Tilrettelegging på eksamen

Felt for diskriminering:
— Det virket ikke som om de brydde seg i det hele tatt

Handelshøyskolen BI gjorde ikke nok for å legge til rette for at Benjamin kunne ta eksamen, konkluderer Diskrimineringsnemnda.

– Det hadde ikke gått å ta vanlig eksamen. Jeg satt og leste, men klarte ikke å huske. Jeg prøvde å notere, men det gikk ikke. Jeg sliter fortsatt med å huske ting, sier Benjamin.
– Det hadde ikke gått å ta vanlig eksamen. Jeg satt og leste, men klarte ikke å huske. Jeg prøvde å notere, men det gikk ikke. Jeg sliter fortsatt med å huske ting, sier Benjamin.
Publisert Oppdatert

Det var i januar 2020 at studenten Benjamin (23) ble syk. Alle legene han besøkte mente den kraftige forkjølelsen, feberen og dårlige formen var en vanlig influensa.

Det ble imidlertid verre og verre. En morgen han snakket med moren på telefonen, var han «helt borte». Hun skjønte ikke hva han sa, og kjørte han til sykehuset. Der satt han med en genser på hodet fordi han ikke orket lys.

Fakta

Dette sier loven

  • Likestillings- og diskrimineringslovens § 21 sier at «elever og studenter med funksjonsnedsettelse «har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.»
  • Tilretteleggingen må imidlertid ikke innebære en «uforholdsmessig byrde». Her legges særlig vekt på kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og effekten av tiltaket.

— Det føltes som om hodet skulle sprenge, sier Benjamin, som ikke ønsker å stå frem med fullt navn.

Det tok en stund før legene fant ut at han hadde fått hjernebetennelse.

Først halvannet år senere forsøkte han seg som fulltidsstudent igjen på Handelshøyskolen BI. Da hadde han blant annet vært tre måneder på Sunnaas sykehus.

Hadde problemer med hukommelse og språk

Men han hadde fortsatt problemer med hukommelse og språk som følge av sykdommen. Derfor søkte han om tilrettelagt eksamen. Han ba om å få ta eksamen som hjemmeeksamen eller få bruke notater eller hjelpemidler på skoleeksamen.

Han hadde uttalelser fra både logoped og lege om at han behov for dette, men fikk avslag.

— Det hadde ikke gått å ta vanlig eksamen. Jeg satt og leste, men klarte ikke å huske. Jeg prøvde å notere, men det gikk ikke. Jeg sliter fortsatt med å huske ting, sier han til Khrono.

BI begrunnet avslaget med at en slik tilrettelegging ville gitt han en vesentlig fordel i forhold til de andre studentene, som hadde vanlig skoleeksamen uten hjelpemidler. BI kunne tilby han blant annet forlenget tid, bruk av PC, hvilebenk, lese- og skrivehjelp og eksamen i et avskjermet rom. Men altså ikke hjemmeeksamen eller hjelpemidler.

Etter avslaget meldte han seg av alle eksamener, med unntak av en innleveringsoppgave.

— BI er en skole med veldig fin standard for A4-studenter. Men så fort du trenger ekstra hjelp, er det noe annet. Jeg fikk ikke hjelp i det hele tatt. Det virket ikke som om de brydde seg i det hele tatt, sier han.

BI: — Ville ikke vært faglig forsvarlig

Benjamin klaget BI inn for Diskrimineringsnemnda, med påstand om at høgskolen hadde diskriminert han på grunn av funksjonsnedsettelse.

I sitt svar avviser høgskolen dette. De mener det ikke ville vært faglig forsvarlig å innvilge søknaden om hjemmeeksamen eller tilgang til alle hjelpemidler på skoleeksamen.

Det «vil utvilsomt føre til en reduksjon av faglige krav», skriver de, og viser til at det stilles helt andre faglige krav til den type eksamen studenten søkte om.

«Det vil gi en klar særbehandling og ikke sikre likeverdighet – snarere en fordel overfor medstudenter.»

En innvilgelse hadde ført til at studentens besvarelser måtte vurderes på en annen måte enn de andre. Og de måtte også vurdert om de skulle lage egne eksamensoppgaver akkurat for denne studenten, anfører BI.

«Det vil potensielt medføre individuell sensurering, karakterbegrunnelse og klagesensurordning. I tillegg til å være uforholdsmessig byrdefullt og ressurskrevende, ville det kunne skape en presedens», skriver BI.

BI ble felt i Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda konkluderer imidlertid med at høgskolen diskriminerte studenten. Vedtaket kom i april i år, men er ikke omtalt i noen medier.

Men BI ble ikke felt fordi de avslo Benjamins søknad om hjelpemidler eller hjemmeeksamen.

Nemnda mener det ikke er tvil om at studenten har krav på individuell tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelsen. Men hva innebærer egentlig det?

Tilretteleggingen skal heller ikke stille studenten bedre enn medstudentene.

Men det BI har tilbudt fremstår for nemnda som en «standardliste» over tilrettelegging som generelt er vurdert som faglig forsvarlig, skriver de. Og disse tiltakene var ikke tilstrekkelige for å imøtekomme studentens behov.

«Slik nemnda vurderer det, har ikke B utdanningsinstitusjon gjort en individuell vurdering av As behov, for å vurdere om det er mulig å tilby ham annen tilrettelegging enn det som følger av ‘standardlisten’.»

Benjamin og BI er anonymiserte i vedtaket, og omtales bare som «A» og «B».

— Har ikke gjort vurdering av det enkelte fag

Nemnda er enig med BI i at Benjamin ville fått et fortrinn hvis han skulle fått hjemmeeksamener og hjelpemidler på alle eksamener resten av studieløpet. Men de mener også at hans henvendelse om tilrettelegging ikke kan tolkes så snevert.

Allerede desember 2020 tok han kontakt med BI for å sjekke muligheten for tilrettelegging. Eksamenskontoret svarte at BI følger opp de som har behov for «ekstra tilrettelegging.»

Fakta

Diskrimineringsnemnda

  • Et nøytralt, domstolslignende forvaltningsorgan som avgjør saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse.
  • Er underlagt Kulturdepartementet.
  • Er et alternativ til domstolsbehandling i diskriminering- og trakasseringssaker.
  • Nemnda har myndighet til å gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og i noen saker tilkjenne erstatning og oppreisning.

Nemnda skriver:

«Fra den dokumenterte dialogen mellom B utdanningsinstitusjon og A høsten 2021, kan ikke nemnda se at B utdanningsinstitusjon har gjort noen vurdering i det enkelte fag. B utdanningsinstitusjon har kun henvist til at A har fått tilbud om de ordinære tilretteleggingstiltakene, uten å gjøre en individuell og konkret vurdering av hva som er faglig forsvarlig tilrettelegging i det enkelte fag.»

— Ikke for ressurskrevende

De mener at det ikke kan anses som uforholdsmessig byrdefullt eller kostnadskrevende for BI å gjøre en konkret og individuell vurdering i det enkelte fag. BI er også en ressurssterk institusjon, minner de om.

«Dersom man etter en slik vurdering kommer til at eksamen i noen av fagene kan gjennomføres som skoleeksamen med hjelpemidler, eller på andre individuelt tilpassede måter, kan nemnda heller ikke se at dette er uforholdsmessig ressurskrevende å gjennomføre.»

Den enstemmige avgjørelsen lyder:

«Nemndas konklusjon er etter dette at B utdanningsinstitusjon har brutt plikten til individuell tilrettelegging av eksamen etter likestillings- og diskrimineringsloven § 21.»

Benjamin forteller at han etter avgjørelsen tok kontakt med BI og ba om et møte.

— De beklaget og sa at jeg skulle fått bedre oppfølging. Men når jeg spør hva de har å tilby, står de på det de har sagt. Jeg får kun forlenget tid og eget rom, sier han.

Slik svarer BI

Khrono har bedt om et intervju med en talsperson for BI, men får et skriftlig svar fra direktør for studiekvalitet Nicole Ebbing.

«BI tar vedtaket fra Diskrimineringsnemnda på største alvor og har iverksatt en rekke tiltak for å forbedre våre systemer slik at vi kan sikre at studenter som søker om tilrettelegging, og som ikke passer inn i de mest vanlige kategoriene, vil få tettere oppfølging. BI jobber kontinuerlig med å finne løsninger for tilrettelegging som sikrer faglig kvalitet og samtidig oppfyller lovens krav om tilrettelegging», skriver hun.

Hun konstaterer at Diskrimineringsnemnda er enig i at studenten ville fått et fortrinn hvis han hadde fått hjemmeeksamen eller hjelpemidler resten av studieløpet.

«BI har forsøkt å imøtekomme studentens ønske om tilrettelegging fremover, men vi har så langt ikke klart å finne en løsning for tilrettelegging som kan fungere for studenten og også være i samsvar med faglige krav», skriver hun.

Blir bedre

Det går stadig bedre med Benjamin. Men han sier han er ganske forbannet på BI.

— Det er en dyr skole, og jeg har tatt opp mye lån for å gå der, sier Benjamin, som har også har krevd tilbakebetalt skolepenger fra høyskolen.

Korttidshukommelsen hans blir bedre, og denne høsten starter han på en ny utdanning på en annen utdanningsinstitusjon.

Powered by Labrador CMS