Jan Martin Nordbotten, professor i matematikk.   Foto: Dag Hellesund
Jan Martin Nordbotten, professor i matematikk. Foto: Dag Hellesund

En seilende professor

Matteprofessor Jan M. Nordbotten svarer i dette innlegget på kritikken som har kommet mot ham rundt at han seiler jorda rundt med full lønn, noe han mener ikke er tilfelle.

Publisert   Sist oppdatert

Denne tidningen har satt søkelys på mitt arbeidsforhold ved Universitetet i Bergen (UiB) og min interesse for seiling. Der skapes et inntrykk av at jeg seiler for full lønn, noe som ikke stemmer med virkeligheten.

Les også:

Som professor er jeg statsansatt, og min lønn er derfor en forvaltning av skattebetalerene sine penger. Dette er et ansvar jeg er meget oppmerksom på, og jeg ser det som en viktig del av stillingen min å stille meg til disposisjon for samfunnet, for å gi tilbake kunnskap, og for å gi en forståelse av hvordan skattepengene brukes. Derfor holder jeg i år foredrag ved alt fra Bryggens Museum, til UiB sitt «Barneuniversitetet», og bidro i fjor da NRK ba meg lage innslag til programserien Norges Smarteste.

De som kjenner meg vet at jeg i likhet med mange av mine akademiske kolleger jobber vesentlig mer enn 37.5 timer i uken, og klokker med god margin inn den arbeidstiden jeg får lønn for i løpet av et år. For å sikre en sunn balanse i livet, har jeg derfor også sterke hobbier. Én av disse er seiling – og helst lange distanser. I år har jeg avtalt med UiB tre måneder permisjon til dette formål, jeg er altså ikke i full lønn. Jeg er stolt over hva vi har fått til med seilskøyten min. Vi var sannsynligvis eneste rene trebåt i Antarktis denne sesongen, og seilte båten på gamlemåten: Uten vinsjer, sprayhood, og autopilot.

Der skapes et inntrykk av at jeg seiler for full lønn, noe som ikke stemmer med
virkeligheten.

Jan M. Nordbotten
Professor i matematikk, UiB

I mitt daglige virke ved UiB forvalter jeg tiden min ved å søke ny kunnskap om samfunnsrelaterte problemer, hovedsaklig innenfor fornybar energi. Som del av dette arbeidet er jeg veileder for mer enn ti master og doktorgradsstudenter, og leder forskningsprosjekt på vegne av Norges Forskningsråd. Våre forskningsresultater publiseres i de mest anerkjente internasjonale tidsskrift, og siteres hyppig av forskere fra universiter over hele verden. Det siste året har vært blant de mest produktive i min karriere.

Regjeringen har som ambisjon om at norske forskningsmiljø skal hevde seg i det internasjonale toppsjiktet, og forskningsgruppen jeg leder i Bergen ble i januar utvalgt til å være en del av denne satsningen, etter å ha fått best mulig evaluering av det internasjonele panelet. Å lykkes i det internasjonale toppsjiktet i forskning har mye til felles med å lykkes i idrett: Man må stadig ut i verden og bryne seg mot de beste – både for å måle seg selv, men også for å lære nye teknikker. Nettopp derfor er det en slik viktig del av den akademiske kultur å besøke ledende institusjoner ute i verden. Det siste året har jeg av disse grunner blandt annet hatt forskningsopphold ved Cambridge University i England (Europas beste universitet), Instituto Nacional de Matemática Pura é Aplicada i Brazil (Sør-Amerikas fremste matematiske miljø), og har bi-stilling ved Princeton University i USA (ett av verdens beste universitet).

Selv om jeg tar ut ferie og permisjon for å seile, så er jeg spesielt oppmerksom på det ansvar som hviler på meg som veileder for studenter. Jeg er derfor tilgjengelig på e-post over satelittelefon – en utgift jeg har bekostet privat, også når jeg ikke hever lønn. Å periodevis samarbeide over internett er i dag velfungerende, og økt bruk av digital kommunikasjon er en del av UiB sin strategi. Om det Norske Vitenskapsakademi, Statoil, eller enkelte medier likevel velger å lage oppstyr rundt dette i 2016, får det stå for deres regning.