«.. jeg var alvorlig syk, og bør kunne forvente å få kjempe om plass på studiet under så like vilkår som mulig»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Samordna opptak - med deres saksbehandlere - streber etter å følge prinsippet om likebehandling. I prosessen er det vanskelig å vite når likebehandlingen tar slutt og forskjellsbehandlingen begynner. Ifølge Universitetet i Oslo (UiO), som behandler min sak, er svaret; aldri. Deres behandling av min sak er likebehandling.

Etter mitt syn blir det en grov forenkling av saken. Det er ikke slik at så lenge du behandler alle likt, så blir det alltid rett. For en saksbehandler ser jeg absolutt hvorfor en slik praksis frister. Det blir derimot en trussel for rettssikkerheten.

Jeg har Tourette-syndrom, og har levd store deler av livet med udiagnostisert - og ubehandlet - OCD, generell angstlidelse og ADHD, som ofte er tilleggslidelser til Tourette. Dette gjorde meg alvorlig syk på videregående (heretter VGS), med karaktersnitt deretter.

Nå er jeg 32 år gammel, har endelig fått diagnosene jeg skulle fått da jeg var barn, og mottok for noen år siden behandling for OCD/generell angstlidelse.

I 2022 fullførte jeg en høyere fagskolegrad i frontend-utvikling. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning §2-4 gir dette meg generell studiekompetanse.

Tilrettelegging på eksamen

Felt for diskriminering: — Det virket ikke som om de brydde seg i det hele tatt

Ettersom helsen min er betydelig bedre i dag enn i 2006, så vises dette selvsagt også på karakterene. Med et mer representativt, og ikke minst rettferdig resultat, valgte jeg å søke på rettsvitenskap på UiT - Norges arktiske universitet til høsten, noe jeg har drømt om å studere siden jeg var rundt 20 år.

Med et greit snitt, samt alderspoeng og nordnorsk kvote var jeg forsiktig optimist. Jeg havner på 54,6 poeng - laveste som slapp inn på nordnorsk kvote i fjor høst var 47 poeng - et greit håp om å komme inn i år med andre ord.

Det håpet ble knust da jeg møtte Samordna opptak, deres rigide regelverk og saksbehandlere, her ved UiO. De vil kun vurdere meg etter karakterer fra VGS. Det vil si et snitt på rundt 3. De viser til lovverket og gjentar som et mantra at alle søknader må likebehandles og at de ikke kan gjøre unntak.

Jeg har formidlet til Universitetet i Oslo at deres valg om å vurdere meg etter karakterer fra VGS kan være brudd på norsk lov.

Utdanning er i forarbeidene til likestillings - og diskrimineringsloven nevnt som et område hvor forskjellsbehandling «lett vil bli inngripende».

Ved å nekte bruk av annet grunnlag stilles jeg i praksis opp imot friske mennesker som har fullført VGS. Dette faller på sin egen urimelighet, og følgene av denne praksisen er at jeg havner i en dårligere stilling enn andre, noe som fører til indirekte diskriminering av meg og flere andre grupper i samfunnet, og er således brudd på likestillings - og diskrimineringsloven §6.

Indirekte forskjellsbehandling er enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, jf. likestillings - og diskrimineringsloven §8.

En slik form for tankeløst lovverk og praksis som jeg har møtt minner om strukturell diskriminering. Loven virker å være utarbeidet uten så mye som et forsøk på å skjønne hvor skoen trykker for andre enn funksjonsfriske mennesker. Det er en fallitterklæring overfor syke som av ulike årsaker ikke klarte de tre årene på videregående, men som har klart seg bedre senere i livet.

Opptaksutvalget

Likestillingsombudet sier kjønnskvoter kan være i strid med lovverket

Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet kan det være vanskelig å bevise diskriminering fordi det eksisterer regler som skal veie opp for ulikheter. Den mest sentrale er særskilt vurdering.

Særskilt vurdering tar derimot kun høyde for at sykdom på det meste har påvirket et par karakterer. Man må altså for all del ikke være syk i mer enn ett eller to fag. En tilnærmet illusorisk regel altså. Syke mennesker tar ikke pause fra sykdom for å tilfredsstille et snevert lovverk.

Det er ikke et mål at vi med nedsatt funksjonsevne skal få urimelige fordeler i samfunnet foran funksjonsfriske, selv om det kan virke som at UiOs såkalte likebehandling er basert på denne teorien. Det handler om at jeg var alvorlig syk, og bør kunne forvente å få kjempe om plass på studiet under så like vilkår som mulig. Det oppnås ikke ved å vurdere alvorlig syke Endre fra VGS opp imot friske mennesker.

Saken får meg til å tenke på Grey’s lov, som sier at:
«Sufficiently advanced incompetence is indistinguishable from malice»

Enkelt oversatt betyr det at tilstrekkelig inkompetanse er umulig å skille fra ondskapsfullhet. Slike feil er for meg så åpenbare at lovgiver, og i denne saken Samordna opptak, ikke kan unnskyldes med at de ikke visste bedre. Det er tross alt deres ansvar, og deres jobb.

Øverste ansvar har likevel sittende ministre:
Likestillingsminister Anette Trettebergstuen,forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, justisminister Emilie Mehl, inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og statsminister Jonas Gahr Støre.