Jobben hans er flytta til Bodø. Men Knut har ikkje råd til å flytta etter

Til Mo i Rana er det omlag ein time med bil frå Nesna. Overkommeleg, meiner Knut Lyng Hansen. Men fagmiljøet hans er ikkje på Mo, det er i Bodø.

Han er ein av seksti tilsette som har mista jobben på Nesna.

Hilde Kristin Strand
Tekst og foto:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nesna (Khrono): — Eg har vore ein tusseladd, seier Knut Lyng Hansen ærleg.

Han serverer kaffi i stova i den raude einebustaden på Nensa. På loftet leikar Helle (8) og Eir (6). Dei to eldste barna er ute, kona på jobb.

FAKTA

Studiestedsstruktur ved Nord universitet våren 2019

Konstituert rektor, nå rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen presenterte sin rapport onsdag 24. april.

Rapporten foreslår at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.

Forslaget fra rektor Solheim Hansen om studiestedsstruktur ble behandlet første gang i Nord universitets styre 30. april. Rapporten er nå sendt på høring.

26. juni gjorde styret et vedtak. Nesna og Sandnessjøen avvikles som studiested, mens Namsos ble skjermet.

I mai sendte SV-representanter inn et representantforslag til Stortinget.

30.september var det høring, og komiteen leverte innstilling i saken 5. november. De endte opp med å ikke støtte SVs forslag.

Debatten i Stortinget foregår 12. november.

Det er her familien vil bu, og det er her foreldra fram til no har hatt jobb. Men for Hansen, som er lektor i kroppsøving og friluftsliv ved Nord universitet, er arbeidsoppgåvene - og studentane - no flytta til Bodø. Han er ein av dei 60 tilsette som har fått endringsoppseiing. Det betyr i praksis at han har vorte oppsagt, men samstundes fått tilbod om ny stilling. Den har arbeidsstad 4,5 timar unna.

— Det har vore tøft mentalt. Eg har tenkt på kva det er som kjem til å skje. Eg har vore sur og lei meg, og det har gått utover familien, seier Hansen.

Kan jobba på Mo i to år

Knut Lyng Hansen og kona fekk sitt første barn då dei budde i Trondheim. Deretter tok dei valet om å ville flytta til Nesna. Dei første åra pendla Hansen til Mo i Rana. Det er ein times tid kvar veg. Så fekk han jobb på dåverande Høgskolen i Nesna.

— Det er her me ønskjer å vera, seier han.

Som kjent har Nord universitet vedteke å legga ned campus Nesna. Khrono har skrive at tilsette som er fødde før 1962 har fått ein avtale om at dei kan ha arbeidsstaden sin på Mo. Det same har Knut fått, sidan han har barn i skulealder. Ordninga gjeld alle som har barn opp til vidaregåande skule, fram til 2024, opplyser Nord universitetet sin kommunikasjonsdirektør Andreas Førde i ein e-post til Khrono.

Men i 2024 har Knut Lyng Hansen framleis tre skulebarn. I tillegg skal ikkje det vera kroppsøvingsmiljø på Mo.

— Det skal ikkje vera praktisk-estetiske fag der i det heile. Det har me prøvd å fortelja studentane. Det er òg utfordrande med rom til naturfag på Mo. Det har me her på Nesna, men i staden vert studentane sende til Bodø, sukkar han.

Helle går i fjerde klasse, Eir (her skjult bak far) går i første. Foreldra har prøvd å involvera ungane lite i problemstillingane knytt til nedlegging av campus Nesna, men Knut Lyng Hansen seier at han har hatt det vanskeleg - og at det er noko ungane òg har merka.

Minst to millionar dyrare

Det enklaste med tanke på arbeid er at familien flyttar til Bodø. Men:

— Økonomisk sett hadde det vore særdeles lite smart. Me har eit fullånt hus her. Dersom me skal selja det, er me heldige om me får dekt lånet. Det kostar veldig mykje dersom me skal kjøpa hus i Bodø til heile den flokken her, seier Hansen og smiler skrått.

I dag har familien stor hage, og det er også to hundar og to kattar med i gjengen. På Nesna kostar ein einbustad rundt to millionar kroner, ifølgje finn.no. Skal ein ha eit hus med minst fire soverom, er prisen nærare fem millionar i Bodø.

FAKTA

Tiltak for dei som byttar arbeidsstad

  • Nord universitet har nytta Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten og Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested for dei tilsette som får ny arbeidsstad. Tilsette som flyttar vil få dekt flytteutgifter etter Særavtale om dekning av flytteutgifter.
  • Tilsette som må pendla kan få dekt inntil 11 183 kroner i husleige i månaden, og vel 200 kroner til kost kvar dag. Dette gjeld i to år.
  • Tilsette som flyttar kan få dekt inntil 175 000 kroner til kostnader knytt til kjøp av bustad.
  • Dei kan òg få ei auka ramme på 750 000 kroner for lån i Statens pensjonskasse, slik at samla ramme vil verta 2,75 millionar.
  • Ein kan òg få dekt utgifter til flytting.

Kjelde: Nord universitet

Hansen seier at den næraste leiaren hans jobbar for å finna gode løysingar. Men uansett vil det truleg verta noko pendling til Bodø. Økonomisk vil han kunne få noko kompensasjon (sjå faktaboks). Korleis det vil gå med familielogistikken er ei anna sak.

— Og eg er engasjert i eit stort tal treningar i veka, eg er involvert i fire fotballag. Kanskje andre vil kunne ta over noko av dette, seier Hansen.

Han fortel at studentar som har kome til Nesna òg har vorte engasjert i idrettslaga i bygda, og mellom anna vorte trenarar for barn og unge.

Lærarmangel

Under konferansen «Skal det bu folk i distrikta», som vart arrangert av Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland, var lærarmangelen i landsdelen fleire gongar tema. I Nesna har ein i dag ein grunnskule med om lag 200 elevar og ein barnehage med 65 plassar. Det ligg òg ein liten, privat vidaregåande skule i bygda.

Ein ferjetur unna ligg Nesnaøyane, og Lovund og Træna ligg lenger ute. Ferja fører ein òg mot Sandnessjøen og Mosjøen.

— Svært mange av lærarane som jobbar i kommunane rundt Nesna har studert på Nesna. Men no må til dømes Alstadhaug kommune tilby lærarar ekstra løn for å få dei til å søkja stillingar der, seier Hansen.

Ifølgje Fri Fagbevegelse får både lærarar på 1.-7. trinn og 5.-10. trinn tilbod om fleire titals tusen.

Universitetslektoren fortel at for om lag tjue år sidan, var det tusen fastbuande studentar i bygda. Dei siste åra før styret ved Nord universitet vedtok at det ikkje skal vera aktivitet på Nesna, var mange av studentane på Nesna berre i periodar.

— Det me såg, var at dei vart yngre og yngre. Fleire såg tydelegvis at å ta ei samlingsbasert utdanning var noko som fungerte godt for dei, og det var òg lettare å kombinera med jobb.

Knut Lyng Hansen og kona valde vekk meir urbane Trondheim då dei fekk barn. Men det skjer ting på Nesna òg. Reklamen på t-skjorta er for det lokale, nyoppstarta ølbryggeriet.

Håpar noko skjer

Det er eit knapt år til Nord universitet, etter planen, skal avvikla all aktivitet på Nesna. Men, som Khrono har skrive, lovar no seks politiske parti å røysta for at det skal vera ein høgskule i bygda.

Knut Lyng Hansen understrekar at han ikkje ønskjer Nord universitet nord og ned.

— Men dei har gjort nokre grep som ikkje er heilt gjennomtenkte.

Det er snart leggetid for dei to jentene på loftet. I morgon kan dei sykla eller gå gjennom bygda til skulen. Alt har gangavstand på Nesna, og firebarnsfamilien klarar seg med éin bil.

For familiefaren er framtida framleis uviss.

— Men eg har snudd sinnet. Eg må ha tru på at noko anna kan gjenoppstå på Nesna.

bodø nyheter endringsoppsigelse knut lyng hansen nyhetsvarsel nord universitet nesna

Kortnytt

  • Støre avlyser besøk på arktisk konferanse

    Elise Lystad

    Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

    Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

    – Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

    Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

  • Utsetter studiebarometeret for fagskoler med ett år

    Solveig Mikkelsen

    Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestemt at gjennomføringa av Studiebarometeret for fagskoler er utsatt fra våren 2025 til våren 2026.

    Utsettelsen skyldes et behov for å gjennomføre endringer og ressurstilgangen i direktoratet, skriver HK-dir på sin nettside.

    De har fått tilbakemeldinger fra institusjonene og studentorganisasjoner, der innspillene tyder på at HK-dir bør vurdere større endringer for å sikre kvaliteten, både for studiebarometrene for fagskolene og for universiteter og høgskoler.

    En av tilbakemeldingene går ut på at hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres, må ses i sammenheng undersøkelsens innretning, innhold og formål.

    Utsettelsen på ett år gjør at HK-dir får tid til å videreutvikle fagskoleundersøkelsen og sikre at den dekker sektorens behov.

    Studiebarometeret er en spørreundersøkelse om hva studentene mener om kvaliteten i utdanningstilbudet. Her ser vi leder Thea Tuset i Organisasjon for norske fagskolestudenter.

  • Amerikansk forskningsråd avlyste finansieringsmøter etter Trump-ordrer

    Glenn Mangerøy

    Det amerikanske forskingsrådet National Science Foundation (NSF) avlyste mandag over 60 planlagte finansieringsmøter med faglige ekspertpaneler på kort varsel, melder NPR.

    Avlysningen kommer som følge av at president Donald Trump nylig har utstedt en rekke nye presidentordrer, blant annet som omhandler mangfold og inkludering i føderale programmer.

    En talsmann for NSF sier at ekspertpanelene vil bli gjenopptatt, men at pausen gjør det mulig for rådet «å utnytte alles tid og ressurser best mulig mens vi fortsetter å utvikle retningslinjer som skal sikre at vi overholder av de nye presidentordrene.»

    Amerikanske akademikere peker på at de avlyste møtene fører til forsinkelser i finansiering av forskning, skaper usikkerhet og vil påvirke forskere på mange vis.

    National Science Foundation finansierer et bredt spekter av vitenskapelig forskning gjennom tilskudd til universiteter og forskningsinstitusjoner. Den samler ekspertpaneler for å vurdere kvaliteten på disse forslagene, som til slutt avgjør hvilke som mottar føderal finansiering. Budsjettet er på rundt 9 milliarder dollar.

    Hovedkvarteret til National Science Foundation ligger i Alexandria, Virginia.

  • Høgsterett vil ikkje behandle saka til Volda-student

    Joar Hystad

    For eit snautt år sidan skreiv Khrono om Suel Kassembo, som sat i kyrkjeasyl i Herøy kyrkje samstundes som han studerte ved Høgskulen i Volda.

    Etter å ha vore rundt 20 år i Noreg, stod Kassembo i fare for å bli kasta ut. Hausten 2023 bestemte nemleg Oslo tingrett at eit vedtak frå Utlendingsnemnda om å kaste Kassembo ut av landet, var korrekt.

    Kassembo anka avgjersla, og saka kom opp på nytt i oktober i fjor. I Borgarting lagmannsrett blei det også tap, og saka blei anka vidare til høgsterett, der ankeutvalet no har sagt nei til å behandle saka, ifølge NRK.

    Då Kassembo kom til Noreg, sa han at han var frå Burundi og at han var 16 år. Utlendingsstyresmaktene trudde ikkje på dette. Dei meiner han er frå Tanzania og at han er eldre enn han har sagt. I 2007 fekk han avslag på søknaden sin om asyl i 2007, og vart utvist i 2010. Sidan då har han budd på ulike stader og sete i kyrkjeasyl.

    Kassembo sin advokat, Arild Humlen, seier til NRK at det var ein tung beskjed å få at Høgsterett ikkje ville behandle saka.

    — Men vi har ikkje gitt opp saka, vi held fram arbeidet, seier Humlen.

    Suel Kassembo si framtid i Noreg er igjen uviss etter at Høgsterett avviste anken hans.

  • Rekordår for museene i Tromsø

    Joar Hystad

    2024 gav rekordbesøk for universitetsmuseene i Tromsø, drevet av turiststrøm og nordlysturisme. Det skriver UiT i en pressemelding.

    Den økende turismen omtales spesifikt som en av årsakene til at fjoråret ble et rekordår for de fire besøksarenaene, men også tromsøværingene bruker museene mer enn tidligere.

    Polarmuseet hadde flest besøk med 137.333. Totalt var 265.500 innom ett av de fire museene i fjor, noe som er en økning på rundt 50.000 besøkende.

    — Museets forskning på skeiv polarhistorie, som har resultert i ei utstilling i Sjøboden i den historiske Tollbodbrygga, har åpnet for nye perspektiver som de besøkende tydelig setter stor pris på, sier Polarmuseets daglige leder Marit Anne Hauan i en uttalelse.

    Polarmuseet ble godt besøkt i 2024.

  • Studenter lærer lite om universell utforming

    Elise Lystad

    En ny undersøkelse viser at studenter som skal lage bygninger, produkter og tjenester lærer lite om universell utforming.

    HK-Dir har undersøkt 157 studieprogram innen byggfag, design, IKT og planfag. Kun 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene, skriver Forskning. Universell utforming handler om at bygninger og tjenester skal kunne brukes av alle, uansett funksjonsnivå.

    — Det handler ikke bare om å følge lover. Det handler også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til Forskning.

    Studien har undersøkt hvilke begrep rundt universell utforming som blir nevnt i læringsmålene til ulike emner. Rundt 40 prosent av studieprogrammene innen bygg, design og IKT har universell utforming som del av læringsmål.

    Kun 11 prosent av fagene de sjekket rundt samfunnsplanlegging og arkitektur nevner konkret universell utforming. 60 prosent av fagene nevner ikke noen begreper knyttet til universell utforming i det hele tatt.

    — Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

    Forskerne har også gitt en spørreundersøkelse til 40 fagansvarlige, og funnet ut at under halvparten av studentene blir spurt om universell utforming på eksamen eller i oppgaver.

  • Lysshow og besøksrekord i Bergen

    Joar Hystad

    I helgen markerte Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetsmuseet starten på 200-årsjubileumet som er i år.

    I den anledning ble det fremvist et spektakulært lysshow, som totalt 15.000 besøkende fikk med seg, ifølge en pressemelding fra UiB.

    Lysshowet ble vist på Universitetsmuseets fasade på Muséplass fem ganger lørdag og søndag. SHowet var designet av Kolibri Media.

    Gjennom helgen hadde også Universitetsmuseet gratis inngang, og satte besøksrekord med over 4.000 besøkende.

    — Det var eventyrlig å se hvordan de unike gjenstandene fra samlingene våre ble vist frem på museumsbygget, uttaler museumsdirektør Kari Loe Hjelle i pressemeldingen fra UiB.

    I 2025 er det 200 år siden Bergen museum ble opprettet – museet som dannet røttene til det som i dag er Universitetet i Bergen. Jubileet vil markeres gjennom en rekke arrangementer og aktiviteter for store og små gjennom hele 2025, spesielt i april da det blir en stor offisiell markering av jubileet.

    Lysshowet karakteriseres som spektakulært.

  • Vil endre navn på bytorg til Universitetstorget

    Elise Lystad

    Universitetet i Sørøst-Norge (USN) foreslår å døpe Grønland torg i Drammen til Universitetstorget. De har sendt brev til Drammen kommune med navneforslaget.

    — Det kan være med å markere at det er et universitet i Drammen. Det kan skape en identitet rundt universitet og Papirbredden som område, sier rektor Pia Bing-Jonsson til Drammens Tidende.

    USN har flere bygninger i nærheten av torget. I brevet nevnes tydelig tilknytning mellom torget og universitetet, og at et slikt navn kan synliggjøre Drammen som universitetsby, som fordeler ved navneendringen.

Powered by Labrador CMS