefullmaktslov som regjeringen ikke hadde gått videre med, men som koronaloven nå ble modellert på.

— Det synes jeg var kritikkverdig av regjeringen og Justisdepartementet. Jeg synes at politikerne burde hatt en sterkere ryggmargsrefleks om at dette virket betenkelig, sier han.

Viktig med universitetsmiljøer

Trolig ville ikke loven blitt endret om ikke universitetsjuristene hadde hevet stemmen og protestert med en gang, samme kveld.

— Hvor viktig er de universitetsjuridiske miljøene i sånne situasjoner?

— De er potensielt veldig viktige. Det er klart at det for jurister alltid er en fordel å være litt inne med makten. Etter min mening er det for mange universitetsjurister som tar jevnlige oppdrag for departementene. Det kan svekke den kritiske evnen. Men likevel har man på universitetene personer som i utgangspunktet har en mer uavhengig posisjon enn mange ellers i samfunnet. Dessuten har man viktig kompetanse, og en viss tyngde om man deltar i samfunnsdebatten, sier Einarsen.

— Har vi en for dårlig demokratisk refleks i Norge? Er konseptet rettsstat for vanskelig for folk å forstå?

— Ja, rettsstaten er vanskelig å forklare. Jeg tror mange har problemer med å forstå hvor viktig en del av mekanismene er før de er borte. Domstolsprøving og maktfordeling kan jo virke ganske abstrakt. Man har ikke et personlig forhold til det, sier han.

De som sviktet mest i denne prosessen var politikerne, mener Einarsen.

— De trengte nesten et lite spark for å våkne opp, sier han.

Han er sjokkert over at de var villige til å la så mye av prosessen gå i hemmelighet.

Også viktig i krisesituasjoner

— For å være litt djevelens advokat — kan ikke muligheten til å håndtere en alvorlig krise være viktigere enn noen juridiske prinsipper?

— Her trenger det ikke å være en motsetning. Nettopp i krisesituasjoner er det svært viktig å holde statens sentrale styringssystem intakt. Selv om situasjonen ikke er så kritisk, men også når den er relativt kritisk, vil svært hurtig og ikke godt kvalitetssikret lovgivning kunne føre til en god del uklarheter, og kanskje til og med klart dårligere styring, sier han.

— Det er grunn til at vi har de mekanismene som er nedfelt i Grunnloven, legger han til.

I helt ekstraordinære situasjoner kan det likevel være nødvendig å avvike fra de gode prinsippene, erkjenner Einarsen — men det bør sitte veldig langt inne.

— Da kan man benytte seg av konstitusjonell nødrett, typisk fordi Stortinget ikke er i stand til å treffe lovvedtak. Men det ble ikke brukt som begrunnelse for denne loven, sier han.

Einarsen mener den loven som til slutt ble vedtatt er bedre enn det opprinnelige forslaget blant annet fordi mindretallsgarantien er mer reell. Hovedregelen skal nå fortsatt være ordinær lovgivning i Stortinget, om enn gjerne hurtigere enn vanlig. I tillegg er fullmakten begrenset til «oppregnede lover».

Han mener og det er viktig at det er presisert at forskrifter ikke skal kunne innskrenke tilgang til domstolene for å prøve lovligheten av forskriftene og vedtak i medhold av dem, og at man ikke kan sette folkeretten til side.

— Fullmakten er fortsatt vid, og innebærer at man også kan avvike fra eksisterende lover, såkalt derogasjon, sier han.

— Hva betyr det?

— At man med en forskrift kan gi bestemmelser som er i strid med formelle lover. Rettstaten bygger på rangforskjeller mellom rettsnormene. Gunnloven er på topp. Under der er de formelle lovene vedtatt av Stortinget, og så er det forskriftene vedtatt i medhold av loven.