eikrem-saken

Jussprofessor kritisk til NTNUs begrunnelse for å gi Eikrem sparken

En så begrenset sannsynlighet ville ført til frifinnelse i en straffesak, mener jussprofessor Johan Giertsen.

Jussprofessor Johan Giertsen mener det er flere forskjeller mellom avskjedigelsen av historiker Nedkvitne ved UiO for ti år siden og den pågående avskjedssaken mot Eikrem ved NTNU.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Tove Lie
Tekst: Tove Lie
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU konkluderte forrige uke med at det er «overveiende sannsynlig» at førsteamanuensis Øyvind Eikrem står bak den anonyme facebookprofilen som Filter Nyheter omtalte i februar i fjor. Profilen hisset ifølge nettstedet, til rasistiske nettdebatter i sosiale medier.

Ikke sannsynlig nok

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen Johan Giertsen, er kritisk til ansettelsesutvalgets begrunnelsen for å avskjedige Øyvind Eikrem.

Via Khrono er han blitt gjort kjent med innholdet i vedtaket fra ansettelsesutvalget, og mener at det mest spesielle i saken er at en arbeidstaker blir avskjediget på grunn av ytringer utenfor arbeidsforholdet, men der arbeidsgiver ikke er sikker på om arbeidstakeren har fremsatt ytringene.

— Arbeidsgiveren er heller ikke sikker på om Eikrem på en annen måte er ansvarlig for disse, sier Giertsen, og viser til at ansettelsesutvalget bare har funnet dette «overveiende sannsynlig».

— En slik sannsynlighet ville ført til frifinnelse i en straffesak, fordi man der krever sikkerhet. Dette er en sivil personalsak, men det er et spørsmål om ikke arbeidsgiverens usikkerhet burde kommet Eikrem mer til gode i ansettelsesutvalgets vurdering, mener Giertsen.

Også advokat Vidar Strømme har tidligere uttalt seg med samme utgangspunkt i Khrono.

— Om man tenker seg at dette var en straffesak, ville nok ikke denne beskrivelsen av ansvar vært nok, mente også Strømme om vedtaket i ansettelsesutvalget.

Mistet jobben etter pliktbrudd

Vidar Strømme var advokat for Arnved Nedkvitne i lagmannsretten, og har nå satt seg inn i Eikrem-saken.

Men det er en annen sak som handler om avskjedigelse, som for vel ti år siden fikk mye omtale: Nedkvitne-saken ved Universitetet i Oslo.

Professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne gikk til sak mot Universitetet i Oslo etter at han ble avskjediget fra sin stilling i februar 2009.

I dommen heter det at det var pliktbrudd ved unnlatelse av å stille på møter som var «bærende for avskjedsvedtaket».

«Det er ikke ytringene i seg selv, men de konsekvenser de over tid har hatt for arbeidsmiljøet for en del kollegaer, herunder kollegaer i ledelsen ved instituttet, og As unnlatelse av å gå i reell dialog om disse forholdene, som i hovedsak bærer avskjedsvedtaket», heter det i lagmannsrettens dom fra 2009. Høyesterett sa nei til anken fra Nedkvitne og hans advokat Vidar Strømme den gangen og lagmannsrettens dom ble stående.

Jurist Anine Kierulf, som er ekspert på ytringsfrihet takket den gang Nedkvitne i et innlegg i Aftenposten, fordi saken aktualiserte hvilken særlig til ytringsfrihetsbeskyttelse akademikere har.

Peker på forskjeller

Jussprofessor Giertsen mener det er flere forskjeller mellom Eikrems sak og Nedkvitne-saken, fordi ytringene ikke var kjernen i Nedkvitne-saken, i motsetning til Eikrems tilfelle:

  • Nedkvitne-saken dreide seg om langvarige og hyppige krenkelser, som ikke er dokumentert i Eikrems vedtak
  • Nedkvitne-saken var i hovedsak knyttet til opptreden på arbeidsplassen som hadde følger for kollegers arbeidsmiljø, ikke eksterne ytringer utenfor arbeidsmiljøet
  • I Nedkvitne-saken var det ikke usikkerhet knyttet til om arbeidstaker hadde stått bak eller vært ansvarlig for ytringene

— Vedtaket ved NTNU sier ingenting om Eikrems eventuelle ytringer har ført til vesentlig skade for arbeidsgiveren eller andre, sier Giertsen.

Ifølge dokumenter i saken Khrono har hatt tilgang til heter det at «påstandene om at Eikrem stod bak Facebook-profilen skapte sterke reaksjoner både i student- og arbeidsmiljøet».

Professor Giertsen mener at når reaksjonene er knyttet til påstander om noe som senere ikke er dokumentert med sikkerhet, viser det usikkerheten i saken.

Reaksjoner ingen avskjedsgrunn

— Uansett er det i seg selv ingen avskjedsgrunn at en arbeidstakers eventuelle ytringer utenfor arbeidsforholdet skaper reaksjoner blant studenter og ansatte. Det gjelder særlig i akademia. At begrunnelsen for vedtaket ikke angir hvilken skade som angivelig er påført arbeidsgiveren eller andre vesentlige interesser, er en svakhet ved vedtaket.

Giertsen viser til Høyesteretts uttalelse i Nedkvitne-saken. Ankeutvalget avviste saken med begrunnelsen at det var «ensidig klart at Arnved Nedkvitnes anke er uten utsikter til å kunne føre frem». Men i sin uttale uttalte Høyesterett seg om ytringsfrihet: «I de mest graverende tilfeller vil ytringsfriheten måtte vike også på en arena som dette, i den forstand at ytringer som er utilbørlige på grunn av form, tid, forum, omfang eller skadevirkninger, kan danne grunnlag for avskjed».

— NTNU-vedtaket dokumenterer ikke at Eikrems ytringer – utenfor arbeidsforholdet – har hatt skadevirkninger som Høyesterett pekte på. Fordi NTNU-vedtaket er knapt, er det ikke mulig å etterprøve om dette er blant «de mest graverende tilfeller» med hensyn til misbruk av ytringsfriheten, sier Giertsen.

Reaksjoner fra flere kanter

UiO-professor Kristian Gundersen støttet i sin tid Nedkvitne i hans sak.

Gundersen er også svært kritisk til NTNUs håndtering av Eikrem-saken. I tillegg til å ha kommentert saken på Twitter, er han intervjuet i Adresseavisen.

— Ytringsfriheten på NTNU er helt på trynet i sak på sak på sak. Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en heksejakt mot Eikrem, sa han til Adresseavisen mandag.

Gundersen understreker at han ikke har sett begrunnelsen for avskjedigelsen av Eikrem, men mener NTNU har ledere som mangler forståelse for ytringsfriheten.

«NTNU driver politisk heksejakt på Eikrem» og hele avskjedssaken mot ham er «skandaløs». Det mener førsteamanuensis Trond Andresen, som har vært ansatt ved NTNU i 40 år og snart går av med pensjon.

Andresen har, slik Khrono også skrev onsdag i forrige uke, engasjert seg høylydt i Eikrem-saken de siste dagene.

Onsdag gikk han ut på sin åpne facebookprofil og kritiserte NTNUs håndtering.

«Det som foregår nå fra ledelsen er nytt og skremmende. Det er ille at NTNU, fhv NTH, som jeg føler meg så sterkt knytta til, nå er det første universitet til å si opp en faglærer på politisk grunnlag», skrev han.

Eikrem selv har varslet at han vil klage saken videre i systemet. Ansettelsesutvalgets vedtak ble gjort 21.juni og klagefristen er tre uker.

rettsvesen eikrem eikrem-saken vidar strømme johan giertsen juss nedkvitne øyvind eikrem ntnu nyheter nyhetsvarsel arbeidsmiljø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS