læreropptak

Jobber for å få dobbelt sett med opptakskrav på plass

Regjeringen forsikrer at opptakssystemet vil takle to sett med opptakskrav til lærerutdanningene, til tross for bekymring.

Direktør for utdanningstjenester i Sikt, Terje Mørland, sier at Samordna opptak er i rute, men at det er en risiko for uventede feil på grunn av gamle it-systemer.
Direktør for utdanningstjenester i Sikt, Terje Mørland, sier at Samordna opptak er i rute, men at det er en risiko for uventede feil på grunn av gamle it-systemer.
Publisert Oppdatert

I november sende regjeringen sitt forslag om nye opptakskrav til grunnskolelærer- og lektorutdanningene på høring. Nå er saken ferdig behandlet og regjeringen har bestemt seg for å gjennomføre endringene akkurat slik som den selv foreslo.

Det innebærer at opptakskravene endres slik at man ikke lenger trenger å ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn. Nå må man enten ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk, eller som før ha minst 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk.

I et brev til universiteter og høgskoler skriver departementet at ordningen med to alternative sett med opptakskrav ikke bare gjelder midlertidig, men vil bli en varig ordning.

Skal gjelde fra i høst

De nye opptakskravene vil gjelde fra opptaket høsten 2022, slår Kunnskapsdepartementet fast.

Søknadsportalen til Samordna opptak åpner om bare noen få dager, 1. februar, mens søknadsfristen er satt til 20. april i år. Dette skyldes at den vanlige datoen, 15. april, er i påsken.

Som Khrono har skrevet har kunnskapssektorens tjenestorgan Sikt (tidligere Unit) vært bekymret for om det lar seg gjøre å få alt på plass innen det åpnes for søknader.

Mandag får Khrono opplyst fra Sikt at Samordna opptak jobber med å få alle endringer på plass til 1. februar.

— Vi er i rute og det ser ut til at vi kommer i mål til denne fristen. På grunn av de gamle it-systemene vil vi understreke at det likevel er risiko for at det kan oppstå uventede feil, sier direktør for utdanningstjenester, Terje Mørland.

«Alle søknader vil bli behandlet»

Kunnskapsdepartementet forsikrer på sin side at søkerne ikke skal bli ofre for tekniske problemer ved gjennomføringen av opptaket.

— Det har komme fram usikkerhet om opptakssystemet vil takle to alternative opptakskrav. Kunnskapsdepartementet forsikrer at ingen søkere skal bli skadelidende. Kravene vil ikke bli endret underveis, slik noen har fryktet, og alle søknader vil bli behandlet, heter det.

Bekymring i Sikt

I høringsuttalelsen fra Unit (nå Sikt) skrev Terje Mørland at de er bekymret for at de ikke skal få på plass og få testet endringene i opptaksreglene for lærerutdanningene før søknadene åpnes 1. februar.

Overfor Khrono forklarte Mørland tidligere i januar at at systemet bak Samordna opptak er gammelt, og det er hovedårsaken til at endringer av denne typen er så krevende.

— Systemet bak Samordna opptak er 25 år gammelt. Det er flikket på gjennom mange år, og dette er hovedforklaringen til at vi trenger så lang tid og mye ressurser for å implementere regelverksendringer, la Mørland til.

Flere bekymret

I høringen var det også flere andre som pekte på risiko for at systemet ikke skal takle omleggingen.

Universitetet i Oslo skrev at de støtter endringsforslaget så fremt det kommer på plass tekniske løsninger i det nasjonale opptakssystemet for å håndtere kravene, mens Universitetet i Agder sa at hvis den tekniske risikoen ved å sette i verk disse endringene i årets opptak blir for stor, bør det vurderes om endringen bør utsettes til neste opptak (2023).

Støtte, men også skepsis

De fleste universiteter og høgskoler har støttet endringen i opptakskrav, med noen unntak. Lektorlaget ville i stedet ha strengere opptakskrav enn i dag, mens Pedagogstudentene ville fjerne hele mattekravet, går det fram av høringen. Universitets- og høgskolerådet påpekte at lavere mattekrav ikke er nok til å løse problemene med rekruttering til lærerutdanningene.

Beregninger som Unit har gjort for Kunnskapsdepartementet viser at av dem som hadde en lærerutdanning som førstevalget sitt i 2021, hadde 330 flere vært kvalifisert med de nye opptakskravene. Den potensielle økningen i kvalifiserte førstevalgssøkere hadde dermed vært på 5,2 prosent med de nye opptakskravene.

Som Universitets- og høgskolerådet også påpeker, er det er viktig å være klar over at endrede opptakskrav ikke alene løser alle utfordringene med rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket. Vi må fremdeles jobbe med å vise fram hvor flott, viktig og krevende læreryrket er, og å få flere til å søke lærerutdanning, sier Ola Borten Moe i en pressemelding.

Vil ha begge alternativene

Borten Moe argumenterer for at kombinasjonen av de to alternative opptakskravene vil gi flere søkere. Man tar hensyn til søkere som allerede har tilpasset seg dagens krav, samtidig som noen flere vil komme inn på grunn av lavere mattekrav.

– Det er kombinasjonen av disse alternativene som gir flere kvalifiserte søkere. Derfor er det viktig å videreføre begge alternativer. Hvis vi fjerner firerkravet og sier at alle må ha 40 skolepoeng, er vi tilbake til en situasjon der vi kan stenge ute søkere som er gode i matematikk, men som har litt lavere karaktersnitt, sier Borten Moe.

I brevet til universitets- og høgskolesektoren viser departementet også til at det er nedsatt et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for opptak til høyere utdanning. Denne utredningen kan på sikt også få konsekvenser for opptaket til lærerutdanningene, skriver departementet, som forsikrer at slike endringer vil bli varslet i god tid.

Powered by Labrador CMS