En meget stor del av innovasjonene ved MatNat skjer i forskningsprosjekter og særlig i forskningsprosjekter i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig sektor. , skriver Morten Dæhlen. Bildet er fra NTNU. Foto: David Engmo
En meget stor del av innovasjonene ved MatNat skjer i forskningsprosjekter og særlig i forskningsprosjekter i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig sektor. , skriver Morten Dæhlen. Bildet er fra NTNU. Foto: David Engmo

Jeg er rimelig sikker på at vi vil være stolte av innovasjoner som oppstår også i årene framover

Folkeopplysning. Innovasjon er noe universitetet ikke kan gjøre alene, skriver dekan Morten Dæhlen.

Publisert   Sist oppdatert

Akkurat nå, primært i Khrono, foregår det en debatt om innovasjon fra universitetene og TTO-ordningen i Norge. Slik debatten fremstår kan det være på sin plass å forklare hvordan vi arbeider med innovasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order «innovare», som betyr fornye eller å lage noe som er nytt.
Morten Dæhlen
Dekan, UiO

Gjennom utsagnet «Norske universiteter har «outsourcet» sin innovasjon til Technology Transfer Offices (TTO)» skapes det et inntrykk at universitetene selv ikke arbeider med innovasjon. Mange vet bedre. Det er imidlertid ikke opplagt at alle som leser dette tabloide utsagnet har den rette kunnskapen om hva som egentlig foregår innen innovasjon ved universitetene.

Jeg har derfor funnet det riktig å gi en liten forklaring på hvordan vi arbeider med innovasjon ved Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) ved Universitetet i Oslo (UiO). Jeg tror det vil fremkomme ganske klart at vi ikke har «outsourcet» vårt innovasjonsarbeid til vårt TTO. Vi har imidlertid et godt samarbeid med vårt TTO som for tiden er under evaluering av eksterne eksperter.

Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order «innovare», som betyr fornye eller å lage noe som er nytt. I motsetning til forskning, som kortfattet kan beskrives som systematisk og åpen utvikling av ny kunnskap, knyttes gjerne begrepet innovasjon til utvikling av nye produkter, løsninger og tjenester i næringslivet eller offentlig sektor. Begrepet innovasjon har vanligvis en merkantil merkelapp, men innovasjoner oppstår også i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle, f.eks. sosiale innovasjoner. I det merkantile området betraktes kommersialisering som en del av innovasjonsprosessen.

Innovasjon er komplisert og våre aktiviteter rettet mot innovasjon kan deles opp på mange måter. Jeg har her valgt å beskrive vårt arbeid under fire overskrifter;

  1. Bevisstgjøring av den grunnleggende langsiktige forsknings rolle i innovasjon og nyskaping
  2. Innovasjon i utdanning, i studentmassen og blant nyutdannede kandidater
  3. Innovasjon i forskning(sprosjekter)
  4. Generering/stimulering, forvaltning og utvikling av innovative idéer fra forskning og utdanning

Forskning og utdanning er universitetets to store oppgaver. Formidling og innovasjon er også viktig. Alt dette henger sammen, men det er viktig å understreke at innovasjon er noe et universitet ikke kan gjøre alene. Vi gjør ganske mye selv, men vi er også på konstant leting etter partnere som kan hjelpe oss med innovasjon, dvs. ta den kunnskapen vi produserer i bruk til beste for samfunnsutviklingen. Disse hjelperne finner vi blant våre mange partnere i næringsliv, offentlig sektor, næringsklynger, inkubatorer, investorer, mm.

1. Bevisstgjøring av den grunnleggende langsiktige forsknings rolle i innovasjon og nyskaping: Historien er full av eksempler der grunnleggende langsiktig forskning har bidratt sterkt til store og små innovasjoner i samfunnet. Flere store innovasjoner har kommet ut av Universitetet i Oslo de siste årene. Jeg skal nøye meg med å nevne to av disse, nemlig programvaren utviklet i Health Information System Programme (HISP) som i dag har et nedslagsfelt som dekker 2,3 milliarder mennesker og Tjenester for Sensitive Data (TSD) som på kort tid har utviklet seg til en sterk løsning for forvaltning og bruk av sensitive data langt utover håndtering av forskningsdata.

Bevisstgjøring må skje hele tiden, og ved MN har vi arbeidet mye med dette, bl.a. i utviklingen av vår ferske strategi «Kunnskapsutvikling for en verden i endring». Under seksjonen «kunnskap i bruk» i denne strategien kan du lese mer om dette.

En annen og viktig del av bevisstgjøringsprosessen er å arrangere og delta på møter og seminarer med aktører fra arbeidslivet. Vi har og deltar på et stort antall slike møter og seminarer i løpet av året. Et aktuelt eksempel er «Industry Science Meetup at the University of Oslo» som UiO:Energi arrangere sammen med klyngen Energy Valley denne uken. Andre eksempler er den populære Innovasjonskonferansen som neste år setter sosial innovasjon på dagsorden og «data science day» som i høst ble arrangert for tredje gang med meget stort oppmøte fra norsk næringsliv. Det var det man kaller «stinn brakke» i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern.

2. Innovasjon i utdanning, i studentmassen og blant nyutdannede kandidater: En stor del av innovasjonene basert på kunnskapsutviklingen ved verdens universiteter synes å komme fra studenter eller blant nyutdannede kandidater fra disse universitetene. Vi har derfor vektlagt å tilby skolering i innovasjon og entreprenørskap til studenter og sørge for at studenter på alle nivåer eksponeres for forskning gjennom studiet.

Dette er en bevisst satsing for å oppnå økt innovasjon, både direkte og indirekte, fra forskning. I dette bildet er samhandling med inkubatorer som StartupLab og Aleap svært viktig. Vi har også eksempler på at studenter og nyutdannede kandidater vender tilbake til sitt fagmiljø og samarbeider med våre forskere i videre utvikling av sine idéer. Vi har ikke funnet effektive måter å måle dette på, men vi har klare indikasjoner på at mye innovasjon og nyskaping fra forskning skjer blant studenter og nyutdannede kandidater.

3. Innovasjon i forskning(sprosjekter): En meget stor del av innovasjonene ved MN skjer i forskningsprosjekter og særlig i forskningsprosjekter i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig sektor. I disse prosjektene bidrar forskere inn i innovasjoner, mens resultatene av dette arbeidet enten kommersialiseres eller på en passende måte utnyttes av partnerne i prosjektet.

For oss, som har bygget opp en relativt stor portefølje av samarbeidspartnere i næringsliv og offentlig sektor, utgjør dette en relativt stor andel av vårt bidrag til innovasjoner i samfunnet. Noen av våre forskere samarbeider også direkte inn i næringsklynger og inkubatorer. Vi har et særlig tett samarbeid med StartupLab. Sikring av rettigheter er en viktig del av dette innovasjonsarbeidet, men det er også en svært krevende del. Her har vårt TTO en særlig viktig rolle.

Vi er fortsatt stolte av Kristian Birkeland og hans oppfinnelser som var viktig da Yara (dengang Norsk Hydro) ble etablert i 1905. Vi er fortsatt stolte av den gjengen fra Universitetet i Oslo som deltok i etableringen av Oslonett - alle nettselskapers mor! Vi er fortsatt stolte av forskerne og forskningsresultatene som skapte Algeta (nå Bauer). Vi er stolte av den jevne strømmen med store og små innovasjoner som er skapt med utgangspunkt i forskningsresultater fra Universitetet i Oslo. Jeg er også rimelig sikker på at vi kommer til å være stolte av mange innovasjoner som oppstår i årene kommer.

4. Generering/stimulering, forvaltning og utvikling av innovative idéer fra forskning og utdanning: På dette området finnes det mange tiltak, både innenfor og utenfor universitetet. Vi har tiltak rettet mot både studenter og ansatte. Et eksempel er at vi har bevilget ressurser til anslagvis 30 PhD-kandidater for at disse skal kunne arbeide systematisk med innovasjon og nyskaping parallelt med sitt doktorgradsarbeid. Et annet eksempel er at vi innenfor gitte emner i utdanningen utfordrer studentene til å ta idéer (fra forskning) frem til holdbare forretningsplaner. I dette arbeidet bruker vi også tidligere gründere og entreprenører som lærere og veiledere.

Innlegget er først publisert i Titan