Jeg håper vi ser tiltak for å ta vare på studentene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lørdag kveld kom beskjeden om at regjeringen ber studenter holde seg hjemme etter julefeiringen en stund til, grunnet smittetrykket.

Beskjeden kom i går, fordi mange studenter drar tilbake til studiestedet i dag, søndag. Beskjeden kom via media en lørdag kveld, for å stoppe reiser søndagen.

Studenter flest har selvsagt kjøpt returbillett allerede, og har ikke økonomi til å kjøpe enda en billett på et senere tidspunkt. Det er forøvrig heller ikke lett å studere hjemmefra hvis man har lærebøker og studiemateriale i en annen by. Og så er det selvsagt ikke bare studenter som reiser.

Studenter er en gruppe som har måttet tåle mye kritikk, og følt pandemien på kroppen. Økte smittetall fikk studentene skylden for, og før jul kom enkelte kommuner med særlige regler for studenter som skulle reise.

7 av 10 studenter trenger inntekt fra deltidsjobb. Studenter som permitteres får ikke tilgang på velferdsordninger som dagpenger. Da går budsjettet massivt i minus hver eneste måned.

Studenter har tilbrakt månedsvis alene på 10 kvadrat. Der skal de sove, spise, trene, studere og leve. En ganske annerledes hjemmekontor-situasjon enn de fleste.

Gjennom hele pandemien har studentene som gruppe blitt trukket frem. Vi er mange, vi er for det meste unge, og fadderuken finnes. Når kommuner, media og folk i kommentarfelt konsekvent peker på studenter som en økt smitterisiko og når det kan innføres spesialtiltak mot studenter fra ulike myndighetsnivå, da er vi på vei i en retning vi ikke bør.

Studenter skal selvsagt følge de smittevernreglene som gjelder alle andre. Det er bare nettopp det, «gjelder alle andre», ikke spesifikt studenter. Smittevernreglene gjelder alle, og pandemien påvirker alle. Likevel trekkes studenter særskilt frem som en enkelt gruppe gang etter gang.

les også

Rektorer sterkt kritiske til regjeringens informasjon

Jeg frykter konsekvensen av summen av dette. Jeg frykter vi får skyhøye frafallstall, en generasjon med svært stor gjeld, og en gruppe som mister troen på at velferdssamfunnet skal ta vare på dem i en krisetid. Og en ensom generasjon. For ikke å snakke om en generasjon med store psykiske helseutfordringer - der er vi allerede på vei.

Løsningen er tiltak for studentene. Behandle studenter som resten av samfunnet. Permitterte studenter bør få de rettighetene andre permitterte har. Gi studentene de rammevilkårene de trenger for at studiene kan fullføres, det tjener samfunnet på. Fysisk tilstedeværelse på campus innenfor smittevernreglene og sosiale aktiviteter bør prioriteres.

Det er fortsatt mulighet til ikke å miste denne generasjonen. Jeg håper vi ser tiltak for å ta vare på studentene. Jeg håper universitetene og høgskolene tar ansvar for sine studenter, og jeg håper at vi ikke lar den yngre generasjonen ta regningen for det som bør være et kollektivt ansvar.

Ansvaret ligger hos regjeringen.

(Innlegget er først publisert på Facebook)