Sterke reaksjoner mot at loven ikke trenger å følges

Forskerforbundet og flere andre reagerer på at en midlertidig forskrift med hjemmel i koronaloven åpner for at reglene i universitets- og høgskoleloven bare gjelder «så langt det er mulig» på grunn av Covid-19-utbruddet.

Flere reagerer også på at de ikke ble invitert til høringen om forskriften, blant dem flere fagforeninger i universitets- og høgskolesektoren, og også på den svært korte høringsfristen, som var på under et døgn.

Forskriften ble fastsatt av Kongen i statsråd fredag, uten endringer etter høringen. Den trer i kraft lørdag, med mindre en tredjedel av Stortinget setter foten ned.

I Khrono i går gikk jussdekan Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen hardt ut med kritikk av forskriften. — Du kan ikke med hjemmel i forskrift, gi regler som går lenger enn koronaloven. Da går du for langt, sa han.

«Søvig traff spikeren på hodet»

Forskerforbundets leder Guro Lind er opprørt, både over forskriften og prosessen.

— Vi er helt enige med jussprofessor Karl Harald Søvig i at man ikke kan gi blankofullmakt til unntak fra UH-loven. Han har truffet spikeren på hodet. Med denne forskriften settes i praksis hele UH-loven til side, og dette er en lov som regulerer ansettelser, styringsformer, akademisk frihet, studentenes rettigheter., for å nevne noe. Det er ikke noe grunnlag for å sette alt dette til side, sier Lind.

Hun reagerer også at Forskerforbundet ikke ble invitert med på høringen.

— Det er viktig å unngå hastverksarbeid. Det er forståelig med kort høringsfrist, men det er helt uforsvarlig når for eksempel fagforeningene i sektoren ikke var blant høringsinstansene og mange andre også var utelatt, sier hun.

Som Khrono skrev i går var ingen universiteter og høgskoler opprinnelig blant høringsinstansene, men en del av dem fikk i etterkant en e-post der de ble invitert med på høringen.

— Vi skjønte det gjennom Khronos sak i går. Jeg er veldig bekymret over det grunnlaget som er kommet inn gjennom denne høringen, sier Lind.

NTL: Må avvises

Norsk tjenestemannslag (NTL) var heller ikke blant høringsinstansene, men har likevel sendt inn en uttalelse. Der står det at NTL mener at forskriften gir en altfor vid fullmakt som går utover koronalovens formål og at den derfor bør avvises.

«UH-loven regulerer tilsettinger, styreform, demokratiske ordninger og virksomhetenes autonomi, i tillegg til studentenes rettigheter. Det foreligger ikke grunnlag for å sette alle disse bestemmelsene til side. Unntak fra loven må begrunnes konkret og begrenses til de konkrete behovene som foreligger», skriver NTL.

Tekna, som representerer flere tusen ansatte og studenter i sektoren, og reagerer også på at de ikke er bedt om å gi innspill i denne prosessen.

— Når det innføres så dramatiske tiltak er det særlig viktig at alle berørte parter får mulighet til å gi innspill. Vi reagerer på at departementet åpner for å sette hele UH-loven til side, og at man ikke heller gir en avgrenset unntakshjemmel, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg i en epost til Khrono.

Kritiske studentombud

Studentombudene var heller ikke invitert med i høringen, men ombudene ved 11 universiteter og høgskoler har laget en felles, kritisk uttalelse.

Det gjelder studentombudene ved BI, NHH, Universitetet i Bergen, NTNU, OsloMet, Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, UiT Norges arktiske universitet, NMBU og Høgskolen i Østfold.

De skriver at av hensyn til studentenes rettssikkerhet må regelen fremdeles være at universitets- og høyskoleloven gjelder så langt det er mulig. «Dette er i samsvar med Kunnskapsdepartementes utgangspunkt i høringsbrevet, men gjenspeiles ikke like godt i forskriften», skriver de.

Studentombudene skriver videre at de og studentorganene må høres før unntak i loven blir gjort.

«Dette for å hindre forhastede beslutninger og sikre studentenes høringsrett også i denne unntakssituasjonen»

UiB opprettholder kritikk

Universitetet i Bergen har levert en høringsuttalelse, der det står at forskriftens utgangspunkt om at reglene i UH-loven bare gjelder «så langt det er mulig» som en konsekvens av Covid-19-utbruddet ikke er i samsvar med korona-loven.

Utgangspunktet må fortsatt være at universitets- og høyskoleloven gjelder, men at det kan gjøres unntak innenfor rammene som koronaloven trekker opp, står det i uttalelse, som dermed er i samsvar med det jusprofessor Karl Harald Søvig uttalte til Khrono torsdag.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen er også svært kritisk til forskriftens utforming og støtter i hovedsak til UiBs høringsuttalelse.

Leder av Studentparlamentet ved UiB påpeker spesielt atuUniversitets- og høyskoleloven utgjør et vern av studenters rettigheter. «Selv om vi er i denne situasjonen kan vi ikke tilsidesette studenters rettigheter gjennom forskrift. Det mener vi er uhensiktsmessig», skriver han.

Kunnskapsdepartementet får også støtte

Andre støtter forslaget til midlertidig forskrift, blant andre skriver Universitetet i Sørøst-Norge at forslaget gir dem det handlingsrommet de har behov for.

Universitets- og høgskolerådet skriver at rådet er tilfreds med at universiteter og høyskoler nå får større fleksibilitet for å kunne gjennomføre alle sine oppgaver på en god måte.

Universitetet i Agder har levert inn en uttalelse uten merknader, mens Nord universitet støtter Kunnskapsdepartementets forslag.

«Det forventes likevel at det sikres en lik forståelse og praktisering av regelverket på tvers av institusjonene», skriver studiedirektør Jan Atle Toska. Videre sier han at Nord legger til grunn som et minimumskrav at læringsutbyttet i det enkelte emne eller studieprogram må kunne nås.

Samisk høgskole mener det er formålstjenlig og nødvendig at en slik forskrift kommer på plass «for å sikre den nødvendige fleksibiliteten som behøves i tiden fremover.»

Høgskolen beklager likevel at universiteter og høgskoler ikke ble invitert med på høringen, all den tid lovendringene har stor betydning for UH-sektoren.

NTNU: Sikkerhetsventil

NTNU støtter Kunnskapsdepartementets vurderinger og forslag til endringer, står det i uttalelsen derfra.

Universitetet påpeker at koronaloven, som Stortinget har vedtatt, oppheves en måned etter ikrafttredelse. Dermed vil den midlertidige forskriften gjelde i svært kort tid.

Slik NTNU ser det vil forskriften være en sikkerhetsventil for mer akutte tilfeller hvor lovens krav ikke vil kunne oppfylles, heter det, og NTNU skriver også at sannsynligvis vil det ikke være særlig aktuelt å vedta unntak etter forskriften.

«NTNU støtter likevel at det åpnes for at institusjonene kan gi unntak i den krevende situasjonen vi er i med utbrudd av Covid-19. Dette også fordi det kan være vanskelig å se for seg hvilke behov som kan oppstå fremover», heter det.