Gammelt system kan hindre nye opptaksregler for lærerstudenter

I dag, onsdag 5. januar, er høringsfristen for endringene i opptaket til grunnskolelærer- og lektorutdanningene.

Regjeringen vil at opptakskravene skal endres fra opptaket i 2022 slik at man ikke lenger trenger å ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn. I stedet skal det være mulig å komme inn med 40 skolepoeng og 3 i fellesfaget i matematikk fra videregående skole.

Siden opptaket 2016-17 har det vært krav om minimum 4 i matematikk, men karakterkravet gjelder ikke de som har programfag i matematikk. Kravet samtidig var 35 skolepoeng.

18. november sendte Kunnskapsdepartementet endringene på høring med frist 5. januar. De ønsker at man for opptaket 2022-23 skal tillate begge varianter, altså både gamle og nye opptakskrav.

Stor risiko

Tidligere Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), som fra 1. januar ikke lenger er Unit, men der deler av Unit har blitt til Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør ), og deler har gått inn i det nye direktoratet HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), har svart på høringsbrevet.

Her skriver direktør for utdanningstjenester, Terje Mørland, at de er bekymret for at de ikke skal få på plass og testet endringene i opptaksreglene for lærerutdanningene før søknadene gjennom Samordna opptak åpnes 1. februar.

I høringssvaret som Unit har sendt inn pekes det på en rekke systemtekniske problemer med å få på plass endringene i tide. Unit viser til at de sitter på et lappeteppe av mange og gamle systemer som har høy kompleksitet og til dels ikke har vært oppdatert eller endret på lenge.

— Det er samlet sett en risiko for at Unit ikke kan innføre denne endringen tidsnok for opptaket til studieåret 2022-2023, og at det kan oppstå uventede feil i regelverket som blir oppdaget underveis i opptaket, skriver Unit.

Merarbeid på lærestedene

Unit skriver at dersom det automatiske opptaket feiler, vil det bli behov for mer manuell behandling ved lærestedene.

Det kan bety at man ikke rekker å behandle alle søknadene før hovedopptaket som offentliggjøres i midten av juli.

Unit påpeker også at allerede i fjor meldte mange av lærestedene fra om at de bare så vidt rakk å bli ferdige med saksbehandlingen til hovedopptaket. Ustabilitet i systemet og større søknadsmengde var forklaringen.

Behov for flere lærere

I høringsbrevet skriver departementet at bakgrunnen for endringsforslaget er at det er behov for flere lærere mange steder i landet.

Tall fra opptaket i 2021 viser at 330 flere av de som søkte grunnskolelærer- og/eller lektorutdanning i 2021 ville vært kvalifisert for opptak med det nye alternative opptakskravet, ifølge analyser fra Unit.

— Noen universiteter og høgskoler har kapasitet til å ta inn flere studenter. Regjeringen ønsker å rekruttere bredere og at opptakskravene ikke skal stenge godt kvalifiserte søkere ute fra lærerutdanningen. Samtidig vil regjeringen opprettholde høye krav til de som skal ta en lærerutdanning, heter det i høringsbrevet.

I brevet påpeker departementet at det var nødvendig med kort høringsfrist for at Samordna opptak, søkere, universiteter og høgskoler skal få nok tid til å forberede seg på de nye reglene før opptaket våren 2022.

Gammelt system er årsaken

Direktør for divisjon utdanning og administrasjon i det nye Sikt, Terje Mørland, forklarer til Khrono at systemet bak Samordna opptak er så gammelt, og det er hovedårsaken til at endringer av denne typen er så krevende.

— Sett utenfra vil man kanskje tenke at det bare vil være snakk om å endre noen programlinjer i opptakssystemet?

— Systemet bak Samordna opptak er 25 år gammelt. Det er flikket på gjennom mange år, og dette er hovedforklaringen til at vi trenger så lang tid og mye ressurser for å implementere regelverksendringer, legger Mørland til.

Mørland minner om at daværende Unit svarte det samme da regjeringen med Henrik Asheim i spissen ønsker å vurdere om man kunne gjøre endringer med tanke på hvilke karakterer som skulle telle i opptaket fra videregående skole. Den gangen handlet det om forskjellene som oppstod når hele kull ikke hadde avsluttende eksamen i enkelte fag.

Opptak

Forsker vil stryke eksamenskarakterer fra vitnemålene

200 millioner kroner

Mørland forteller at de ønsker å utvikle et nytt system som kan ta over for det som ligger bak opptakene i dag.

— Med et nytt system vil denne type endringer ikke være noe problem å få til på kort varsel, forklarer Mørland.

Han legger til at de har beregnet at det vil koste anslagsvis 200 millioner kroner å få utviklet et nytt system, og at de er i dialog med Kunnskapsdepartementet både om når og hvordan et slikt prosjekt kan realiseres.

— Jeg vil understreke at vi allerede har gått i gang med å forberede disse endringene, og at vi så langt er i rute til 1. februar, da åpner nemlig opptaket i Samordna opptak og da må endringene være på plass, understreker Mørland.

— Det blir ikke veldig populært i politisk ledelse og i regjeringen hvis man ikke klarer å innfri på denne saken?

— Nei, det gjør nok ikke det, så derfor tjuvstartet vi og satte i gang arbeidet allerede da forskriftsendringen gikk ut på høring. Skulle det vise seg at vi likevel ikke klarer det i tide, håper vi endringen kan utsettes til neste år, legger Mørland til.